Saudi Arabia: Olje + opprør + Sjia = Mediestillhet

En liten nyhetsoppdatering på mandagen. I går kom det flere meldinger om at det var opprør i byen Qatif på østkysten av Saudi-Arabia. Qatif er kjent som senteret til sjiaminoriteten i Saudi-Arabia og det har vært tilløp til opprør der flere ganger det siste året. Det hele er ganske komplekst, for det er mange interesser som står i mot hverandre i dette området. Jeg tenkte jeg skulle belyse dette litt.

I følge Al Jazzera, som er en av få nyhetsmedier som i det hele tatt har dekket opprøret i Qatif, så startet protestene da en prominent religiøs leder blant sjiaene ble arrestert.  Sjeik Nimr al-Nimr skal ha blitt jaget av politet under en kjøretur og deretter skadet, for så å bli arrestert. Han har tidligere vært kjent som en ganske kraftig kritikker av myndighetene og har vært arrestert flere ganger tidligere. Nyheten om arrestasjonen spredte seg kjapt via sosiale medier, mye på grunn av bildet som Al Jazeera illustrerer sin artikkel med. Der ser man en eldre mann, som skal være al-Nimr skadet i en politibil og dekket av blod.

Fra offisielt hold skal Al-Nimr og hans tilhengere ha skutt mot politiet og deretter blitt skadet da politet avfyrte skudd tilbake. Uavhengige kilder sier derimot at Al-Nimr ikke var bevepnet. I etterkant samlet flere hundre mennesker seg i gatene i Qatif for å vise sin støtte til Al-Nimr i det som var en fredelig demonstrasjon. Saudiske sikkerhetstyrker som ikke tillater demonstrasjoner overhodet åpnet ild mot demonstrantene og minst to stykker skal ha blitt skutt og drept, flere skal ha blitt skadet. Du kan se en video av demonstrasjonen, og hva som skjer når skudd blir løsnet mot dem, under. (NB:Ganske sterke bilder)

I etterkant av angrepet på demonstrantene så har det vært mye oppstuss  spesielt på twitter over at denne demonstrasjonen ikke blir nevnt i internasjonal media. I tillegg til stykket i Al Jazeera, så har jeg kun funnet et stykke hos Reuters som også nevner hva som har skjedd. Saudisk media nevner det ikke med et ord, heller ikke andre medier på Den arabiske halvøy. I internasjonal media har det også vært tyst, noe som er litt rart i og med at opprør i Saudi egentlig er en meget god nyhetssak. Hvorfor er det slik?

Svaret er egentlig ganske enkelt. I Qatif på østkysten (se kart under) så finnes sjiaminoriteten i Saudi-Arabia. På østkysten finnes også de fleste oljefeltene til Saudi-Arabia og det er derfor uhyre viktig å holde kontrollen i disse områdene slike at oljeproduksjonen ikke trues. I tillegg ligger Bahrain rett over sundet og Iran ikke så langt i fra de heller.

Sjiaene i Saudi havner mellom barken og veden. Som minoritet blir de diskriminert. De kan ikke jobbe i militæret eller i sentrale statlige stillinger og de blir behandlet som annenrangs borgere. Hver gang de protesterer og ønsker å forbedre sine levekår, så blir det sett på som en sikkerhetstrussel siden de er sjiaer. Da blir de automatisk knyttet til Bahrain sitt opprør og ikke minst til Iran. Det hjelper ingenting at demonstrantene selv er fredelige og er klare på at deres mål ikke er å kaste kongen, men å forbedre egne kår. Sjiaene blir sett på kun som en sikkerhetstrussel, ikke en minoritet som skal behandles som minoriteter i følge saudiske myndigheter. Og det blir verre.

Det er mye motstand mot den saudiske kongefamilien og hvordan de styrer landet. Men en ting er nesten hele den saudiske befolkningen enig i, at sjianene i øst er en fare og en trussel som bare bør holde kjeft. Så av den grunn så har militæret og sikkerhetsstyrkene full støtte i befolkningen til å slå hardt ned på alt som ligner på et opprør i øst. Og USA og andre vestlige land gir sin stille aksept siden det betyr at oljeproduksjonen ikke forstyrres.  Markedet er da også fornøyd, for uroligheter i Saudi kan påvirke oljeprisen.

Det er med andre ord ikke lett å være saudier og sjia, for det er tilnærmet ingen som bryr seg og som støtter deres kamp om få rettighetene som alle andre ønsker. Penger og olje har en tendens til å trumfe frihet og rettigheter. Til og med når det gjelder mediedekning.

Saudi Arabia: Nummer to i arverekken Prins Nayef er død

I dag kom den overraskende nyheten om at Prins Nayef er død. Nayef ble utnevnt til kronprins i oktober, da tidligere kronprins Sultan døde. Jeg kommer tilbake med en klarere analyse av hva som kan skje i Saudi-Arabia nå som Nayef er død, men her er iallefall litt info som kan være greit å lese.

I Oktober så skrev jeg en lengre post om hva som kunne være utfallet om Nayef overlevde Abdullah og tok over som konge. Hovedpoenget er at Nayef var sett på som mye mer konservativ og var fryktet av mange saudiere. Av den grunn så tror jeg at den jevne saudier ikke er så lei seg for at Nayef døde før Abdullah, for Nayef er ikke veldig populær blant folk. Men han er derimot høyt aktet av USA og mange andre allierte av Saudi-Arabia. Han er tidligere sjef for innenriksdepartementet og har hatt ansvar for at Saudi-Arabia ikke har et indre opprør. Derfor kommer det rapporter fra øst provinsen, i Qatif, om at befolkningen der feirer over at Nayef nå er død. Han har tidligere ikke lagt noe i mellom i kampen mot sjia-minoriteten i øst.

I tillegg skal Nayef tatt over "jemen-porteføljen" fra Sultan når han ble kronprins og det blir spennende å se hvem som blir Saudi sin kontaktperson mot Jemen, nå som de eldre kongelige dør som fluer. Mitt tips er på Nayef sin sønn Mohammed, som tidligere har fulgt i sine fars fotspor i innenriksdepartementet og i etterretningen.

Det er tippet at Prins Salman vil bli den nye kronprinsen etter Prins Nayef. De brødre og begge er del av "The Sudayri Seven", som er tilnavnet på de syv guttebarnene som ble født av Abdullaziz Al Saud sin favorittkone. Reuters har skrevet en fin artikkel om hvordan utvelgelsen av tronarvinger fungerer i Saudi. Dette valget vil på mange måter avgjøre fremtiden for det saudiske kongedømmet, om det vil fortsette med moderniseringsprosessen sakte eller gå veien Nayef ønsket, nemlig å fokusere på det gamle og det konservative. Crossroads Arabia, den beste bloggen jeg vet om Saudi-Arabia, har en liten diskusjon om dette på dagens bloggpost. 

Om du har lyst å vite mer om den potensielle kronprinsen så kan du blant annet lese denne bloggposten om hvordan det er å møte en full og ufin Salman når man er sykepleier og han har veldig lyst å gjør ting som man vanligvis spør om først.

Det var kort om Prins Nayef i dag, jeg kommer tilbake med en fyldigere tankerekke når man sjokket i Saudi-Arabia har lagt seg.

Jemen: Gisler, Reuters og kaos som vanlig.

Det er mye som skjer i Jemen, selv om det ikke når opp som hovedsak på norske nyhetssendinger. Den siste uken har landet vært preget av kamper i sør, spesielt i Taiz og ennå lengre sør. Ellers har stikkordene vært gisler og Reuters.

Som jeg skrev for en drøy uke siden så virker det som om de væpnede kampene i hovedsak er konsentrert rundt Taiz. Byen som av flere og flere blir døpt Jemens Benghazi. For noen dager siden slapp den amerikanske freelance journalisten Jeb Boone en bloggpost på sin egen blogg hvor han diskuterer om Jemen er på vei mot en væpnet opprør og hva det egentlig har å si for konflikten. Jeb Boone (@jebboone) har bodd over et år i Sana'a før han dro hjem til Amerika for noen måneder siden og er av de journalistene jeg mener har dekket Jemen best, utenom Laura Kasinof. I bloggposten An armed uprising? spør han hvorfor man er skeptiske til at jemenitter tar til våpen mot styresmaktene ettersom de i et halvt år regelrett har blitt skutt ned hver gang de har forsøkt pasifistiske metoder. Meget anbefalt lesning og tankevekkende.

Ellers så har uken vært preget av at Al-Qaida (eller man tror iallefall det var dem) har løslatt tre franske hjelpearbeidere som har vært holdt fanger i over seks måneder. Løslatelsen har vært dekket i flere aviser og The Guardian hevder at Sultan Qaboos i Oman har hatt en finger med i spillet. The National har bilde av de to kvinnene og den ene mannen i sin artikkel og hevder at det ble utbetalt løsepenger for gruppen. Det er allikevel et par ting som skurrer litt for min del.

Kidnappinger i Jemen er veldig vanlig. Det er blitt brukt av stammer i rurale områder ofte for å legge press på myndighetene og de som er kidnappet er sjeldent i fare. Ofte blir man løslatt etter et par dager, når kravene er blitt innfridd. Problemet er at Al Qaida også tok i bruk kidnappinger i begynnelsen av årtusenet, men i motsetning til stammene i området så drepte de sine gisler. Derfor er det overraskende at Al Qaida nå benytter seg av muligheten til å be om løsepenger, noe som kan tyde på at kidnapperne ikke har like sterk tilknytting til AQ som man først kunne tro. Jeg har hørt flere meget artige kidnappingshistorier, jeg skal se om jeg kan finne dem igjen og gjenfortelle dem en annen gang.

Til slutt så har pressedekningen av Jemen de siste dagene vært preget av Reuters. Og dessverre ikke fordi de har laget gode saker, heller tvert i mot. Det har i flere år vært kjent av Reuters korrespondent i Sana'a også jobber som oversetter for President Saleh, men det har aldri kommet offentlig frem. Journalist Brian Whitaker i Guardian har belyst dette flere ganger i sin blogg og pekt på problemet med at Reuter ikke oppgir tilknytningen til sin journalist og dermed vil alt det de rapporterer må tas med en klype salt.

Hele historien til Mohamed Sudam, Reuters medarbeideren, startet da general Ali Muhsin tok ham til fange fordi han jobbet for president Saleh. Dette reagerte journalister i Jemen sterkt på og krevde han løslatt siden han var journalist, noe Ali Muhsin hevdet han ikke viste. Hele historien kan du lese i New York Times skrevet av alltid dyktige Laura Kasinof. Reuters har i ettertid gått ut med støtte til sin journalist, uten å egentlig svare på beskyldningene som er satt frem. På twitter har hashtagen #shameonreuters gått seg varm og demokratiaktivister har gått meget hardt ut mot pressebyrået.

Det er ikke bra for et nyhetsbyrå, spesielt når det er internasjonalt, å ha en medarbeider som også er lønnet av presidenten som er en part i konflikten han dekker. Problemet i Jemen er at ingen er nøytrale, verken pro eller anti Saleh aktivister kan berope seg nøytralitet. Det Reuters uansett må gjøre er å opplyse leserne om at Mohammed Sudam ikke er en helt nøytral nyhetsjournalist, men en medarbeider de har som dekker konflikten mens han jobber for myndighetene. Og det bør man kunne forvente av et internasjonalt nyhetsbyrå synes jeg.