Jemen: En revolusjon for revolusjonen?

The military restructuring doesn't solve Yemen's infighting. Rather, it could exacerbate it at a time when the country has more pressing issues. Within this military reshuffle are the seeds of years of future conflicts. 

The central problem with Yemen today is that it is a highly fragmented and divided country, with no national leadership that can unite a majority of the population around a vision or program for the future.

 As the US continues to hold workshops to educate Yemenis in the capital on the rule of law — through its right hand USAID — it is killing them outside the law through its left hand, the drones strikes.

For en uke siden kom det spennende nyheter ut fra Jemen. President Hadi hadde utstedt ordre om at deler av den jemenittiske hæren skulle omorganiseres og denne gangen var det storfiskene som skulle trekkes ut av vannet. Den siste uken har ulike aktører med innsikt i Jemens indre anliggende spådd hva dette vil bety for landet fremover. Den eneste enigheten som eksisterer er at det ikke er mulig å spå. Opp i alt dette så har amerikanerne gjenopptatt sine drone-angrep på jemenittiske borgere. Det gjør ikke situasjonen enklere for de som jobber for en nasjonal forsoning av det jemenittiske folk.

Nyheten om omstruktureringen sprakk for en uke siden og det er den dristigste manøveren til president Hadi så langt. Det har lenge vært et krav om at Saleh og hans familie må fjernes fra maktposisjoner, spesielt militæret, og det var nettopp det Hadi tok mot av seg til å gjøre. Ali Abdullah Saleh er for tiden i Saudi-Arabia for medisinsk behandling og da tok Hadi affære. Ahmed Saleh, potensiell presidentkandidat og sønnen til Ali Abdullah Saleh ble fratatt vervet som sjef for Den republikanske garde. Garden ble oppløst og innlemmet i en ny militærenhet, mens Ahmed ble utnevnt til jemenittisk ambassadør i FAE. Nevøene til Saleh, Ammar Mohammad (Leder av National Security Bureau) og Tariq Mohammad (sjef for The Presidential Guard) ble henholdsvis militær attaché til Etiopia og Tyskland. Han sendte med andre ord hele Saleh-familien ut av landet. Under opptøyene i 2011 kjempet Saleh-familien mot general Mohsen Al-Ahmer. Mohsen Al-Ahmer ble også fjernet fra sin posisjon som sjef for «The First Armoured Division» og oppnevnt som militær rådgiver til president Hadi. Mohsen mistet sin hær (hæren ble oppløst og deres hovedkvarter skal gjøres om til en nasjonal park tro det eller ei) men fikk mulighet til å påvirke President Hadi i den retning han ønsker. Dette trekket viser at Saleh-familien fikk en større smekk over fingrene enn det Mohsnn gjorde. Men hva betyr det for Jemen?

En klar konsekvens av dette er at teltleirene i Change Square og andre steder i Sana’a nå blir rigget ned. I følge Washington Post har ungdomsgrupperingene som har styrt mye av demonstrasjonene de siste årene uttalt at de pakker sammen siden målene med protestene nå er innfridd. Men de advarer også om at de vil komme tilbake om det er nødvendig. Hovedgrunnen er ikke de militære omstruktureringene, men ønsket om å fokusere på den nasjonale dialogen som nå foregår. En dialog Raymond Lidal har rapportert fyldig om tidligere.(Du får også fyldig informasjon om maktkampen mellom Mohsen, Saleh og Al-Ahmer klanen i det innlegget om du vil vite mer). Dermed er Jemen et steg videre på veien mot en mer stabil stat sier mange. Er det så enkelt?

Er det så enkelt?

I etterkant av de militære omstruktureringene så er det mange som har vært ute å ytret seg. Human Right Watch har på den ene side applaudert omstruktureringene, spesielt det at både Saleh-familien og Mohsen er fjernet fra sine stillinger. På den andre siden har de sterkt kritisert at Saleh-familien får diplomatstillinger i utlandet (diplomatisk immunitet) og ikke kan tiltales for brudd på folkeretten under opprøret i 2011, mens Mohsen blir promotert til en høyere militær stilling. International Crisis Group peker på mye av det samme som HRW, men er litt grundigere i sin analyse. De peker på at selv om Hadi har vingeklippet Saleh-familien, så kan det ha medført at Mohsen (selv om han mistet sin hær) har kommet styrket ut av denne omorganiseringen. Mohsen er forhatt både av Houthiene i nord og separatistene i sør, og en styrket Mohsen i statsapparatet er ikke godt nytt for den nasjonale dialogen som foregår. Det er som ICG påpeker like viktig å få Mohsen ut av maktposisjoner om det skal være noe håp for at Den nasjonale dialogen skal ha mulighet for å lykkes. 

 Hva er konsekvensene?

Det er ikke lett å se hvilken betydning denne omstruktureringen vil ha å si for Jemen fremover. I løpet av uken har det kommet to meget interessante analyser fra eksperter på området, Bernhard Haykel og Sama’a Al Hamdani. De er uenige på noen punkter, men begge peker på en del faktorer som er viktige å ta med i beregningen. Haykel starter sin artikkel med å påstå at omstruktureringen effektiv har gjort slutt på Saleh sin innflytelse i jemenittisk politikk og at Mohsen er strippet for makt. Den uttalelsen har han fått mye kritikk for, for Saleh er uten tvil en faktor å regne med selv om familien har mistet grepet på militæret. Men ser man vekk fra den ubalanserte introduksjonen så er han dyktig. I følge Haykel er Al-Ahmer klanen styrket etter omorganiseringen noe som fører til at Al-Islah trer frem som en enda viktigere maktfaktor i Jemen. Partiet som ble startet av Abdullah al-Ahmer, faren til de nåværende lederne av Al-Ahmer klanen, er også sterkt knyttet til Ali Mohsen. Islah er et islamsk/stamme parti som har blitt beskyldt for å kuppe revolusjonen fra ungdommene gjennom blant Hamid Al-Ahmer en rik forretningsmann som trolig stiller til presidentvalget i 2014/2016/om det blir avholdt. 

Som Raymond Lidal tidligere har påpekt er Den nasjonale dialogen allerede i problemer. Om det i tillegg vil bli slik at Islah vil styrke seg i etterkant av omstruktureringene så vil det kun skade denne dialogen. Islah er forhatt både i nord blant houthiene (Islah er sunni, Houthi er Shia/Zaydi) og i sør blant separatistene. Haykel fortsetter: 

The central problem with Yemen today is that it is a highly fragmented and divided country, with no national leadership that can unite a majority of the population around a vision or program for the future. (…). In other words, a new political structure has to be devised for Yemen, one that breaks with the corrupt and brutal leaders of the past and that also grants Yemenis a measure of local autonomy.

Haykel er forsiktig optimist selv om han ser alle problemene Jemen har foran seg. En som ikke er like optimistisk er al Hamdani. I sitt innlegg i avisen The National peker hun på at omstruktureringen kan føre til mer uro, ikke mindre som mange håper på. Hamdani er enig med Haykel i at Islah styrker seg etter Hadi sine ordre, og understreker at det betyr at Islah (sammen med Mohsen) i praksis nå kontrollerer halve det jemenittiske militæret. Hadi, som opprinnelig er fra Sør-Jemen, kontrollerer i praksis den andre halvdelen etter hans omstruktureringer. Hamdani er redd for at denne klare delingen av innflytelse i militæret mellom Islah og Hadi (og hans allierte) vil kunne føre til krig om dere interesser kommer i konflikt. Det kan føre til at militæret begynner å kjempe mot seg selv, men da også drar med seg resten av landet i en kamp nord mot sør. De store taperne da vil da bli separatistene i sør:

The two dominating powers of the military, Gen Mohsen and Islah on the one hand and Mr Hadi's forces on the other, could easily result in a typical north-south regional schism. Ultimately, the lives of separatists will be in danger. The military will always support the home region of the president, Abyan, and Islahis will not hesitate to involve their militias and their hold on the military to gain control over southern territories.

Hamdani avslutter mye mer pessimistisk enn Haykel: 

The military restructuring doesn't solve Yemen's infighting. Rather, it could exacerbate it at a time when the country has more pressing issues. Within this military reshuffle are the seeds of years of future conflicts.

Droner, AQAP og USA 

Et siste poeng til slutt. Midt oppe i denne nasjonale uroen og maktkamper mellom ulike fraksjoner i hovedstaden, Sør-Jemen, Houthiene og stammer, så finner man også de militante islamistene ofte under Al Qaida flakket. USA har tatt mål at seg til å hjelpe Jemen gjennom den nasjonale dialogen og er blitt en nær alliert av president Hadi. Derfor får de også lov til å sende droner inn over jemenittiske luftrom for å «ta ut» terrorister. Jeg har tidligere skrevet mye om problemene, både moralsk og rettslig, rundt denne dronepraksisen som fører til mye sinne i Jemen og på bakken. I et leserinnlegg på Al-Monitor forteller Farea Al-Muslimi om da hans landsby ble angrepet av droner for et par dager siden. Om det han forteller har sannhet i seg, så er det bare et nytt eksempel på en praksis fra USA som både er moralsk forkastelig, men kanskje viktigere synes å bryte med grunnleggende rettigheter. Hammed al-Radmi, en antatt mellomleder i Al-Qaida skal ha bosatt seg i Wessab, I Dhammar-provinsen, uten at noen av innbyggerne viste om hans påståtte tilknytning. Han ble drept i et drone-angrep rettet mot hans hus og bil. Det som provoserer Al-Muslimi er ikke at USA går etter påstått terrorister, men at de kun er ute etter å drepe. Al-Radmi kunne lett blitt arrestert, tatt med inn til avhør og blitt stilt for en rett, men som mange ganger før så velger USA å sende droner mot han og hans familie. Noe som ofte fører til at sivile mister livet. 

Denne praksisen begynner å provosere så mange i Jemen at den kan vise seg å være kontraproduktiv. 

As the US continues to hold workshops to educate Yemenis in the capital on the rule of law — through its right hand USAID — it is killing them outside the law through its left hand, the drone strikes.

For hver drone du slipper på en terrorist, så dukker det opp to nye. Om dette blir en virkelighet så er ikke  det et godt tegn for Jemen, USA eller regionen.

Saudi-Arabia og USA: Når uavhengige medier blir statens beste venn.

I juli 2011 hadde den britiske avisen The Times en stor avsløring i sin avis. De avdekket flere hemmelige amerikanske drone-baser både i Oman, FAE og Djibouti. Viktigst, og mest avslørende, var nok allikevel det at drone-baser også befant seg i Saudi-Arabia. Artikkelen til The Times, er dessverre skjult bak en "paywall" og dermed så fikk den ikke det gjennomslag den burde, spesielt i USA. 

Det at amerikanerne har baser for dronene sine i Midtøsten er velkjent, men at saudiske myndighetene har gitt amerikanerne fullmakter til å fly disse dronene over saudiske luftrom og at de kan stasjoneres på saudisk jord, det er ganske sensasjonelt. Men avsløringen til The Times fikk overraskende lite oppmerksomhet. Verken saudiske medier eller amerikanske medier tok tak i saken. Fra saudisk side er det forståelig, for en avsløring av amerikanske drone-baser på "hellig" jord, ville ført til at Kong Abdullah (som er beskytter "Custodian") av de hellige byene Mekka og Medina, ville bli ytterligere diskreditert av konservative religiøse krefter. Men at amerikanske medier ikke dekket en sak som dette er merkverdig. I dag vet vi hvorfor.

I anledning av at John Brennan skal bli utnevnt til ny CIA-sjef så har droner igjen blitt et tema. Brennan, som tidligere var den ledende anti-terror rådgiveren til Obama, har også ledet det amerikanske drone-programmet i Midtøsten og skal i dag bli grillet av kongressen før han blir utnevnt formelt. Brennan har hatt sterk tilknytning til drone-angrepene i Jemen, et svært omstridt drone-program. En av de fremste journalistene med Jemen-kunnskaper, Roberth Worth, har reist til Sana'a og dokumentert hva Brennan sin drone-politikk har gjort med landet. Det er ikke lystig lesning.

Som bakteppe til utnevnelsen av Brennan så har det lekket en del informasjon om drone-programmet som bør bekymre alle som er opptatt av en fri og uavhengig presse, og som verdsetter aviser som Worth's NYT og Washington Post.

Saken som ble omtalt i The Times, var godt kjent i flere amerikanske mediehus. Både New York Times og Washington Post viste om dette, men valgte å ikke dekke saken. Hvorfor? Fordi de ble bedt om å ikke skrive om drone-basene av Obama administrasjonen for det kunne true rikets sikkerhet. Og det var ikke slik at de ikke kunne skrive om drone-baser generelt, nei det er kun omtale av basen i Saudi-Arabia som var farlig. I over et halvt år ble saken holdt unna offentligheten, før den sprakk i går. 

Det var NBC som lakk et hemmeligstemplet notat som beviste drone aktiviteten i Saudi-Arabia. Engelske The Guardian hang seg på hylekoret og skrev en lengre artikkel hvor de kritiserte de amerikanske avisene: Newspapers accused of ‘shameful’ complicity for hiding existence of secret U.S. drone base. Andre aviser som britiske The Telegraph forsøkte også seg på kritikk, men bommet vel for det meste ved å begynne artikkelen sin slik som dette:

If the news of the base was a good story today, it would have been an even better story in 2011.  (Hvor de viser at de heller ikke har sett avsløringen i The Times halvåret før)

De amerikanske avisene gikk i forsvarsposisjon. Renommerte aviser som Washington Post og New York Times slet med å forklare seg. Washington Post forsøkte ved å henvise til rikets sikkerhet: 

The Washington Post had refrained from disclosing the specific location at the request of the administration, which cited concern that exposing the facility would undermine operations against an al-Qaeda affiliate regarded as the network’s most potent threat to the United States, as well as potentially damage counterterrorism collaboration with Saudi Arabia.The Post learned Tuesday night that another news organization was planning to reveal the location of the base, effectively ending an informal arrangement among several news organizations that had been aware of the location for more than a year.

New York Times forsøkte seg på samme taktikk: 

One of its revelations is the location of a drone base in Saudi Arabia. The Times and other news organizations, including The Washington Post, had withheld the location of that base at the request of the C.I.A., but The Times decided to reveal it now because, according to the managing editor Dean Baquet, it was at the heart of this particular article and because examining Mr. Brennan’s role demanded it.

“It was central to the story because the architect of the base and drone program is nominated to head the C.I.A.,” Mr. Baquet told me on Wednesday. In past stories, he said, the location of the base “was a footnote."

The government’s rationale for asking that the location be withheld was this: Revealing it might jeopardize the existence of the base and harm counterterrorism efforts.  ”The Saudis might shut it down because the citizenry would be very upset,” he said.

Det er mulig jeg er naiv, men å bruke argumentet om at saudierne ville bli sure, som et gyldig argument for å nekte offentligheten innsyn i statens anti-terror virksomhet er ikke godt nok. Spesielt når denne basen har blitt brukt til å drepe amerikanske statsborgere som Anwar Al-Awliki og hans sønn ved hjelp av droner. Amerikanske medier får ofte mye kritikk for å være partiske, men som oftest kan man iallefall stole på de to store, WP og NYT. Dessverre må man nå også ta det de skriver, og ikke skriver, med en klype salt. 

 

Saudi-Arabia: Den "bortgjemte" fattige saudier

Fattigdom og Saudi-Arabia nevnes sjeldent i samme ordelag. Mye av grunnen er at myndighetene i Saudi-Arabia ikke ønsker å fokusere på slike "kjipe" innenrikspolitiske problemer. I tillegg er Saudi-Arabia stinn av penger grunnet oljeinntekter og media har en tendens til å dekke de enormt rike. I gårsdagens Washington Post, som jevnlig leverer gode artikler om dagliglivet i Saudi-Arabia, er det nettopp fattigdom blant vanlige saudiere det blir satt fokus på.

Jeg har tidligere omtalt de tre saudiske filmskaperne som for over et år siden lagde en dokumentarfilm om fattigdom i Riyadh, for å vise at det ikke bare er velstand i landet som er dopet ned av oljeinntekter. Artikkelen, med video fra 2011, kan du se her. Bloggerne ble arrestert og så vidt jeg vet så er de ennå fengslet av saudiske myndigheter.

Washington Post har besøkt en familie som lever under fattigdomgrensen i Saudi-Arabia. Mannen har helseproblemer og kan ikke jobbe, konen får ikke jobbe pga sitt kjønn, og de har mange barn under 14 år som de må forsørge. Avisen har også laget et meget fint bildegalleri som beskriver godt hvilke forhold mange familier lever under. Og de er ikke alene

I 1970 var 6 millioner innbyggere i Saudi-Arabia, mens det nå er nærmere 28 millioner. En regner med at rundt 1/4 av alle saudiere lever i fattigdom. Det har vært en voldsom befolkningsøkning de siste 40 årene, økonomien i landet har også vokst noe enormt, men det har ikke kommet alle til gode. Man antar også at mellom 2 og 4 millioner saudiere lever under fattigdomsgrensen som er på $17 dagen. 

Det er ikke slik at staten er tom for penger, langt i fra. Staten er så rik at ingen betaler skatt på inntekt, og allikevel har alle "rett" på fri skolegang og gratis helsetjenester.

The Saudi government spends several billion dollars each year to provide free education and health care to all citizens, as well as a variety of social welfare programs — even free burials. The government also provides pensions, monthly benefits and payments for food and utility bills to the poor, the elderly, the disabled, orphans and workers who are injured on the job.

Oljen har skapt et samfunn av mennesker som forventer at staten skal fikse alt, og dermed så faller ofte dem som virkelig trenger hjelp langt bak i køen. Det har også skapt et samfunn hvor det ligger en forventning i det å være saudier, at det skal bety at man er rik og velstående. Dette er også noe som kongefamilien står som eksempel på, og det er tilnærmet tabu å omtale fattigdom og saudiere som sliter i hverdagen. Det er merkelig nok OK at gjestearbeidere fra Asia har trange kår og bor i kummerlige kår, men at etniske saudiere er fattige er tabu. Saudi-Arabia er på mange måter et rasistisk land, rett og slett fordi ideen om å være saudiere for mange er basert i at en saudiere er bedre enn alle andre og dermed skal behandles slik. 

Trolig er det slike sosiale problemer som vil være en katalysator den dagen den arabisk våren slår innover Saudi-Arabia. Tenk deg om noen år, når oljeprisen har falt og etterspørselen etter olje har sunket betraktelig. Kombiner det med økt arbeidsledighet, mer fattigdom, kvinners stilling og en kongefamilie som er gjennomkorrupt så har du en cocktail som vil føre til opprør.

Ikke nå, men det vil skje..

Det er jeg ganske sikker på. 

Saudi-Arabia: Uutdannete menn nekter kvinner med utdannelse å jobbe

I dagens Washington Post er det skrevet en meget interessant artikkel om kvinners stilling i Saudi-Arabia som fortjener oppmerksomhet. I artikkelen Saudi Arabia struggles to employ its most-educated women pekes det på at det i dag utdannes flere kvinner enn noen gang, uten at de får jobb. Dette er noe som er blitt mer synlig de siste årene og er et problem som bare vil vokse. 

Arbeidsledigheten blant saudiske kvinner som ønsker å arbeide er 34 prosent. Her må det understrekes at dette er kun blant dem som ønsker å arbeide og som leter etter jobb. Arbeidsledigheten i det hele er nok mye høyere. Av de som er arbeidsledige i Saudi og som får støtte fra staten, så er 86 prosent av dem kvinner. 40 % av disse igjen har utdannelse fra høyere utdanningsinstitusjoner. 

Det er hovedsaklig under Kong Abdullah at denne eksplosjonen i kvinner som tar utdanning har funnet sted. Abdullah har hatt utdanning som en av sine fanesaker og da spesielt for kvinner. De siste ti årene har det samlede antallet universiteter i Saudi doblet seg fra 16 til 33. I tillegg åpnet Abdullah i fjor vår verdens største kvinnelige universitet, Princess Nora Universitetet, som har plass til hele 60,000 kvinnelig studenter. (En bekjent av meg var på åpningen og Abdullah ble behandlet som en Justin Beiber av kvinnene tilstede utenfor. Ironisk nok var det kun menn tilstede under selve åpningen, selv om universitetet kun er for kvinner.)

Det er også opprettet en stipendordning for saudiere som vil studere i utlandet og i dag er det rundt 145,00 saudiere (40 000 av dem er kvinner) som studerer i utlandet. Men jobb til de som kommer hjem er det få av, spesielt for kvinner. 

Job prospects for women are complicated by the kingdom’s severely restrictive religious culture. Under Saudi Arabia’s austere interpretation of Islam, it is considered a violation of God’s will for unrelated men and women to mingle. The most devout Saudi men find it dishonorable for others to even know the name of their wife or mother. They oppose women working or leaving their homes unaccompanied by a male relative. They believe it is an Islamic duty to honor women and protect families by having women stay at home and not be distracted by outside employment.

“Women are like pearls,” said one Saudi man. “We must protect them.”

Sitatet over er ganske symptomatisk. For mens Kongen og kongefamilien har full kontroll over landets politikk, så må de holde det religiøse maktapparatet i sjakk, og måten de gjør det på er å gi dem rett til å styre den sosiale arena. Eller kvinner som det også heter. Det betyr at det ikke skal foregå mingling mellom kjønnene noe sted. På Princess Nora Universitetet så underviser menn over videolink, hvor studentene kan se foreleseren, mens foreleseren ikke kan se de kvinnelige studentene. Det finnes noen menn på universitetet, de som vedlikeholder, fikser og ordner, men de er gjestearbeidere og regnes derfor ikke som "menn" og det er derfor ikke så farlig om de mingler med kvinnene. Men det er laget underjordiske vedlikeholds-ganger under universitetsområdet som disse "mennene" skal bruke, slik at de mingler så lite som mulig.

Kvinner kan bare arbeide i jobber hvor det ikke er fare for at de møter menn de ikke er i familie med. Det gjør jobbmarkedet ganske snevert. Dermed sitter masse kvinner med meget god utdanning uten jobb,  fordi noen uutdannete religiøse autoriteter er maktsyke. Men problemet stikker også dypere. Arbeidsminister i Saudi-Arabia Abdel Fakeih er intervjuet i saken og gir et inntrykk av at det ikke er så viktig at kvinner jobber, for de skal jo uansett tas vare på og beskyttes av menn. Individuell frihet og slikt, nei det har vi ikke hørt om:

Fakeih noted that some women don’t have a “sense of urgency” to work, because under Islamic sharia law, men are required to be financially responsible for women. Even if a woman earns far more money than her husband, he is required to pay for her needs, Fakeih said.“She can decide not to spend any of her money,” he said. “She can just keep her money to go to Hawaii or something. That’s the law.”

Om noen lurte. Kvinner trenger tillatelse fra sin mannlige verge for å få lov til å reise og til å opprette bankkonto.

Problemet rundt utdanning og kvinner blir også belyst i en saudisk blogg, Saudi Jeans, som skriver om når David Cameron besøkte Saudi-Arabia i forrige uke. Da besøkte han en kvinnelig privatskole og hilset på elevene, og kunne dermed reise hjem og si at han jobbet for kvinners rettigheter. På den andre siden så ble det opprør i det religiøse miljøet fordi denne "hvite kristne hedningen" av en statsminister både håndhilset og så ansiktene til disse jentene. 

Det som virkelig er problemet er maktkampen mellom staten og de konservative religiøse. Den eneste sfæren de konservative ennå har makt er på den sosiale arena og den makten vil de ikke gi fra seg. Og de bruker en hver anledning til å hyle høyt. Et eksempel var da en tysk professor, kvinnelig selvfølgelig, gikk inn i feil klasserom og underviste gutter, på et universitet i Dammam. Det skal, i følge konservative stemmer selvfølgelig, ført til oppstand blant guttene som løp til rektor og ba han fjerne henne fra klasserommet. Hjelp en kvinne med kunnskaper som lærer oss noe! Ahmed Al Ohmran, som driver Saudi Jeans, konkluderer:

This is one of these these issues that is a non-issue, really. But then again, it is the kind of thing that conservatives enjoy the most: an issue that involves women, especially one where they don’t have to worry about a direct confrontation with the government. In the end, it is the control of the social arena that they seek the most. As long as they don’t choose to challenge the government, the government would gladly let them have it.

About these ads

Saudi Arabia: Når en tweet kan føre til dødsstraff

I Saudi-Arabia foregår nå en sak som de siste dagene har fått økt medieoppmerksomhet i den internasjonale presse. Lite har ennå stått i den norske, men med sakens spesielle innhold, så tror jeg bare det er tidsspørsmål før den også blir slått opp stort i Norge også. For det dreier seg om å fornærme det helligste for mange, nemlig profeten Muhammad.

Hamza Kashgari, en 23 år gammel spaltist i en nyhetsavis (Al-Bilad ) i Jeddah er fortiden en omstridt mann i Saudi-Arabia. På profetens fødselsdag skrev han et par meldinger på Twitter, som i ettertid skapte furore i Saudi. For oss i det kalde nord er dette en fillesak, men i Saudi er det ramme alvor. I følge en steinhard lederartikkel i Washington Post om dobbeltmoralen lederskapet i Saudi står for, så var det i store ord dette som ble skrevet:

Kashgari sent out tweets on Muhammad’s birthday addressing him as an equal and saying, “I love many things about you and hate others.” For good measure, he objected to the status of Saudi women, saying they won’t go to hell “because it’s impossible to go there twice.”

Og med ett så var kaoset i gang. Kahsgari fikk ganske raskt flere sterke reaksjoner på sine meldinger og valgte å slette dem kort tid etter. Han har også vært ute og beklaget at de i det hele tatt ble lagt ut. Men en unnskyldning var ikke nok. Det ble etter hvert så ubehagelig for Kashgari at han valgte å rømme Saudi-Arabia og ta et fly til Malaysia, hvor endemålet var New Zealand, men dit kom han ikke. For i transitten ble han stoppet av Malaysisk politi og arrestert, etter ønske fra Saudiske myndigheter.

Malaysiske myndigheter har ikke noen utleveringsavtale med Saudi-Arabia, men saudierne ville uansett ha Kashgari utlevert og stilt for retten i hjemlandet for blasfemi, noe som kan straffes med døden. Human Right Watch har levert en fyldig oversikt over hva som har skjedd og er klare på at det må legges press på Saudi-Arabia for å gå vekk fra denne siktelsen.

Og verre skulle det bli. Flere menneskerettighetsgrupper har etter hvert blitt engasjert i denne saken og jobbet hardt for at Kashgari ikke skulle bli utlevert fra Malaysia til Saudi-Arabia. Dessverre fulgte Malaysia saudierne i stedet for vanlige rettsregler for Kashgari fikk ikke tilgang på advokat mens han satt arrestert i Malaysia. Aktivistene gikk dermed til retten i Malaysia og fikk en kjennelse om at Kashgari ikke kan bli utlevert til Saudi-Arabia. Problemet var bare at innenriksminister Hishammuddin Hussein kom dem i forkjøpet og fikk satt Kashgari på et fly tilbake til Saudi før kjennelsen ble klar. Malaysiske myndigheter har blitt kraftig kritisert for denne avgjørelsen, men mener selv de har gjort det rette. 

Foreløpig er det uvisst hva som vil skje. Det er et enormt press på saudiske myndigheter om å la Kashgari gå fri, spesielt siden han har krøpet til korset og sterk beklaget alt han har gjort, i tillegg til at han har fjernet alt han skrev. På en annen side er det et like sterkt press fra de religiøse autoritetene i Saudi om at dette må straffes og det må straffes hardt.

En av de sterkeste (og sykeste) uttalelsene kom fra Sjeik Nasser Al Omar i videosnutten under (takk til @AndersRomarheim). Som dere ser så griner sjeiken så fornærmet er han over hva som har skjedd. Dessverre er det slik i Saudi at man kan bli drept om man fornærmer de gale folkene, og Sjeik Omar har dessverre makt.

Ønsker du å vise din støtte til Kashgari kan du gå inn på denne nettsiden og skrive under på et opprop om at han må løslates. Der kan du også følge saken videre og jeg er ganske sikker på at siste ord ikke er sagt.

Så får vi bare håpe at også norske medier kan gripe tak i denne saken for at det skal bli satt ennå mer press på saudiske myndigheter. Problemet er nok at Norge og Skandinavia generelt, dessverre ikke har så mye de skal ha sagt når det kommer til blasfemi og profeten Muhammad om man ser noen år tilbake. Man boikotter ennå danske varer i matbutikker i Saudi etter Mohammad karikaturene. 

Men i en slik sak som Kashgari så må man bruke de kanalene som er mulige, for når en tweet kan føre til dødsstraff da er det bare en ting å gjøre! Protestere!
 

Jemen: Og Saleh var ikke helt borte var han vel?

Mens jeg har tatt meg juleferie, så har det vært hendelsesrike uker i Jemen. Frem til 10 desember så var alt fokus rettet mot to ting, Tawakkul Karman og GCC avtalen. Prisen den ble delt ut til en Karman i storform og GCC avtalen den er undertegnet. Da var håpet at nå skulle det bli rolig fremover, Jemen skulle forhåpentligvis forsvinne litt ut av nyhetsbildet. Men slik skjedde ikke, og hvem hadde vel egentlig trodd det. Med en Saleh-familie som ennå er sterkt tilstede, med Al-Ahmer familien, Islah, Houthier, separatister, ungdomsbevegelser som marsjerer og en litt for frittalende amerikansk ambassadør, ja da får man nyheter fra Jemen også på julaften! 

Det begynte for noen uker siden, ryktene om at Saleh var dårlig og trengte mer behandling for sine brannskader. FN sin utsending Jamal Benomar uttrykte i alle fall bekymring for Saleh sin helse. Men den potensielle USA turen til Saleh skal jeg komme tilbake til. For rett før jul startet det som ble kalt LifeMarch i Taiz. Dette var en fredelig marsj hvor flere tusen etter hvert marsjerte til fots fra Taiz og til Sana’a, til stor jubel underveis. Det finnes utallige bilder fra marsjen under hashtagen #lifemarch på twitter, @AjYemen, har tatt ett av dem. På selveste julaften ankom denne marsjen Sana’a. Målet for hele gåturen var å vise motstand mot GCC avtalen som ble undertegnet, en avtale mange jemenitter mener er påtvunget utenifra. De ønsker å stille Saleh for retten, slik Mubarak er blitt i Egypt og godtar ikke at han gjennom GCC avtalen får immunitet. Og derfor begynte de å gå. 

Dessverre så ble den fredelig marsjen sett på med frykt og de marsjerende ungdommene ble sett på som oppviglere og kaosmakere. Derfor begynte sikkerhetsstyrker å skyte med skarpt mot gruppen når de nærmet seg Sana’a sentrum. I følge Nrk ble minst 9 personer drept i kampene som oppstod og mange flere ble skadet. Det «nye» Jemen følger i fotsporene til det gamle. I følge lokalavisen Yemen Times så skal så mange som 13 ha blitt drept. Yemen Times har i det hele en god artikkel om hva forspillet til marsjen (gikk fra 2000 personer til 100.000) og etterspillet etter at folk ble drept. Les den her.  

Da er vi tilbake til dette med USA og Jemen. For USA sin ambassadør til Jemen, Gerald Feierstein, greide virkelig å tråkke i salaten da han ble intervjuet i etterkant av drapene på 13 fredelige demonstranter ved å uttale at ytterligere provokasjoner kunne lede til flere reaksjoner og vold. Med det stemplet han demonstrantene som pøbler og forsvarte myndighetene. Det blir ikke godt tatt i mot i et land hvor USA stadig synker i anseelse grunnet deres bånd til Saleh og hans familie. 

Og vi er ikke ferdig der. For det store sagaen nå er at Saleh ønsker å komme seg ut av Jemen, angivelig for å få medisinsk behandling (eller å få ro rundt seg som han selv sier). Han har derfor søkt visum til USA. Dette har ført til en meget opphetet debatt innad i USA, for bør amerikanerne gi visum til en autoritær leder som fremdeles har en finger med i spillet i Jemen? Saudi fikk enorm kritikk da de tok i mot Ben Ali, hva bør USA gjøre?

New York Times mener at et slik visum bør innvilges, dessverre basert på argumentasjon som jeg mener inneholder feil og er lite logisk. De mener at alt vil løse seg med Saleh ute og til og med at et «vanlig» presidentvalg da kan avholdes, noe som har vist seg å være optimistisk. Det ble for noen dager siden rapportert at visepresident Hadi kommer til å være eneste kandidat, noe som indikerer at Saleh familien ennå vil styre med han som deres marionett. Washington Post derimot er uenige med NYT og argumenterer mye bedre etter min mening for at Saleh bør nektes visum. Her vektlegges det at en slik innvilgelse vil være en fornærmelse mot det jemenittiske folk, at Saleh ennå kontrollerer mye av landet og at det vil virke som om USA da, i likhet med Saudi, tar parti med lederen og dermed er i mot folket. Hele denne visumsaken har som sagt skapt enormt stor debatt og AL Jazeera har til og med satt av en halvtime til å debattere det.

 

Jeg håper personlig at visumet ikke innvilges. Så lenge Saleh er en del av det politiske spillet i Jemen så bør ikke den amerikanske stat fremmedgjøre befolkningen i Jemen med å tilsynelatende støtte deres forhatte leder. Det vil trolig skape stor skade på lengre sikt.

Og helt til slutt, så har spenningene innad i Jemen også steget. Houthiene i nord gjør seg mer og mer synlige, og har havnet i konflikt med både myndighetene og militære greiner av Islah partiet. Det rapporteres at det nå skal være fremforhandlet en våpenhvile mellom Hothiene og Islah, men den er skjør.  Houthiene har vært en av de sterkeste motstanderne av immunitet for Saleh, mye på grunn av bruddene på folkeretten som de militære styrkene gjennomførte i kamper mot Hothiene frem til 2009.  

I tillegg så har parlamentet, som sluttet å være legitimt for nesten ett år siden, møttes igjen for å forberede nyvalg. Selv med noen utskiftninger så er det de samme gutta som sitter her, som det var før «revolusjonen» og folket som har demonstrert i gatene i over et halvår ser dermed lite endring. Hva som vil skje både med demonstrasjonene, Saleh, Houthiene og USA sin ambassadør gjenstår å se, men Jemen forsvinner ikke ut av nyhetsbildet med det første. 

Og det finnes også kuriøse nyheter som kommer ut fra Jemen. Følg med i morgen, så skal jeg ta for meg litt av det! God romjul!