Saudi-Arabia og USA: Når uavhengige medier blir statens beste venn.

I juli 2011 hadde den britiske avisen The Times en stor avsløring i sin avis. De avdekket flere hemmelige amerikanske drone-baser både i Oman, FAE og Djibouti. Viktigst, og mest avslørende, var nok allikevel det at drone-baser også befant seg i Saudi-Arabia. Artikkelen til The Times, er dessverre skjult bak en "paywall" og dermed så fikk den ikke det gjennomslag den burde, spesielt i USA. 

Det at amerikanerne har baser for dronene sine i Midtøsten er velkjent, men at saudiske myndighetene har gitt amerikanerne fullmakter til å fly disse dronene over saudiske luftrom og at de kan stasjoneres på saudisk jord, det er ganske sensasjonelt. Men avsløringen til The Times fikk overraskende lite oppmerksomhet. Verken saudiske medier eller amerikanske medier tok tak i saken. Fra saudisk side er det forståelig, for en avsløring av amerikanske drone-baser på "hellig" jord, ville ført til at Kong Abdullah (som er beskytter "Custodian") av de hellige byene Mekka og Medina, ville bli ytterligere diskreditert av konservative religiøse krefter. Men at amerikanske medier ikke dekket en sak som dette er merkverdig. I dag vet vi hvorfor.

I anledning av at John Brennan skal bli utnevnt til ny CIA-sjef så har droner igjen blitt et tema. Brennan, som tidligere var den ledende anti-terror rådgiveren til Obama, har også ledet det amerikanske drone-programmet i Midtøsten og skal i dag bli grillet av kongressen før han blir utnevnt formelt. Brennan har hatt sterk tilknytning til drone-angrepene i Jemen, et svært omstridt drone-program. En av de fremste journalistene med Jemen-kunnskaper, Roberth Worth, har reist til Sana'a og dokumentert hva Brennan sin drone-politikk har gjort med landet. Det er ikke lystig lesning.

Som bakteppe til utnevnelsen av Brennan så har det lekket en del informasjon om drone-programmet som bør bekymre alle som er opptatt av en fri og uavhengig presse, og som verdsetter aviser som Worth's NYT og Washington Post.

Saken som ble omtalt i The Times, var godt kjent i flere amerikanske mediehus. Både New York Times og Washington Post viste om dette, men valgte å ikke dekke saken. Hvorfor? Fordi de ble bedt om å ikke skrive om drone-basene av Obama administrasjonen for det kunne true rikets sikkerhet. Og det var ikke slik at de ikke kunne skrive om drone-baser generelt, nei det er kun omtale av basen i Saudi-Arabia som var farlig. I over et halvt år ble saken holdt unna offentligheten, før den sprakk i går. 

Det var NBC som lakk et hemmeligstemplet notat som beviste drone aktiviteten i Saudi-Arabia. Engelske The Guardian hang seg på hylekoret og skrev en lengre artikkel hvor de kritiserte de amerikanske avisene: Newspapers accused of ‘shameful’ complicity for hiding existence of secret U.S. drone base. Andre aviser som britiske The Telegraph forsøkte også seg på kritikk, men bommet vel for det meste ved å begynne artikkelen sin slik som dette:

If the news of the base was a good story today, it would have been an even better story in 2011.  (Hvor de viser at de heller ikke har sett avsløringen i The Times halvåret før)

De amerikanske avisene gikk i forsvarsposisjon. Renommerte aviser som Washington Post og New York Times slet med å forklare seg. Washington Post forsøkte ved å henvise til rikets sikkerhet: 

The Washington Post had refrained from disclosing the specific location at the request of the administration, which cited concern that exposing the facility would undermine operations against an al-Qaeda affiliate regarded as the network’s most potent threat to the United States, as well as potentially damage counterterrorism collaboration with Saudi Arabia.The Post learned Tuesday night that another news organization was planning to reveal the location of the base, effectively ending an informal arrangement among several news organizations that had been aware of the location for more than a year.

New York Times forsøkte seg på samme taktikk: 

One of its revelations is the location of a drone base in Saudi Arabia. The Times and other news organizations, including The Washington Post, had withheld the location of that base at the request of the C.I.A., but The Times decided to reveal it now because, according to the managing editor Dean Baquet, it was at the heart of this particular article and because examining Mr. Brennan’s role demanded it.

“It was central to the story because the architect of the base and drone program is nominated to head the C.I.A.,” Mr. Baquet told me on Wednesday. In past stories, he said, the location of the base “was a footnote."

The government’s rationale for asking that the location be withheld was this: Revealing it might jeopardize the existence of the base and harm counterterrorism efforts.  ”The Saudis might shut it down because the citizenry would be very upset,” he said.

Det er mulig jeg er naiv, men å bruke argumentet om at saudierne ville bli sure, som et gyldig argument for å nekte offentligheten innsyn i statens anti-terror virksomhet er ikke godt nok. Spesielt når denne basen har blitt brukt til å drepe amerikanske statsborgere som Anwar Al-Awliki og hans sønn ved hjelp av droner. Amerikanske medier får ofte mye kritikk for å være partiske, men som oftest kan man iallefall stole på de to store, WP og NYT. Dessverre må man nå også ta det de skriver, og ikke skriver, med en klype salt. 

 

Bokanbefalinger: Jemen og Saudi-Arabia

Det er fredag, snart helg og da gode muligheter for å bruke tiden på å lese litt i vinterkulden. Derfor tenkte jeg å komme med noen anbefalinger om bøker jeg vil anbefale folk å lese om de har en interesse for de to landene som blir hyppig omtalt her på bloggen, Saudi-Arabia og Jemen. Bøkene er utgitt de siste månedene og har nok ikke kommet i norske bokhyller ennå, men er tilgjengelig på Kindle og andre utenlandske nettsteder.

 

Saudi-Arabia

For tiden holder jeg på å lese On Saudi Arabia: Its People, Past, Religion, Fault Lines - and Future av Karen Elliott House. House har levd og vært i Saudi i over en 20 års periode og har skrevet det man kan kalle en introduksjonsbok til Saudi-Arabia, hovedsaklig for de som ønsker større innsikt i et land som er lukket for de fleste av oss. Med et lett språk og gode strukturerte eksempler gir hun et innblikk i alle sektorer av det saudiske samfunnet. Kongefamilien, Islams plass, sosiale problemer, kvinner stilling, arbeidsmarkedet, ungdommens stilling, utdanningssystemet og den økonomiske fremtiden (som ser dyster ut). Dette er en bok som kunne fungert som en SAUDI101, en introduksjon til Saudi-Arabia. Analysene er ikke veldig dype, men forståelige og godt belagte, og boken er verdt å bruke tid på. 

Den neste boken jeg tenkte å lese, etter Elliot House sin, er The Islamic Utopia: The Illusion of Reform in Saudi Arabia skrevet av Reuters mangeårige korrespondent i Saudi-Arabia, Andrew Hammond (@Hammonda1). Selv har jeg bare lest omtaler av boken, og de har vært lysende. Hammond, som flere ganger har terget på seg kongefamilien for sine reportasjer fra Saudi-Arabia, analyserer i boken hvordan kongefamilien (Al Saud) har holdt seg ved makten så lenge, til og med gjennom den arabiske våren. 

The Islamic Utopia uses a range of sources including first-hand reporting and recently released WikiLeaks documents to examine Saudi Arabia in the decade after the 9/11 attacks, when King Abdullah’s 'reform' agenda took centre stage in public debate. It considers Saudi claims of 'exemption' from the democratic demands of the Arab Spring. Andrew Hammond argues that for too long Western media and governments have accepted Saudi leaders' claims to be a buttress against jihadist Islam and that a new policy is needed towards the House of Saud.

 Jeg tror denne er verdt å lese.

Jemen

Jeg har omtalt Gregory Johnsen mange ganger på denne bloggen, og det er ikke så rart. For han er en av de fremste ekspertene på Jemen og jihadisme, spesielt knyttet opp mot den amerikanske anti-terror politikken. Han har nylig gitt ut boken The Last Refuge: Yemen, al-Qaeda, and America's War in Arabia som har fått enormt gode kritikker over alt. Men det er egentlig bare en eneste anmeldelse dere trenger å lese av boken, og det er av (kanskje) den beste amerikanske journalisten på Jemen, Robert Worth. I en lang og grundig anmeldelse i The New York Review of Books går han gjennom historien til Jemen de siste 30 år og knytter det opp mot Johnsen sin bok. En fantastisk god tekst, som rett og slett gir deg Jemens komplekse historie forklart på 10 sider. Worth skryter av Johnsen sin bok og spesielt hvordan han greier å få frem hvordan amerikanerne har latt seg spille av jemenittiske myndigheter i lang, lang tid. 

Worth nevner også High-Value Target: Countering al Qaeda in Yemen skrevet av Edmund Hull (tidligere amerikansk ambassadør til Jemen) i sin fantastiske tekst. Dette var en bok jeg ikke var klar over, men som også er blitt satt på ønskelisten til jul. Hull skriver i boken om sine erfaringer om hvordan man kjempet mot Al-Qaida i tiden etter USS Cole bombingen i 2000. Han var ambassadør mellom 2001-2004 og man får et unikt innblikk i hvordan den "diplomatiske" dialogen mellom USA og Ali Abduallah Saleh foregikk. Det høres spennende ut. 

Om dette ble for mye bøker, så sier jeg bare kort igjen. Om du bare vil lese en liten ting om Jemen, så er Robert Worth sin artikkel/anmeldelse så bra at det kunne vært en gave i en morsom (nerdete) julekalender!

Jemen: Taiz, Jemens svar på Benghazi?

Det skjer mye i Jemen fortiden. Så mye at det er vanskelig å holde oversikt over alt. Jeg skal med tiden prøve å få laget en oversikt over alle konfliktlinjene og alle parter i konflikten, men det er såpass mange at det kommer til å ta litt tid. Det som uansett ser ut til å være det viktigste å nevne nå er hva som skjer i Taiz, en by sør i Jemen, og som kan få betydning for utviklingen i hele landet.

Jemen får sjeldent mye pressedekning her oppe i nord. Og får landet dekning så er det enten fordi Saleh har sagt noe, noe angående Martine-saken eller at det har skjedd noe i Sana'a. Det er ytterst sjeldent at Taiz når nyhetene i det hele tatt, noe som er forståelig for det er vanskelig å helt få tak i hva som skjer der. Spesielt siden ingen utenlandske reportere har tilgang til området, så vidt jeg vet. Allikevel er utviklingen i Taiz såpass faretruende at det trengs en forklaring.

New York Times hadde i går en helt utmerket artikkel om hva som skjer i  Taiz, skrevet av deres reporter i Sana'a Laura Kasinof (@kasinof). Er det en utenlandsk avis og en reporter du bør følge når det kommer til Jemen, så er det NYT og Kasinof. Hun har et enormt kildenettverk og skriver artikler som både er avslørende og opplysende på samme tid. Mye av det som jeg beveger meg inn på er hentet fra henne.

Taiz er en spesiell by, også i jemenittisk sammenheng. Den er sett på som det intellektuelle og kommersielle sentrum i Jemen, og de fleste rike forretningsfolk i landet er opprinnelig fra Taiz (blant annet Saher Adulhaq). Byen har alltid blitt sett på som byen med de kloke hodene, hvor innbyggerne er bedre utdannet enn de fleste andre stedene i Jemen. Taiz er kjent som byen i Jemen hvor lov og orden har fungert, og hvor det sivile samfunnet er velfungerende. Problemet som har vokst de siste årene er at innbyggerne her har følte at de allikevel er blitt behandlet som annenrangs borgere, og blitt nedprioritert i forhold til Saleh sine allierte i Sana'a. Det vises blant annet på leveranser av mat, vann og drivstoff, som har vært mye dårligere i Taiz enn Sana'a det siste halvåret. 

Et annet viktig poeng er at Taiz er fødestedet for den politiske opposisjonen i Jemen. Islah, det største islamistiske partiet som blant annet fredsprisvinner Tawakel Karman er medlem av, ble etablert her. Karman og hennes familie er alle fra Taizområdet. Også sosialistpartiet YSP ble etablert i byen. Byen er med andre ord kjent for sitt sivile samfunn, det klart største i Jemen. Når vi var i Sana'a i juli ble det understreket at de aller fleste demonstranter i Sana'a, ikke var fra byen, men innflytterer fra områdene rundt Taiz. Det er altså Taiz-ungdommer som styrer mye av det som skjer i Sana'a. 

Alt dette gjør at myndighetene har slått ned demonstrasjoner og protester i Taiz mer brutalt enn i Sana'a. Mye av grunnen er at de frykter en by ekvivalent til Benghazi i Libya, en by hvor opposisjonen kan bygge seg opp. En annen grunn er mer praktisk rett og slett at det ikke finnes journalister og annet personell som kan dokumentere overgrep i Taiz som i Sana'a. Det var i Taiz kampene først ble voldelige og myndighetene har angrepet demonstranter ved hjelp av uniformerte grupper, noe man ikke har sett mye av i Sana'a.  

Et vendepunkt kom natten til 30 mai. Da angrep myndighetene teltleiren til fredelige demonstranter i Taiz, hvor de skøyt og drepte flere demonstranter. I tillegg sier rapportene at de satte fyr på teltleiren, hvor flere demonstranter lå og sov, noe som førte til at mange brant i hjel. Guardian har enartikkel om hendelsen. New York Times som jeg allerede har skrytt av har en lang featureartikkel om hendelsen i Taiz, skrevet av Robert Worth, en av dem som har fulgt Jemen i mange år, og en av de få journalister som har vært i Taiz de siste månedene. Anbefales sterkt om du vil vite mer om Taiz! I tillegg kan du se en kort reportasje fra BCC under.

Etter dette angrepet, så endret situasjonen seg i Taiz. Ulike stammer bestemte seg for at de skulle beskytte demonstrantene og de valgte etterhvert å ta til våpen. Dette er også en stor forskjell fra demonstrasjonene i Sana'a, som med noen unntak ennå er fredelige. Stammene har rett og slett bestemt seg for å ta over byen og kjemper nå væpnede kamper mot myndighetene. Noe som igjen har ført til at myndighetene har tatt skritt som i jemenittiske sammenhenger er uhørte. De har blant annet angrepet kvinnelige demonstranter og banket dem opp, noe som førte til kraftige reaksjoner i hele Jemen. Det er kun i Taiz hvor kvinnelige demonstranter er skutt og drept, noe som ikke har skjedd andre steder i Jemen. Dette var for eksempel en av foranledningen til demonstrasjonen hvor kvinner brant sine sjal, en eldgammel tradisjon i Jemen hvor kvinner fornærmer "æren" til menn/stammer for å få dem til å beskytte kvinnene. Slike hendelser har bare forent de ulike demonstrantene slik at det er en unison front mot myndighetene i Taiz.

I løpet av de siste dagene har kampene tatt seg opp igjen. Stammene har overtatt flere offentlige bygninger og myndighetene har svart med å beskyte nabolag og områder hvor stammer har kontrollen. Gulf News rapporterer om at minst 13 sivile skal være drept i angrepene. På den andre siden drepte stammene fem soldater. Det viser at kampene i Taiz har tatt steget vekk fra fredelige protester og nå ser det mer og mer ut til en åpen væpnet kamp mellom stammegrupper og myndighetene. En slik situasjon ligner mye på hva som skjedde i Libya, hvor opprørerne tok over Benghazi og startet sin erobring av Libya med det som base.

Jeg har hørt fra de fleste kilder at et eventuelt slag om Jemen vil stå i Sana'a. Det er nok ennå korrekt, men utviklingen i Taiz gir grunn til bekymring. Enten slår myndighetene ned protestene med hard hånd, noe som vil føre til mange drepte. Ellers overtar stammegrupper byen og kan bruke den til å kjempe mot myndighetene i Sana'a. Da er det en fare for at det fredelige fundamentet som ungdomsgrupperingene har sagt revolusjonen er basert på vil sprekke.

På grunnlag av det jeg har nevnt over så mener jeg det er viktig å følge utviklingen i Taiz nøye, og forsøke å heve blikket vekk fra Saleh og Sana'a. For det kan argumenteres for at det ikke foregår ett opprør i Jemen, men to. Et fredelig basert et hovedsaklig i Sana'a, og et voldelig et som nå er å finne både i Taiz, i Abyanområdet og nord blant Houthiene. Spørsmålet er hvem som vinner. Freden eller volden?