Saudi-Arabia: En journalist returnerer til landet hvor han nesten ble drept

Det skjer mye på Den arabiske halvøy. I går kveld valgte presidenten i Jemen (Hadi) å omstrukturere hæren og sende slektningen til Ali Abdullah Saleh ut av landet som ambassadører eller militære attacheer. Jeg skal komme tilbake til dette i en senere post, når jeg har satt meg litt bedre inn i helheten.

I denne lille posten vil jeg rette søkelyset mot journalistikk og farene det kan medføre for den enkelte. BBC har denne uken mange eksklusive nyheter fra Saudi-Arabia, mye takket være Frank Gardner. Blant annet har de dekket nyheten om at Saudi-Arabia ønsker å bygge et gjerde langs hele den saudiske/jemenittiske grensen for å kontrollere smugling av dop og våpen over grensen. Saudi-Arabia håper på at det vil føre til at den ulovlige immigrasjon fra fattige Jemen vil svekkes. Saken har så vidt vært omtalt i Dagbladet og Aftenposten, men har ellers fått lite oppmerksomhet. Nyheten om gjerdet kom i samme åndedrag som nyheten om at Saudi-Arabia utviser og deporterer flere tusen av jemenittiske gjestearbeidere. Dette er et tiltak for å bedre arbeidssituasjonen for egne borgere, siden arbeidsledigheten er skyhøy. Det bidrar også til at fattige Jemen, som ikke har arbeid for flertallet av befolkningen som bor i landet, nå også må forholde seg til at det returnerer masse gjestearbeidere fra Saudi. De vil føre seg inn i den lange rekken av arbeidsledige. Tidligere har gjestearbeiderne som jobbet i Saudi-Arabia tilført Jemen kapital og midler, ved at jemenitter i Saudi-Arabia sender penger hjem. Selv om ytterligere deportasjon av jemenitter uten godkjent arbeidstillatelse er utsatt, så gjør det ikke situasjonen i Jemen lettere. Der er nok ikke tilfeldig at nyheten sprenger akkurat nå om at Saudi-Arabia vil gjerde dem inne slik at de ikke kan snike seg tilbake for å jobbe. Sosial uro og arbeidsledighet skaper grobunn for ekstremisme, og et gjerde er ikke beskyttelse nok. Dessverre Saudi.

Det er ekstremisme jeg egentlig vil fokusere på i denne posten. For i 2004 dro allerede nevnte Frank Gardner til Saudi-Arabia på vegne av BBC for å rapportere om forbindelser mellom Al-Qaida og Saudi-Arabia. Mens han og hans kameramann (Simon_Cumbers) rapporterte fra det fattige området Al-Suwaidi ble de angrepet av Al-Qaida sympatisører. Gardner ble skutt flere ganger, men overlevde. Han ble lam fra livet og ned, og bruker rullestol. Simon Cumbers gikk det ikke like bra med, han døde. Nå, nesten 10 år etter angrepet, returnerer Frank Gardner til Saudi-Arabia for å lage dokumentarfilm for BCC. (Den ligger her, men kan bare sees i UK. Jeg skal legge ut link så fort jeg har funnet en). 

Hva er det Gardner finner? Et helt annet Saudi-Arabia enn det han forlot i 2004. Landet har blitt tryggere, den militante ekstremismen som boblet i 2004 er nesten helt utradert og landet fremstår som et litt shizofrent kulturprosjekt, en miks mellom vesten og konservativ Islam. Bruk 5 minutter på å lese denne artikkelen og se reportasjen til Frank Gardner. Her sitter han i en rullestol i Chop-Chop Square og forteller hvordan det er å være tilbake. (BBC tillater ikke å legge ut deres videoer på eksterne blogger dessverre). I tillegg har han kommentert og laget en reportasje om grensegjerdet som jeg har nevnt over. Den kan du se og lese her. Det som er interessant med alt dette er at Gardner, som den saudi-kjenneren han er, virkelig mener det har gått fremover med landet. Sist han var der ble han nesten drept og nå skryter han av hvor landet har beveget seg siden 2004. I en artikkel for Telegraph underbygger han dette synspunktet.

Could this really be the same place where I nearly lost my life nine years ago, and where my cameraman, Simon Cumbers, lost his? It seemed like a different world. Saudi Arabia has clearly moved on from those dark days of the insurgency. Returning after so long to this strange and often misunderstood country felt, for me, like a form of closure. I was glad to be back.

Selv med all galskapen som skjer i Saudi-Arabia, bruddene på menneskerettigheter og den religiøse konservatismen, så er det uansett et godt tegn at landet utvikler seg fremover. Selv om det er små skritt.

Saudi-Arabia: «Den modigste mannen i Saudi-Arabia» er endelig løslatt

Den 11. mars 2011 befant jeg meg i Riyadh, Saudi-Arabia. Dette var en ganske spesiell dag. Den arabiske våren hadde skylt innover nabolandene, både Jemen og Bahrain hadde opplevd at årstidene endret seg sakte. Nå sto Saudi-Arabia for tur. På sosiale medier, hovedsakelig Facebook, Twitter og ulike blogger, så ble det annonsert at 11. mars skulle være dagen da saudiere tok til gaten for å vise at de også ønsket å være del av våren som tok den arabiske verden med storm. 

Jeg husker godt at stemningen var litt mer spent enn vanlig i Riyadh i dagene før, men det var tilnærmet ingen som virkelig trodde det ville bli store protester. Det å demonstrere er i seg selv forbudt i Saudi-Arabia, så da skal det litt til at folk som aldri har demonstrert plutselig skal vise seg offentlig og protestere. 

Protesten skulle opprinnelig foregå Olaya-street, en av hovedgatene midt i Riyadh. En kompis av meg kjørte tilfeldigvis gjennom deler av gaten samme dag, uten å tenke over at dette var den store protestdagen, og han trodde han var kommet til et statsbesøk av enorme dimensjoner. For i gaten, som er mange kilometer lang, der stod det en politibil parkert hver 50 meter nedover, det var flere helikoptere som fløy over området og i tillegg var det masser av synlig politi i gatene. Ellers var det helt tomt med biler og folk. De fleste saudiere skjønte at dette var dagen man holdt seg vekke fra sentrum, ikke minst borte fra Olaya (En gate som vanligvis er blant de mest populære handelsgater i Riyadh, fylt med butikker og kjøpesentre) ellers kunne man bli tatt som en demonstrant.  De eneste som var tilstede i gaten, utenom politi, var journalister og andre vestlige.

 Og ja, en mann med navn Khaled al-Johani, i ettertid kjent som «den modigste mannen i Saudi»

Mens politi og journalister stod og ventet på at noe skulle skje så dukket firebarnsfaren Khaled plutselig opp. Han hadde tenkt å delta i demonstrasjonen. En demonstrasjon med kun en deltaker, han selv. De utenlandske journalistene på stedet luktet nyheter og samlet seg rundt denne nylig ankommende karen, og Khaled gav dem akkurat det de var kommet for. Brutal ærlighet

Brutal ærlighet, som Khaled viste ville få han fengslet. Denne historien spredte seg raskt inne i Saudi og utenfor. I Saudi ble han beskrevet som en mann med mentale problemer, og at det var grunnen til at han oppsøkte offentligheten. Om du ser intervjuet så er det vel ganske klart at Khaled vet hva han prater om. Det dukket på en facebookside kalt «Where is Khaled?», han har sin egen wikipedia-artikkel og det har blitt skrevet utallige artikler om denne modige mannen. En annen av de modige mennene i Saudi, Mohammed al-Qahtani (som selv må møte i retten i disse dager) har sagt:

 There are a lot of people here who feel the same way Khaled does, but they are too afraid to say so in public. That video is getting very well circulated. Some people think nothing is going to happen here in Saudi, but an eruption can happen at any time. That's what happened with Khaled. He erupted. And that's why everyone's calling him the bravest man in Saudi

Det er mange som er helt enige med Khaled i Saudi-Arabia. Men det er ingen som tør å utfordre staten. Det å møte opp midt i en vrimmel av politifolk og prate med utenlandske journalister er så modig at selv ikke saudiske myndigheter hadde regnet med det. De trodde de hadde skremt alle til stillhet, men det var en mann som turte å si sin ærlige mening. Noe han har måtte betale for i ettertid.  

I etterkant av 11. mars så forsvant Khaled. Han ble raskt arrestert og holdt i fengsel i over et år uten lov eller dom. I februar 2012, nesten et år etter «demonstrasjonen» ble Khaled plassert på Amnesty International sin liste over samvittighetsfanger, og samme måned ble han endelig ført for retten. Han ble anklaget for "å ha demonstrert og ha vært til stede der hvor demonstrasjoner mot staten skulle finne i sted. I tillegg ble han tiltalt for å ha blitt intervjuet av utenlandsk media på en måte som skadet ryktet til Saudi-Arabia".

 

Khaled har siden blitt omtalt som den saudiske versjonen av Rosa Parks. Begge utfordret systemet og sa i fra at nok er nok. Selv med oppmerksomheten rundt hans person, har det vært lite informasjon om hvordan det går med Khaled. Helt frem til denne uken. I går offentliggjorde Amnesty International sin Gulf-avdeling en pressemelding hvor de annonserte at Khaled nå var sluppet fri. Pressemeldingen kan leses i sin helhet her. Han skal ha blitt løslatt den 8. august i år og siktelsene mot han skal nå være droppet, uten at Amnesty kan si det sikkert. Det er i alle fall en gledens dag

Jeg tipper vi ikke har hørt de siste ordene fra «Saudi-Arabias modigste mann»