Bokanbefalinger: Jemen og Saudi-Arabia

Det er fredag, snart helg og da gode muligheter for å bruke tiden på å lese litt i vinterkulden. Derfor tenkte jeg å komme med noen anbefalinger om bøker jeg vil anbefale folk å lese om de har en interesse for de to landene som blir hyppig omtalt her på bloggen, Saudi-Arabia og Jemen. Bøkene er utgitt de siste månedene og har nok ikke kommet i norske bokhyller ennå, men er tilgjengelig på Kindle og andre utenlandske nettsteder.

 

Saudi-Arabia

For tiden holder jeg på å lese On Saudi Arabia: Its People, Past, Religion, Fault Lines - and Future av Karen Elliott House. House har levd og vært i Saudi i over en 20 års periode og har skrevet det man kan kalle en introduksjonsbok til Saudi-Arabia, hovedsaklig for de som ønsker større innsikt i et land som er lukket for de fleste av oss. Med et lett språk og gode strukturerte eksempler gir hun et innblikk i alle sektorer av det saudiske samfunnet. Kongefamilien, Islams plass, sosiale problemer, kvinner stilling, arbeidsmarkedet, ungdommens stilling, utdanningssystemet og den økonomiske fremtiden (som ser dyster ut). Dette er en bok som kunne fungert som en SAUDI101, en introduksjon til Saudi-Arabia. Analysene er ikke veldig dype, men forståelige og godt belagte, og boken er verdt å bruke tid på. 

Den neste boken jeg tenkte å lese, etter Elliot House sin, er The Islamic Utopia: The Illusion of Reform in Saudi Arabia skrevet av Reuters mangeårige korrespondent i Saudi-Arabia, Andrew Hammond (@Hammonda1). Selv har jeg bare lest omtaler av boken, og de har vært lysende. Hammond, som flere ganger har terget på seg kongefamilien for sine reportasjer fra Saudi-Arabia, analyserer i boken hvordan kongefamilien (Al Saud) har holdt seg ved makten så lenge, til og med gjennom den arabiske våren. 

The Islamic Utopia uses a range of sources including first-hand reporting and recently released WikiLeaks documents to examine Saudi Arabia in the decade after the 9/11 attacks, when King Abdullah’s 'reform' agenda took centre stage in public debate. It considers Saudi claims of 'exemption' from the democratic demands of the Arab Spring. Andrew Hammond argues that for too long Western media and governments have accepted Saudi leaders' claims to be a buttress against jihadist Islam and that a new policy is needed towards the House of Saud.

 Jeg tror denne er verdt å lese.

Jemen

Jeg har omtalt Gregory Johnsen mange ganger på denne bloggen, og det er ikke så rart. For han er en av de fremste ekspertene på Jemen og jihadisme, spesielt knyttet opp mot den amerikanske anti-terror politikken. Han har nylig gitt ut boken The Last Refuge: Yemen, al-Qaeda, and America's War in Arabia som har fått enormt gode kritikker over alt. Men det er egentlig bare en eneste anmeldelse dere trenger å lese av boken, og det er av (kanskje) den beste amerikanske journalisten på Jemen, Robert Worth. I en lang og grundig anmeldelse i The New York Review of Books går han gjennom historien til Jemen de siste 30 år og knytter det opp mot Johnsen sin bok. En fantastisk god tekst, som rett og slett gir deg Jemens komplekse historie forklart på 10 sider. Worth skryter av Johnsen sin bok og spesielt hvordan han greier å få frem hvordan amerikanerne har latt seg spille av jemenittiske myndigheter i lang, lang tid. 

Worth nevner også High-Value Target: Countering al Qaeda in Yemen skrevet av Edmund Hull (tidligere amerikansk ambassadør til Jemen) i sin fantastiske tekst. Dette var en bok jeg ikke var klar over, men som også er blitt satt på ønskelisten til jul. Hull skriver i boken om sine erfaringer om hvordan man kjempet mot Al-Qaida i tiden etter USS Cole bombingen i 2000. Han var ambassadør mellom 2001-2004 og man får et unikt innblikk i hvordan den "diplomatiske" dialogen mellom USA og Ali Abduallah Saleh foregikk. Det høres spennende ut. 

Om dette ble for mye bøker, så sier jeg bare kort igjen. Om du bare vil lese en liten ting om Jemen, så er Robert Worth sin artikkel/anmeldelse så bra at det kunne vært en gave i en morsom (nerdete) julekalender!

Saudi-Arabia: Uutdannete menn nekter kvinner med utdannelse å jobbe

I dagens Washington Post er det skrevet en meget interessant artikkel om kvinners stilling i Saudi-Arabia som fortjener oppmerksomhet. I artikkelen Saudi Arabia struggles to employ its most-educated women pekes det på at det i dag utdannes flere kvinner enn noen gang, uten at de får jobb. Dette er noe som er blitt mer synlig de siste årene og er et problem som bare vil vokse. 

Arbeidsledigheten blant saudiske kvinner som ønsker å arbeide er 34 prosent. Her må det understrekes at dette er kun blant dem som ønsker å arbeide og som leter etter jobb. Arbeidsledigheten i det hele er nok mye høyere. Av de som er arbeidsledige i Saudi og som får støtte fra staten, så er 86 prosent av dem kvinner. 40 % av disse igjen har utdannelse fra høyere utdanningsinstitusjoner. 

Det er hovedsaklig under Kong Abdullah at denne eksplosjonen i kvinner som tar utdanning har funnet sted. Abdullah har hatt utdanning som en av sine fanesaker og da spesielt for kvinner. De siste ti årene har det samlede antallet universiteter i Saudi doblet seg fra 16 til 33. I tillegg åpnet Abdullah i fjor vår verdens største kvinnelige universitet, Princess Nora Universitetet, som har plass til hele 60,000 kvinnelig studenter. (En bekjent av meg var på åpningen og Abdullah ble behandlet som en Justin Beiber av kvinnene tilstede utenfor. Ironisk nok var det kun menn tilstede under selve åpningen, selv om universitetet kun er for kvinner.)

Det er også opprettet en stipendordning for saudiere som vil studere i utlandet og i dag er det rundt 145,00 saudiere (40 000 av dem er kvinner) som studerer i utlandet. Men jobb til de som kommer hjem er det få av, spesielt for kvinner. 

Job prospects for women are complicated by the kingdom’s severely restrictive religious culture. Under Saudi Arabia’s austere interpretation of Islam, it is considered a violation of God’s will for unrelated men and women to mingle. The most devout Saudi men find it dishonorable for others to even know the name of their wife or mother. They oppose women working or leaving their homes unaccompanied by a male relative. They believe it is an Islamic duty to honor women and protect families by having women stay at home and not be distracted by outside employment.

“Women are like pearls,” said one Saudi man. “We must protect them.”

Sitatet over er ganske symptomatisk. For mens Kongen og kongefamilien har full kontroll over landets politikk, så må de holde det religiøse maktapparatet i sjakk, og måten de gjør det på er å gi dem rett til å styre den sosiale arena. Eller kvinner som det også heter. Det betyr at det ikke skal foregå mingling mellom kjønnene noe sted. På Princess Nora Universitetet så underviser menn over videolink, hvor studentene kan se foreleseren, mens foreleseren ikke kan se de kvinnelige studentene. Det finnes noen menn på universitetet, de som vedlikeholder, fikser og ordner, men de er gjestearbeidere og regnes derfor ikke som "menn" og det er derfor ikke så farlig om de mingler med kvinnene. Men det er laget underjordiske vedlikeholds-ganger under universitetsområdet som disse "mennene" skal bruke, slik at de mingler så lite som mulig.

Kvinner kan bare arbeide i jobber hvor det ikke er fare for at de møter menn de ikke er i familie med. Det gjør jobbmarkedet ganske snevert. Dermed sitter masse kvinner med meget god utdanning uten jobb,  fordi noen uutdannete religiøse autoriteter er maktsyke. Men problemet stikker også dypere. Arbeidsminister i Saudi-Arabia Abdel Fakeih er intervjuet i saken og gir et inntrykk av at det ikke er så viktig at kvinner jobber, for de skal jo uansett tas vare på og beskyttes av menn. Individuell frihet og slikt, nei det har vi ikke hørt om:

Fakeih noted that some women don’t have a “sense of urgency” to work, because under Islamic sharia law, men are required to be financially responsible for women. Even if a woman earns far more money than her husband, he is required to pay for her needs, Fakeih said.“She can decide not to spend any of her money,” he said. “She can just keep her money to go to Hawaii or something. That’s the law.”

Om noen lurte. Kvinner trenger tillatelse fra sin mannlige verge for å få lov til å reise og til å opprette bankkonto.

Problemet rundt utdanning og kvinner blir også belyst i en saudisk blogg, Saudi Jeans, som skriver om når David Cameron besøkte Saudi-Arabia i forrige uke. Da besøkte han en kvinnelig privatskole og hilset på elevene, og kunne dermed reise hjem og si at han jobbet for kvinners rettigheter. På den andre siden så ble det opprør i det religiøse miljøet fordi denne "hvite kristne hedningen" av en statsminister både håndhilset og så ansiktene til disse jentene. 

Det som virkelig er problemet er maktkampen mellom staten og de konservative religiøse. Den eneste sfæren de konservative ennå har makt er på den sosiale arena og den makten vil de ikke gi fra seg. Og de bruker en hver anledning til å hyle høyt. Et eksempel var da en tysk professor, kvinnelig selvfølgelig, gikk inn i feil klasserom og underviste gutter, på et universitet i Dammam. Det skal, i følge konservative stemmer selvfølgelig, ført til oppstand blant guttene som løp til rektor og ba han fjerne henne fra klasserommet. Hjelp en kvinne med kunnskaper som lærer oss noe! Ahmed Al Ohmran, som driver Saudi Jeans, konkluderer:

This is one of these these issues that is a non-issue, really. But then again, it is the kind of thing that conservatives enjoy the most: an issue that involves women, especially one where they don’t have to worry about a direct confrontation with the government. In the end, it is the control of the social arena that they seek the most. As long as they don’t choose to challenge the government, the government would gladly let them have it.

About these ads

Jemen: En drone for Obama

I går ble Barack Obama valgt til ny president i USA og skal også de neste fire årene jobbe for å beskytte USA mot ytre fiender og mot terrorangrep.

I hans presidentperiode har drone-angrepene både i Jemen, Pakistan og Afghanistan økt betraktelig og blitt kritisert i økende grad. Mens jemenitter enten feiret eller sørget over presidentvalget så kom det en gave fra USA i går, nemlig et nytt drone-angrep rett utenfor hovedstaden Sana'a, i Sanhan-distriktet. Det viste klart og tydelig at den amerikanske politikken med å "ta ut" potensielle fiender på fremmed jord vil fortsette. 

I og med at Obama nå fortsetter som president så er det betimelig å stille noen åpne spørsmål om lovlighet, strategi og resultater av dronekampanjen i Jemen. I en bloggpost av Gregory Johnsen fra i går er det nettopp det som blir gjort. Mannen som var målet for gårsdagens angrep, Adnan al-Qadhi, har som mange andre ofre for droner vært mistenkt for mye, men det finnes ingen klare beviser. Men la oss uansett si at Adnan er skyldig i "terrorvirksomhet" og dermed er ett rettmessig mål. Spørsmålet som Johnsen stiller er, hva med dem som befant seg i bilen hans da han ble truffet? Er det ok å drepe 3 uskyldige, for å treffe en skyldig? 

This is important.  The US has carried out, by my best estimate, between 37 - 50 strikes this year in an attempt to kill 10 - 15 people.  Many of those 10 - 15 people are still alive (see: Nasir al-Wihayshi, Said al-Shihri, Qasim al-Raymi, Ibrahim Asiri and so on) but people are dying in Yemen. And while we in the US may not feel or realize this, it is very real in Yemen.  And this is causing problems and - I continue to say - is one of the key reasons behind the rapid growth of al-Qaeda in Yemen.

Denne tankegangen leder oss videre til et nytt punkt i Obama sin strategi. Målet med drone-angrepene er å hindre fremveksten av terroristgrupper og svekke trusselen mot USA. Ved å stadig ramme sivile og uskyldige, så virker det som om resultatet er det motsatte. AQAP har styrket seg under Obama og Jemen er tilnærmet en failed state hvor de kan operere fritt. Om det er dronene sin skyld det kan man ikke vite, men at droner fungerer på kort sikt betyr ikke at det også fungerer på langsiktige mål. Johnsen som fortiden er aktuell med en ny bok om Jemen, USA og krigen mot terror, (som er bestilt og som nok vil bli omtalt her senere), mener iallefall at USA skaper seg flere fiender enn de stopper.

I en annen bloggpost skrevet etter hans besøk i Jemen i oktober så peker han på at dronene bare gjør terrorproblemet større og verre i følge folk på bakken i Jemen. Mye av grunnen er rett og slett at amerikanske politikere og militære rådgivere ikke forstår Jemens kompliserte strukturer. Når USA dreper det de mener er en Al-Qaida kriger, så dreper de også et stammemedlem. Stammen erklærer hevn og retter hevnen mot den jemenittiske staten og USA. Ergo flere terrorister i USA sine øyne. Og slik fortsetter det bare. 

Johnsen sine betraktinger om et statsystem i oppløsning og et Jemen som ikke henger sammen bekreftes også av andre journalister på bakken i landet. Adam Baron peker i en artikkel på de samme problemene som Johnsen, nemlig at dronene ikke skader AQAP og Ansar al-Sharia, men sivilbefolkningen og den jemenittiske stat. Myndighetene i Jemen greier kun å kontrollere hovedstaden Sana'a, mens resten av landet blir overlatt til seg selv. Det er mye av grunnen til at Ansar al-Sharia greide å overta kontrollen i Abyanområdet tidligere i år, et område de nå er jaget ut av og som nå fremstår som et område uten styring i det hele tatt. Spesielt nord i Jemen så har Houthiene fått større kontroll over landområder og har innflytelse nesten helt inn til Sana'a. I sør kjemper stammer, separatister og islamister om å kontrollere hverandre når myndighetene ikke er tilstede.

“There are large portions of Yemen that are drifting away from the central government and Sana is unable to reassert control.“I say this with regret, but also with confidence,” said a prominent sheik from Mareb, a sparsely populated province in central Yemen that has long had an AQAP presence. “America’s policies in Yemen are creating more militants than they can kill.”

Helt til slutt vil jeg anbefale en artikkel av Abigail Fielding-Smith som har reist rundt sør i Jemen og bemerket det samme som de ovennevnte forfatterne. Sør-Jemen, både området rundt Aden og områder i Abyan og Shabwa er lovløse i praksis. 

The army was nowhere to be seen inside the town (Jaar) and, in the absence of any other authority, a group of locals had formed a committee to try to keep the place running. A man crossed through the souk to meet us.“It’s been a month since al-Qaeda left, and we haven’t seen any security,” he said. “We are trying to take care of garbage cleaning, manage the souks, we catch thieves – the government didn’t get in and do anything.”

I tillegg til vanlige stammer og sivile i Sør-Jemen, er det frustrasjon i Aden. Her har separatistene styrket seg og ønsker å løsrive seg fra sentralmyndigheten i nord. Men i hovedsak er det største ønsket ikke å løsrive seg for å styre selv, men bare å ha en stat som kan styre. Folk vil bare ha noen som sørger for primærbehov: Sikkerhet, mat og strøm. 

Som oftest er det eneste de ser til myndighetene når de sender militære inn for å kjempe mot islamister eller når de tillater drone-angrep fra amerikanerne, som ofte rammer sivile. Deretter trekker de seg tilbake, uten å gjøre annet enn å lage mer trøbbel for innbyggerne i området. Dermed er det kanskje ikke så rart at innbyggerne da må vende seg til de instansene som kan gi dem trygghet, mat og hevn. Og da er islamistene ofte nærmest. Langsiktig så er jeg redd at Jemen som stat og USA vil være taperen. Derfor håper jeg Obama tenker litt mer over dronene sine, med et langsiktig perspektiv de neste fire årene.