Jemen: Et år etter nobelprisen er kvinner ennå usynliggjort

Det er litt over et år siden Nobels Fredspris ble utdelt til den jemenittiske journalisten og menneskerettighetsforkjemperen Tawakkul Karman. En velfortjent pris mye på grunn av at Karman er en meget atypisk jemenittiske kvinne, som både er meget synlig i offentligheten, og har en ektemann og familie som støtter henne fullt ut. Jeg skrev for et år siden et innlegg om Tawakkul Karman, som fortsatt er et av de mest leste her på bloggen, hvor jeg forsøkte å beskrive denne modige og bemerkelsesverdige kvinnen fra Jemen. I forrige uke ble det trykket en meget ærlig reportasje i nettavisen The Daily Beast tittulert After the Arab Spring, Yemen’s Women Are Left Behind. Det er en reportasje som bør leses og jeg tenkte å diskutere noe av innholdet som blir presentert der, spesielt med tanke på at det i dag er to år siden Den arabiske våren "offisielt" startet ved at Mohamed Bouazizi satte fyr på seg selv. 

The Daily Beast har tatt turen til Al-Hudaydah som ligger på vestkysten i Jemen i tilllegg til at de besøker noen småsteder i områdene rundt. Vi blir kjent med Aisha, 12 år, som nettopp har blitt gift med en 30 år gammel slektning og som har traumer etter en bryllupsnatt hun ikke har gode minner fra. I teorien er ekteskap ulovlig for kvinner under 17 år i Jemen, men reglene blir ikke håndhevet. Jeg har tidligere skrevet om dette med barneekteskap i Jemen og hvor mye dette ødelegger for hele samfunnet på lang sikt ved kvinner ikke får muligheten til å utdanne seg. Historien om Aisha bare bekrefter dette. Moren til Aisha, som selv ble giftet bort da hun var kun ni år gammel, var forkjemperen for giftemålet.  I et land som Jemen hvor folk på landsbygden ikke kjenner annet enn tradisjoner så blir gale valg gjentatt generasjon etter generasjon.

Situasjonen for kvinner i Jemen har dessverre ikke bedret seg de siste årene, selv med økt oppmerksomhet rundt landet som feks. Nobels Fredspris. 

According to the World Economic Forum, Yemen consistently ranks at the bottom in the global gender gap in terms of access to education, health, economic opportunities, and decision making. A quarter of the women between the ages of 15 and 49 are severely malnourished, and girls, who are seen as an economic burden, are often married off early. There is no law specifying the age of marriage in Yemen, and more than one in two girls have been married off by the time they turn 18. In addition to denying them an education, these early marriages keep girls and women away from the rest of society, stuck in mud huts, out of sight of any men but their husbands. More than 80 percent of Yemeni women are illiterate, and less than 20 percent work outside the home, according to the antipoverty organization Oxfam.

Det er en ekteskapslov i Jemen, sitatet ovenfor tar feil der, men som nevnt så blir den ikke håndhevet. I et fattig land som Jemen er kvinner, dessverre, ofte en byrde som familien må kvitte seg med slik at man ikke trenger å forsørge dem mer. Dermed blir jenter, ofte med en gang de får mensen, giftet bort. Da slipper man å forsørge dem og i tillegg får familiene ofte penger i retur. Jentene, som ofte ikke har lært hva sex er før giftemålet, må følge sine ektemenns ønsker siden de nå er å betrakte som mannens eiendom. Ofte blir de gravide uten å riktig vite hvordan og det finnes få jordmødre til å hjelpe. Prosentvis er barnedødeligheten og mødre som dør under fødselen skyhøyt sammenlignet med de fleste andre land. 

I fjor steg håpet blant mange av Jemens kvinner i kampen under opprøret mot Saleh og myndighetene. Kvinnene var instrumentelle i kampen for frihet og kampen mot Saleh, og Tawakkul Karman ble symbolet på den sterke jemenittiske kvinnens kamp for rettigheter. Saleh forsvant og situasjonen normaliserte seg, og dermed ble kvinnene igjen satt på sidelinjen. Mye av grunnen er nok menn i maktposisjoner som ikke har jobbet for å fremme kvinner stilling og rettigheter, men den største faktoren er dessverre fattigdom. Det er få som har mulighet til å kjempe for sine rettigheter når man ikke har vann, mat eller penger. 

Velger man å gjøre opprør, enten mot staten eller mot sin voldelige ektemann, da risikerer man å havne i fengsel. Som kvinne i Jemen har man ingen rettsikkerhet siden kvinnen betraktes som mannens eiendom. The Daily Beast har i samme artikkel møtt en av disse kvinnene, nå fengslet for mord på sin ektemann. Det finnes blant annet en bildekarrusell her som er verdt å kikke på. Det er i det hele trist å lese hvordan kvinner, grunnet fattigdom, tradisjon og religion, mister sine helt grunnleggende rettigheter. Så lenge kvinner er en økonomisk og familiær byrde, så vil nok dette bare fortsette. Om det finnes muligheter for å gi disse jentene en utdannelse og familiene en økonomisk gevinst (både kortsiktig og langsiktig) om de fikk denne muligheten, så ville Jemen gradvis endret seg i positiv retning. Problemet er at jeg personlig ikke greier å se helt hva som kan føre til en slik utvikling i det fattigste landet i den arabiske verden. Det gjør meg ikke optimistisk for fremtiden. 

Saudi-Arabia: Uutdannete menn nekter kvinner med utdannelse å jobbe

I dagens Washington Post er det skrevet en meget interessant artikkel om kvinners stilling i Saudi-Arabia som fortjener oppmerksomhet. I artikkelen Saudi Arabia struggles to employ its most-educated women pekes det på at det i dag utdannes flere kvinner enn noen gang, uten at de får jobb. Dette er noe som er blitt mer synlig de siste årene og er et problem som bare vil vokse. 

Arbeidsledigheten blant saudiske kvinner som ønsker å arbeide er 34 prosent. Her må det understrekes at dette er kun blant dem som ønsker å arbeide og som leter etter jobb. Arbeidsledigheten i det hele er nok mye høyere. Av de som er arbeidsledige i Saudi og som får støtte fra staten, så er 86 prosent av dem kvinner. 40 % av disse igjen har utdannelse fra høyere utdanningsinstitusjoner. 

Det er hovedsaklig under Kong Abdullah at denne eksplosjonen i kvinner som tar utdanning har funnet sted. Abdullah har hatt utdanning som en av sine fanesaker og da spesielt for kvinner. De siste ti årene har det samlede antallet universiteter i Saudi doblet seg fra 16 til 33. I tillegg åpnet Abdullah i fjor vår verdens største kvinnelige universitet, Princess Nora Universitetet, som har plass til hele 60,000 kvinnelig studenter. (En bekjent av meg var på åpningen og Abdullah ble behandlet som en Justin Beiber av kvinnene tilstede utenfor. Ironisk nok var det kun menn tilstede under selve åpningen, selv om universitetet kun er for kvinner.)

Det er også opprettet en stipendordning for saudiere som vil studere i utlandet og i dag er det rundt 145,00 saudiere (40 000 av dem er kvinner) som studerer i utlandet. Men jobb til de som kommer hjem er det få av, spesielt for kvinner. 

Job prospects for women are complicated by the kingdom’s severely restrictive religious culture. Under Saudi Arabia’s austere interpretation of Islam, it is considered a violation of God’s will for unrelated men and women to mingle. The most devout Saudi men find it dishonorable for others to even know the name of their wife or mother. They oppose women working or leaving their homes unaccompanied by a male relative. They believe it is an Islamic duty to honor women and protect families by having women stay at home and not be distracted by outside employment.

“Women are like pearls,” said one Saudi man. “We must protect them.”

Sitatet over er ganske symptomatisk. For mens Kongen og kongefamilien har full kontroll over landets politikk, så må de holde det religiøse maktapparatet i sjakk, og måten de gjør det på er å gi dem rett til å styre den sosiale arena. Eller kvinner som det også heter. Det betyr at det ikke skal foregå mingling mellom kjønnene noe sted. På Princess Nora Universitetet så underviser menn over videolink, hvor studentene kan se foreleseren, mens foreleseren ikke kan se de kvinnelige studentene. Det finnes noen menn på universitetet, de som vedlikeholder, fikser og ordner, men de er gjestearbeidere og regnes derfor ikke som "menn" og det er derfor ikke så farlig om de mingler med kvinnene. Men det er laget underjordiske vedlikeholds-ganger under universitetsområdet som disse "mennene" skal bruke, slik at de mingler så lite som mulig.

Kvinner kan bare arbeide i jobber hvor det ikke er fare for at de møter menn de ikke er i familie med. Det gjør jobbmarkedet ganske snevert. Dermed sitter masse kvinner med meget god utdanning uten jobb,  fordi noen uutdannete religiøse autoriteter er maktsyke. Men problemet stikker også dypere. Arbeidsminister i Saudi-Arabia Abdel Fakeih er intervjuet i saken og gir et inntrykk av at det ikke er så viktig at kvinner jobber, for de skal jo uansett tas vare på og beskyttes av menn. Individuell frihet og slikt, nei det har vi ikke hørt om:

Fakeih noted that some women don’t have a “sense of urgency” to work, because under Islamic sharia law, men are required to be financially responsible for women. Even if a woman earns far more money than her husband, he is required to pay for her needs, Fakeih said.“She can decide not to spend any of her money,” he said. “She can just keep her money to go to Hawaii or something. That’s the law.”

Om noen lurte. Kvinner trenger tillatelse fra sin mannlige verge for å få lov til å reise og til å opprette bankkonto.

Problemet rundt utdanning og kvinner blir også belyst i en saudisk blogg, Saudi Jeans, som skriver om når David Cameron besøkte Saudi-Arabia i forrige uke. Da besøkte han en kvinnelig privatskole og hilset på elevene, og kunne dermed reise hjem og si at han jobbet for kvinners rettigheter. På den andre siden så ble det opprør i det religiøse miljøet fordi denne "hvite kristne hedningen" av en statsminister både håndhilset og så ansiktene til disse jentene. 

Det som virkelig er problemet er maktkampen mellom staten og de konservative religiøse. Den eneste sfæren de konservative ennå har makt er på den sosiale arena og den makten vil de ikke gi fra seg. Og de bruker en hver anledning til å hyle høyt. Et eksempel var da en tysk professor, kvinnelig selvfølgelig, gikk inn i feil klasserom og underviste gutter, på et universitet i Dammam. Det skal, i følge konservative stemmer selvfølgelig, ført til oppstand blant guttene som løp til rektor og ba han fjerne henne fra klasserommet. Hjelp en kvinne med kunnskaper som lærer oss noe! Ahmed Al Ohmran, som driver Saudi Jeans, konkluderer:

This is one of these these issues that is a non-issue, really. But then again, it is the kind of thing that conservatives enjoy the most: an issue that involves women, especially one where they don’t have to worry about a direct confrontation with the government. In the end, it is the control of the social arena that they seek the most. As long as they don’t choose to challenge the government, the government would gladly let them have it.

About these ads

Saudi Arabia: Du skulle bare vist hva de lærer på skolen

En kort post i dag om utdanningssystemet i Saudi-Arabia. En av de mest fremtredende saudiske samfunnsdebattantene (og i tillegg kvinne) Eman Al Nafjan (@Saudiwoman) har skrevet en informativ og interessant artikkel i Foreign Policy om skolesystemet og pensum i Saudi Arabia.

Hun har selv jobbet litt på skole og forteller at jobben hennes da ikke var å være lærer, men å passe på at jentene dekket seg skikkelig til. Denne praksisen er også hennes hovedbudskap, den sterke stilling Islam (konservativ islam)har i skolen og i pensumbøkene. Ennå står det i flere bøker til førsteklassinger at de ikke skal hilse på "vantro", mens 10 klassinger blir stadig "informert" om at vesten er en trussel mot Islam.

Nafjan peker også på faktumet at det religiøse establishmentet har utdanningsmakten og at det er lite som kan gjøres fra kongefamilien sin side. Selv etter 11 september, hvor fokuset på det saudiske skolesystemet var sterkt, så har lite egentlig skjedd. Det har blitt gjennomført flere reformer, men ennå finnes det pensumbøker som ikke holder mål. Jeg anbefaler å lese Eman sin artikkel om du ønsker mer informasjon.

Det store problemet med det saudiske utdanningsystemet er at elevene i stor grad bare lærer om Islam og lite annet. Dermed blir de lite skikket til å møte arbeidslivet og det er en enorm mangel på kvalifisert arbeidskraft i Saudi. Det er en av grunnen til den enorme importen av arbeidskraft. Av denne grunn (altså islamfokuset i utdanningen) sendes over 100 000 saudiere til vesten for å ta utdannelse der (hvor alt blir dekket av staten), hovedsaklig i England, USA og Canada. Dette er de samme studentene som tidligere har blitt lært å ikke hilse på vantro og frykte vesten. Rart de blir forvirret? Spådommen er at det er disse studentene som en gang vil gjøre opprør, men tiden vil vise.

Jeg husker vi også kikket på dette med utdanningssystemet når jeg var i Saudi. Det som viste seg var at det var skjedd en god del "forbedring" i lærebøkene, men mye gjenstod. Det som ikke pekes på av Eman i stor grad er læreren sin betydning. Det viste seg at hadde barnene en gjennomtenkt og klok lærer, så hadde lærebøkene liten betydning, uansett hvor graverende innholdet var. Men var læreren en konservativ, unyansert og radikalisert person, så kunne det virkelig påvirke. Derfor er det ikke så enkelt som å forandre lærebøkene, om man ikke forandrer holdningen til de som lærer bort det som står i bøkene. Saudi Arabia har med andre ord en enorm jobb foran seg med å reformere utdanningsystemet. Foreløpig får de religiøse styre denne sfæren nesten som de vil, men forhåpentligvis så vil det endre seg med tiden. For uten utdannede innbyggere så vil Saudi kollapse om noen generasjoner.

Og helt til slutt noe helt annet.

Robert Lacey, som har skrevet den fantastiske boken "inside the kingdom" (hvor han blant annet beskriver tiden hvor Osama bin Laden var Saudi sin Tore Andre Flo) har laget en liten video-snutt om hva man må tenke på om man reiser til Saudi. Gode råd å følge.