Saudi-Arabia: Saudi forbyr overgrep mot kvinner, barn og arbeidsinnvandrere. Eller gjør de det?

I dag plukket Verdens Gang opp nyheten som ble offentliggjort i forrige uke om at Saudi-Arabia har vedtatt en lov som forbyr mishandling og overgrep mot kvinner, barn, gjestearbeidere og andre utsatte grupper. Det er meget sjeldent at norske mediehus skriver positivt om Saudi-Arabia (ikke så rart), men denne gangen skryter VG veldig av saudiske myndigheter. Det fremstilles som om dette virkelig er en milepæl. Et steg i riktig retning er det nok, men hadde de satt seg litt inn i saken så hadde de sett at det ikke er så revolusjonert som de beskriver. 

Saudiske aviser slo saken stort opp forrige tirsdag og skrøt uhemmet av sin egen stat og konge. Saudi Gazette skrev at dette var et viktig steg fremover, mens deres kollega Arab News turte å være så "frekke" at de også kom med litt kritikk. De påpekte at det må utnevnes et spesifikt myndighetsorgan til å ha ansvar for dette, i tillegg til at vergeordningen ikke virker å være berørt av loven:

Suhaila Zain Al-Abideen Al-Hammad, a social activist and member of the National Society for Human Rights, said she has reservations about the new law because it doesn’t resolve the male guardianship issue. Many abusers are the guardians of the victims, she said.

Flere større internasjonale mediehus har også dekket saken og har pekt på mye av den samme kritikken. BBC nevner kun saken i en notis, mens Al Jazeera peker på et av mange paradokser i en artikkel som i stor grad er positiv til loven. Et paradoks er at kvinnene (angivelig) ikke trenger en verge for å anmelde vold (men må ha det for å møte opp på alle andre offentlige kontorer), men uansett må møte opp personlig på politistasjonen. Det kan være vanskelig i et land hvor kvinner ikke kan kjøre bil. Gulf News drar frem et annet paradoks når de belyser arbeidstageres rettigheter:

All employees, both civilians and those in the military, as well as those in the private sector who become aware of the abuse case – by virtue of their work - must report it to their employers who in turn must alert the social affairs ministry or the police, the official news agency said

Problemet med et slik tiltak er ofte at det i praksis betyr at en arbeidstaker som blir mishandlet av sin egen sjef må melde denne mishandlingen til samme person. Det betyr med andre ord liten forbedring.

Før denne loven ble annonsert har det ikke eksistert noen kodifisert lov som beskytter utsatte grupper for overgrep. Om noen mener de har blitt utsatt for overgrep så har det vært opp til enkelte dommer i shariadomstolene i Saudi-Arabia å vurdere sakene. Det har i praksis gjort at overgrep og mishandling aldri blir straffet og det er veldig positivt at det nå i klare ordelag blir forbudt ved lov.

Så hva er da problemet? Det er dessverre et par store problemer som må tas tak i før vi kan hylle saudiske myndigheter for virkelig å være progressive på dette området. Eman Al Nafjan, saudisk blogger under navnet SaudiWoman skriver knakende godt når hun understreker at ord på et papir ikke endrer et system over natten:    

It’s a system where children are protected from sexual abuse but a marriage between between a 50 year old man and an 11 year old girl is completely sanctioned and legal. It’s a system where the definition of abuse could be used against the victim since “not being loyal in performing duties” might be used by husbands to claim their wives are abusive for being disobedient and by employers against their employees. A 15th century protection system is a system that exists within a legal framework that considers all females as forever minors with a male guardian assigned to each. It is a system where each migrant worker is assigned to a Saudi citzen who can decide when, where and if the worker can work or go home. It’s a system where abuse is so institutionalised that the police are ordered to stop and arrest any woman for simply driving her own car. 

Det er ikke bare Eman som reagerer. Også Human Right Watch har vært klare på at loven, som i seg selv er et stort fremskritt, langt i fra er nok. De har flere klare anbefalinger som må følges opp om dette skal kunne bli tatt alvorlig. For det første er det ikke utnevnt noe myndighetsorgan til å overse eller implementere loven. Så lenge det ikke står hvem som har ansvaret for den, vil den heller ikke bli fulgt opp. For det andre bruker lovteksten flere begreper som overgrep, mishandling, omsorgssvikt osv, men det defineres ikke hva som legges i begrepene. I følge HRW er det uklart om voldtekt av sin ektefelle egentlig regnes som overgrep, siden det ikke nevnes:

The law defines abuse as bodily, psychological, or sexual, but does not make explicit that marital rape is a crime, leaving open the possibility of differing interpretations of criminality.The law also does not address institutional systems that grant male family members and employers inordinate power over their female relatives or domestic workers, such as Saudi Arabia’s male guardianship system and unfair worker sponsorship regulations. In many cases, dependents would require logistical support or transportation from male relatives or employers, who themselves often are the abusers, in order to report abuses or escape abusive situations.

Avsnittet over summerer hvor mye som gjenstår før denne loven kan regnes som bindene for hele samfunnet. Vergeordningen består i beste velgående og betyr i praksis at kvinner ikke kan møte opp på offentlige kontorer (inkludert politisstasjoner) uten en verge. Det vil ikke bli noen endring for utsatte kvinner og barn så lenge de verken kan møte opp på et offentlig kontor alene for å anmelde overgrep eller får lov til å kjøre selv. Det er også uklart om denne loven vil stå over shariadomstolene, noe jeg tviler på. Dermed kan noe som egentlig er et overgrep frikjennes siden Guds lov står over menneskenes lov.

Gjestearbeiderne har det like vanskelig. Kafala-systemet består uten endring, noe som betyr at arbeidsgivere kan behandle byggearbeidere eller hushjelper like dårlig som før. For i følge loven må du rapportere mishandling til din overordnede eller sjef og hva gjør man om denne personen er den som mishandler deg, har konfiskert passet ditt og gir deg kost og losji? En anmelder iallefall ikke vedkommende for da vil man ende opp med å leve i Saudi-Arabia uten jobb, uten inntekt og uten mulighet til å forlate landet.

Det er flott at Saudi-Arabia har fått sin første lov mot mishandling, overgrep og omsorgssvikt. Det som ikke er like flott er at loven ikke virker til å ha noen praktisk betydning for de parter som vil kunne benytte seg av den. Et lite teoretisk steg i riktig retning er ikke langt nok, dessverre.

Saudi-Arabia: Gjestearbeideres stilling forverres i et forsøk på å få flere saudiere i arbeid

Gjestearbeideres situasjon i Saudi-Arabia har vært en gjenganger her på bloggen. Dette har ofte sin bakgrunn i historier om mishandlede hushjelper eller andre graverende forhold. Saudi-Arabia er i en merkelig situasjon ved at de er den største økonomien i Gulfen, men allikevel har en veldig høy arbeidsledighet blant sin egen befolkning. Offisielt ligger den på 12,5%, men det reelle tallet er trolig en god del høyere. I 2011 gikk kongefamilien inn for å forsøke å få ned arbeidsledigheten og innførte det såkalte «niqat-systemet» hvor det nå blir minimumskrav for hvor mange saudiere man må ha ansatt i bedrifter med over 30 ansatte. Som et neste steg i denne «Saudifiseringsprosessen» annonserte Kong Abdullah i april at alle ulovlige immigranter og alle som jobbet ulovlig i Saudi-Arabia hadde frem til 4 juli 2013 til å ordne papirene sine ellers ville de risikere å bli arrestert og deportert ut av landet. Det har ført til et salig kaos i Saudi-Arabia de siste månedene.

I god gammel saudisk ånd så ble denne fristen ikke så absolutt som mange hadde fryktet. I går gikk Kongen ut og utvidet fristen frem til 4 november siden det har vist seg praktisk umulig for alle berørte parter å fremskaffe dokumentasjonen innen fristen. Hovedgrunnen oppgis å være at ambassader og konsulater ikke har hatt kapasitet til å saksbehandle alle papirer og dermed er fristen utsatt. Det er i hovedsak asiatiske arbeidere fra land som India, Pakistan, Filipinene, Indonesia, Sri Lanka, Bangladesh og Nepal som er rammet, i tillegg til arbeidere fra Jemen og Egypt. Erklæringen om utsettelsen ble publisert i Arab News i går og sjeldent har det vel fantes et mer samstemt kommentarfelt som hyller en sak. Selv med denne utsettelsen så har denne «amnesti-perioden» satt fokus på gjestearbeideres rettigheter i Saudi-Arabia, rettigheter som er ikke-eksisterende. 

Avisen The National hadde i går en artikkel om de fortvilede arbeiderne som fryktet å bli kastet ut av landet. Her kommer det frem at mer enn 1,5 millioner ulovlige arbeidstakere hadde registrert seg i løpet av amnestiperioden. Man antar at over 2 millioner jobber ulovlig i Saudi-Arabia. Ved «ulovlig» er det ikke slik at de har sneket seg over grensen og jobber i skjul. Det betyr rett og slett at de enten jobber uten en sponsor eller at de jobber for andre enn sin egen sponsor. For det er slik at alle som skal jobbe i Saudi-Arabia må ha en sponsor (lokal bedrift, stor bedrift, privatperson) for å få jobbe i kongedømmet. Det å leie ut arbeidskraft som man sponser har blitt en stor forretning, siden sponsoren kan kreve deler av lønnen i «avgift» fra en arbeidstaker som jobber for andre. I følge den nye niqatloven så kan nå gjestearbeidere kun jobbe for sin egen sponsor, noe som ha ført til kaos. Mange har derfor forsøkt å finne en sponsor som kan ansette dem eller de har rett og slett forsøkt å få reisetillatelse fra sin nåværende sponsor så de kan komme seg ut av landet. Det er nemlig slik at sponsoren din tar vare på passet ditt og kan bestemme om du skal få lov til å forlate landet eller ikke.  

Redselen for mange fattige gjestearbeidere er at de vil bli arrestert uten gyldige papirer eller gyldige sponsorer og som en konsekvens bli utvist fra landet. Det vil føre til at de aldri vil ha muligheten til å returnere, noe som vil føre til økonomiske problemer for mange. Mange har kritisert denne kjappe tidsfristen satt av Kong Abdullah, så det er ingen overraskelse at kongen nå har utvidet fristen. Spesielt siden statlige eide aviser den siste uken har kjørt mange reportasjer om konsekvensen av fristen, noe de aldri ville fått lov til om ikke man viste at de ville komme en uttalelse fra kongen. 

En del saudiske økonomiske eksperter er uansett kritisk til denne «opprenskningen» i arbeidsmarkedet. De peker på at det i en del sektorer vil bli prekær mangel på arbeidskraft om det blir vanskeligere å få inn gjestearbeidere. I bygningsindustrien vil det bli vanskelig å rekruttere saudiere fordi disse jobbene ikke er "attraktive for saudiere". Det er i det hele et stort problem for saudiere at de ikke ønsker fysisk krevende jobber, en holdning som går helt opp til arbeidsministeren i Saudi som jeg har skrevet om tidligere. 

Det er antatt at rundt 350 000 gjestearbeidere og ulovlige immigranter har dratt eller allerede blitt utvist fra Saudi-Arabia i løpet av året. Til sammen er det over 8 millioner gjestearbeidere som jobber i Saudi-Arabia, hvor som sagt rundt 2 millioner av disse jobber «ulovlig» i landet. Målet til de saudiske myndighetene er å redusere antall gjestearbeidere gjennom «Niqat-systemet» med 30 %. Trolig vil det bare føre til at noen sektorer vil bli underbemannet, mens arbeidsløsheten blant saudierne vil forbli like høy. Det er i alle fall min spådom.

Saudi-Arabia: Kvinnesakskamp debattert av menn uten skrupler

Menneskerettigheter og kvinnesakskamp har vært en gjennganger her på denne bloggen. Når fokus er rettet mot land som Saudi-Arabia og Jemen så er det ikke så rart, det er i det hele mangler på begge områder på hele Den arabiske halvøy. Saker hvor religiøse utdannede menn ikke vil la kvinner jobbe gjentar seg stadig. I dag leste jeg et leserinnlegg, tittulert For those who want to confine women i avisen Saudi-Gazette. Med en slik tittel skulle man anta at denne skribenten ville kjempe for kvinners rett til å kunne frigjøre seg ved hjelp av jobb, kontroll over eget liv osv. I stedet beskylder han grupper som ønsker kvinner ut i arbeidslivet for å gjøre dette kun av en grunn, slik at man kan trakkasere dem seksuelt.

A certain group in society has recently said women should be employed in jobs that put them in direct contact with men and are unsuitable to their natures. This group has claimed this will help lower women’s unemployment and ensure that they can be financially independent. In reality, however, this group wants to confine women in a place where they can take advantage of them

Avsnittet over er innledningen på kronikken. Denne måten å argumentere på er vanlig blant grupper i det saudiske samfunnet som ønsker å begrense kvinners makt. For over et år siden ble denne videoen postet her på bloggen, en video som ennå er aktuell. Den er laget av Amnesty og viser på en ironisk måte hvordan mange menn ønsker at kvinner skal oppføre seg. Ellers vil det bli konsekvenser.

Denne gangen velger jeg, istedenfor å gjengi deler av leserinnlegget, å publisere hele innlegget her på bloggen. Så kan dere selv se hvordan man forsøker å argumentere for å begrense kvinners frihet ved å bruke argumenter om at man bare ønsker "å beskytte dem". God lesning. Og husk, du bør lese kommentarene under innlegget også, hvor forfatteren får skryt.

For those who want to confine women

Abdullah Munawar Al-Jamili
Al-Madinah newspaper

A certain group in society has recently said women should be employed in jobs that put them in direct contact with men and are unsuitable to their natures. This group has claimed this will help lower women’s unemployment and ensure that they can be financially independent. In reality, however, this group wants to confine women in a place where they can take advantage of them.

I hope no one will object to me citing the example of women in the West. Despite the openness and liberty enjoyed by Westerners, sexual harassment of women is a rising phenomenon regardless of the countless laws and punishments that await perpetrators.

Such is the plight of women in these countries that they appear in sexually provocative advertisements and even as bartenders serving men!

Here is another example that is close to us. During the end of the 20th century, there were calls in Egypt to attract the “honorable and chaste” Egyptian woman to work. These calls culminated in an event in which women demonstrators publicly burned the Hijab (veil) on March 20, 1919.

Further calls for women’s employment continued through movies and other media outlets always under the slogan of “freedom and sustenance.” The latter was used to employ women in pornographic activities.

Today Muslim Egyptian women are returning to the Hijab but they are still suffering from alarming high levels of verbal and physical harassment. According to a report recently issued by the Egyptian Center for Women Rights, 2010 witnessed a remarkable rise in assault and sexual harassment cases involving women.

The report said out of a total of 1,300 crimes committed against women, 933 or 71 percent were physical harassment crimes. Not only this but 72 percent of married and 94 percent of unmarried women were reportedly subjected to sexual harassment on public transportation, streets and other crowded places.

Women no doubt represent half of society and the breeder of its other half. She is an effective partner in the development and progress of society. We absolutely respect her right to work but asking her to do jobs not suitable to her nature will make her an easy prey for human wolves. We should not copy the examples of societies which called for the employment of women at any cost only to suffer the painful consequences years later.

Lastly, the renowned British academic and feminist Germaine Greer, who was a staunch supporter of equality between men and women, recently backed off from some of her ideas. She admitted that there were basic differences between the two genders and said giving a woman her rights did not mean sacrificing her femininity. Why don’t we benefit from the experiences of the others and start from where they ended?

Saudi Arabia: Prins Salman utnevnt til ny kronprins. Hvor går Saudi nå?

I går kom den ventede bekreftelsen på at Prins Salman nå er den nye kronprinsen i Saudi-Arabia etter Prins Nayef sin død.  Jeg tenkte å bruke denne posten på å beskrive hva dette kan bety for Saudi-Arabia fremover og i tillegg fortelle litt mer om den nye kronprinsen. Men aller først så må jeg ta dere med på en liten avisrunde i Saudi, for det er morsomt å lese statlig media i slike tider. 

Den statlig avisen Arab News overgår seg selv med å hylle tidligere kronprins Nayef i dag. I fire-fem artikler hylles Nayef for alle sine bragder med fokus på en viktig ting: Sikkerhet. Han er mannen som har sikret landet de siste 40 årene som sjef for innenriksdepartementet. I en av artiklene fremheves det, i tillegg til sikkerhetsfokuset, hvordan han har kjempet mot narkotika og har hjulpet pilgrimmer, i tillegg til å skremme Al-Qaida ut av landet. I en annen sies det nesten rett ut at Nayef er den som har sørget for sikkerheten i Saudi i fire tiår, nesten på egenhånd. Det nevnes selvfølgelig ikke hvordan dette har foregått med mange brudd på menneskerettigheter, mangel på en rettstat og slike ting, det hadde ikke helt gjort seg på en slik dag. Morsom lesning er det uansett når «uavhengige» aviser ensidige hyller en statsmann. 

Så over til den nye kronprinsen Salman. Etter å ha brukt mye spalteplass på den gamle kronprinsen, så er det også satt av en del tekst til å hylle den nye. Arab News har allerede argumentene klare for hvorfor Salman er perfekt i jobben og hvorfor han kommer til å gjøre det storartet. Den andre statlige avisen Saudi Gazette har, tro det eller ei, samme innstilling til Salman og legger ut om hans bragder og hvor flink han er til alt. Ikke så objektivt, men veldig artig lesning.

For å få et litt mer objektiv og analytisk bilde over prosessen så må man ta turen ut av Saudi og til aviser som ikke har de samme nasjonale interessene i saken.  FAE avisen The National er en slik en og de har skrevet en informativ sak om Salman. Salman, nå 76 år, ble utnevnt til ny forsvarsminister etter at den forrige kronprinsen Sultan døde i oktober. Før det hadde han vært guvernør for Riyadh siden 1950-tallet, med noen få års pause inne i mellom. Salman har bidratt til at Riyadh har gått fra en liten ørkenoase til å bli en storby både finansielt og fysisk, og er yngre bror av Prins Nayef. Dermed er han en av de gjenlevende Sudayri Syv, sønner av Ibn Saud sin favorittkone Hussa Ahmad Al-Sudayri. Maktbasen til det saudiske kongedømmet har ligget i denne grupperingen, selv om Kong Abdullah ikke er en del av den. Beviset på at Sudayri-gruppen ennå er viktig, ble også vist i går, da den yngste av de syv, Prins Ahmed, overtok innenriksdepartementet etter sin bror Nayef. 

Salman har en høyere anseelse enn Nayef blant befolkningen i Saudi-Arabia. Han er ikke sett på som like konservativ som sin avdøde bror og blir betraktet å støtte det samme reformsporet som Kong Abdullah, noe som taler bra for Saudi-Arabia fremover. Salman har ikke like sterke forbindelser til det religiøse maktsentret, en forbindelse Nayef pleiet litt for godt i følge mange kritikere. En av hovedgrunnene til at Salman er godt likt i Saudi er at han har tatt avstand fra korrupsjon og blir sett på som en ærlig og redelig mann, noe som ikke alltid er lett å finne i Al-Saud familien.  

På kort sikt så er stabiliteten i Saudi-Arabia sikret, men det er ikke så lenge til den kan være truet. New York Times tar nettopp opp prosessen rundt utvelgelse av etterfølgere etter Kong Abduallah. Det praktiske først. I 2006 utnevnte Kong Abduallah et «utvelgelsesråd» som skulle godkjenne alle fremtidige utvelgelser av kongelige. Det er dette rådet som nå har godkjent Salman som kronprins. Rådet består av 33 medlemmer, enten sønner av den første kongen Ibn Saud eller barnebarn (som representerer sine fedre).  Hovedpoenget i NYT sin artikkel er en problematiseringen rundt hva som vil skje når det ikke er sønner av Ibn Saud å velge i lenger. Da må Kongen velges blant barnebarna og da kan det oppstå konflikter. 

Estimates of the number of princes of the ruling clan run to more than 7,000, but critical decisions have always been tightly held among the top three or four, including the ministers of defense and the interior, who have always been sons of King Abdulaziz. Now that Prince Salman has been named crown prince, most Saudi analysts say that just two younger sons of King Abdulaziz are considered by the family to be monarch material — possessing the needed blend of shrewdness, government experience and rectitude. The roughly 10 other surviving sons are marred by ill health, a lack of ability, a whiff or worse of corruption, or a reputation for practices that violate the tenets of Islam, like drinking alcohol.

Two other potential heirs are Prince Ahmed, believed to be 71, and Prince Muqrin, in his 60s.

Det store spørsmålet som vil bli stilt oftere og oftere er hvilke barnebarn som vil bli de første som får en stilling i arverekken. Utvelgelsesrådet består av alle deler av familien og det er store muligheter for at det kan oppstå en intern maktkamp mellom ulike fraksjoner av familien når en slik utvelgelse står på trappene. Dermed er det viktig å følge med på denne typen utvelgelser, rett og slett fordi det gir indikasjoner på hvilken vei Saudi-Arabia vil gå. 

Det som man kan tolke ut av utnevelsen av Prins Salman som kronprins og Prins Ahmed som innenriksminister er at Kong Abdullah sin «sakte» reformpolitikk står sterkere nå enn når Nayef var under ham. Kongen har nå folk i arverekken som er mer populære blant befolkningen enn det som tidligere var tilfellet. På en annen side så har Saudi-Arabia mistet en mann som har viet sitt liv til å sikre Saudi-Arabia fra indre og ytre trussler, og som har hatt mye støtte blant den religiøse makteliten i Saudi-Arabia. Med Nayef borte så mister de religiøse en støttespiller og det kan i lengden føre til et høyere konfliktnivå mellom den statlige og religiøse makteliten i landet. Det er en konflikt ingen ønsker, fordi man ikke vet hvem som vil gå seirende ut av den. Bare tiden vil vise hva som vil skje og jeg skal selvfølgelig følge med.