Jemen: Kidnappinger, kaos i distriktene og AQAP

Jemen er igjen på nyhetsradaren og dessverre er det dårlige nyheter denne gangen også. En norsk FN-medarbeider ble kidnappet i Sana’a og ført ut av byen til Marib-regionen av en stamme som ønsker å presse sentralmyndighetene til å løslate en av deres ledere fra fengsel. For dem som ønsker informasjon og følge utviklingen av denne saken så anbefaler jeg å følge hashtagen #freegert på twitter. 

Det er ikke uvanlig at utlendinger blir kidnappet i Jemen og brukt som pressmidler mot myndighetene. Så vidt jeg vet så er det veldig få eksempler på at ofrene har blitt skadet eller drept når det er stammegrupperinger som står bak. Det er noen eksempler på gisler som har blitt drept, men de har da vært holdt av islamistiske eller væpnede grupperinger, noe som ikke er tilfelle denne gangen. BT har en oversikt over kidnappinger i Jemen de siste årene som viser akkurat dette.  Det er til og med flere historier om turister som har blitt kidnappet og som senere har sagt at det var en flott og hyggelig opplevelse. «Gislene» i slike kidnappinger pleier å bli behandlet svært bra, som en æresgjest, og for dem som kjenner jemenittisk gjestfrihet så er det ikke lite. Jeg både håper og tror at dette vil løse seg, men det vil trolig ta litt tid.

Kidnappingen har fått bred dekning i norsk media, som også viser at de kan dekke Jemen grundig om de må. Både VG og Bergens Tidende har hatt flere grundige saker hvor de får frem kompleksiteten i denne kidnappingen. Foreløpig så ser det ut til at forhandlingene har gått litt i stå, men de fleste tror fortsatt på en fredelig løsning. Jeg tenkte å gi litt bakgrunnsinformasjon for å opplyse i alle fall.

Området Marib hvor den kidnappede nordmannen er ført til er et provinsområde uten noen form for sentralstyre. Her er det stammene som i det store og det hele styrer, og makten i Sana’a har lite de skal ha sagt. Spesielt etter et mislykket droneangrep i 2010 som var rettet mot Al-Qaida grupper, men som drepte guvenøren i området i stedet. Dette har i ettertid ført til at forholdet mellom sentrale myndigheter og stammegrupperinger i Marib har vært meget dårlig. Marib er også området hvor både oljeledninger og strømforsyning befinner seg og det har siden 2010 nesten vært månedlige angrep på disse installasjonene som et tilsvar på drapet på guvernøren.  Dette blir gjort med samme baktanker som kidnappingen, nemlig å presse myndighetene for penger og få innfridd krav. Under revolusjonen det siste året så har Marib i praksis vært selvstyrt og kidnappinger har nesten ikke eksistert, rett og slett fordi det ikke har vært en sterk sentralmakt å presse som tidligere. En av grunnene til at Saleh satt (og muligens ennå sitter) så lenge i presidentstolen var at han var en mester i å spille ulike stammegrupperinger opp mot hverandre og et av virkemidlene til stammene for å få hans oppmerksomhet var kidnappinger. Og kidnapping av en utlending fører til mye mer oppmerksomhet enn en jemenitt. Den siste måneden har denne typen kidnappinger eller utpressingsforsøk økt igjen i Jemen, noe som tyder på at stammene nå ser at sentralmakten i Sana’a har greid å etablere seg sakte opp igjen. Uansett så viser dette bare igjen hvor kaotisk og vanskelig Jemen er å forstå, men jeg vil bli veldig overrasket om det ikke kommer en fredelig løsning på denne kidnappingen, selv om det kan ta tid. 

Kaos i distriktene

Det som er mer skummelt fortiden er utviklingen både i sør og nord i Jemen, hvor det i mye større grad enn før er kaotisk og voldelig. Houthiene i nord har de siste månedene stadig havnet i væpnet kamp mot militære avdelinger av opposisjonsgruppen Islah, i tillegg til kamper mot regulære styrker fra myndighetene. Og tapstallene er veldig høye. I sør kjemper Ansar Al-Sharia ennå mot myndighetene i Zinjibar, i Abyan provinsen, uten at noen ennå egentlig vet hva som foregår. Ansar al-Sharia er trolig en gruppe som sympatiserer/tilhører AQAP (Al Qaida in the Arabian peninsula), uten at dette er formelt bekreftet. De har kjempet i sør i over et halvt år og de menneskelige konsekvensene er store. Flere titalls tusen er drevet på flukt og forholdene for dem som ennå er igjen i området er fryktelig. Og verre blir det.

De siste dagene har det kommet flere rapporter på at AQAP eller grupper som sympatiserer med dem har overtatt en by i Al-Baida regionen kale Rada’a, en by som tidligere var mest kjent for sine gamle fortidsminner. Og som på samme måte som i Zinjibar så er det umulig å vite hva som egentlig foregår.  I en bloggpost på Longwarjournal argumenteres det for at det er svogeren til Anwar Al-Awliki, Tareq al Dahab, som leder gruppen som nå har overtatt kontrollen i Rada’a, en by på rundt 60 000 innbyggere. De skal ha sverget sin troskap til AQ sentralt og lederen Ayman al Zawahiri. Men det er ulike forklaringer på hvordan dette har foregått.

Flere jemenittiske kilder hevder at myndighetene forlot byen og lot gruppen overta uten kamp, noe som flere hevdet også skjedde i Zinjibar. De mener dette er myndighetenes forsøk på å vise at uten dem ved makten så vil AQ ta over Jemen og gjøre landet til det nye Afghanistan. Andre mener derimot at dette er en reel trussel og at AQ i løpet av det siste året har styrket seg og utnytter maktvakuumet som er blitt etterlatt.  I tillegg så peker flere Jemen-eksperter på at kampene i Rada’a også har en stammekonflikt i seg, ved at stammeføderasjon Al Qayfah er involvert. Tareq Al Dahab er en sentral skikkelse i denne stammen, men det hevdes fra andre hold at han ikke er leder eller representerer Al-Qayfah. Kort fortalt kan det som skjer i Rada’a oppsummeres slik, etter Gregory Johnsen's ord:

@gregoryjohnsen: Anyone who tells you they know what is happening in Rada today (AQAP) probably doesn't.

For å oppsummere. Kidnappingen av den norske FN medarbeideren er tilnærmet en “normal” hendelse, som forhåpentligvis vil ende med en fredelig løsning, som det oftest gjør. Derimot er kampene både i sør, nord og nå også i Rada’a faretruende og peker på et Jemen som ikke er stabilt nok til å avholde presidentvalg allerede i slutten av februar. Fortesettelse følger, forhåpentligvis med litt mer optimisme.

Jemen: Gisler, Reuters og kaos som vanlig.

Det er mye som skjer i Jemen, selv om det ikke når opp som hovedsak på norske nyhetssendinger. Den siste uken har landet vært preget av kamper i sør, spesielt i Taiz og ennå lengre sør. Ellers har stikkordene vært gisler og Reuters.

Som jeg skrev for en drøy uke siden så virker det som om de væpnede kampene i hovedsak er konsentrert rundt Taiz. Byen som av flere og flere blir døpt Jemens Benghazi. For noen dager siden slapp den amerikanske freelance journalisten Jeb Boone en bloggpost på sin egen blogg hvor han diskuterer om Jemen er på vei mot en væpnet opprør og hva det egentlig har å si for konflikten. Jeb Boone (@jebboone) har bodd over et år i Sana'a før han dro hjem til Amerika for noen måneder siden og er av de journalistene jeg mener har dekket Jemen best, utenom Laura Kasinof. I bloggposten An armed uprising? spør han hvorfor man er skeptiske til at jemenitter tar til våpen mot styresmaktene ettersom de i et halvt år regelrett har blitt skutt ned hver gang de har forsøkt pasifistiske metoder. Meget anbefalt lesning og tankevekkende.

Ellers så har uken vært preget av at Al-Qaida (eller man tror iallefall det var dem) har løslatt tre franske hjelpearbeidere som har vært holdt fanger i over seks måneder. Løslatelsen har vært dekket i flere aviser og The Guardian hevder at Sultan Qaboos i Oman har hatt en finger med i spillet. The National har bilde av de to kvinnene og den ene mannen i sin artikkel og hevder at det ble utbetalt løsepenger for gruppen. Det er allikevel et par ting som skurrer litt for min del.

Kidnappinger i Jemen er veldig vanlig. Det er blitt brukt av stammer i rurale områder ofte for å legge press på myndighetene og de som er kidnappet er sjeldent i fare. Ofte blir man løslatt etter et par dager, når kravene er blitt innfridd. Problemet er at Al Qaida også tok i bruk kidnappinger i begynnelsen av årtusenet, men i motsetning til stammene i området så drepte de sine gisler. Derfor er det overraskende at Al Qaida nå benytter seg av muligheten til å be om løsepenger, noe som kan tyde på at kidnapperne ikke har like sterk tilknytting til AQ som man først kunne tro. Jeg har hørt flere meget artige kidnappingshistorier, jeg skal se om jeg kan finne dem igjen og gjenfortelle dem en annen gang.

Til slutt så har pressedekningen av Jemen de siste dagene vært preget av Reuters. Og dessverre ikke fordi de har laget gode saker, heller tvert i mot. Det har i flere år vært kjent av Reuters korrespondent i Sana'a også jobber som oversetter for President Saleh, men det har aldri kommet offentlig frem. Journalist Brian Whitaker i Guardian har belyst dette flere ganger i sin blogg og pekt på problemet med at Reuter ikke oppgir tilknytningen til sin journalist og dermed vil alt det de rapporterer må tas med en klype salt.

Hele historien til Mohamed Sudam, Reuters medarbeideren, startet da general Ali Muhsin tok ham til fange fordi han jobbet for president Saleh. Dette reagerte journalister i Jemen sterkt på og krevde han løslatt siden han var journalist, noe Ali Muhsin hevdet han ikke viste. Hele historien kan du lese i New York Times skrevet av alltid dyktige Laura Kasinof. Reuters har i ettertid gått ut med støtte til sin journalist, uten å egentlig svare på beskyldningene som er satt frem. På twitter har hashtagen #shameonreuters gått seg varm og demokratiaktivister har gått meget hardt ut mot pressebyrået.

Det er ikke bra for et nyhetsbyrå, spesielt når det er internasjonalt, å ha en medarbeider som også er lønnet av presidenten som er en part i konflikten han dekker. Problemet i Jemen er at ingen er nøytrale, verken pro eller anti Saleh aktivister kan berope seg nøytralitet. Det Reuters uansett må gjøre er å opplyse leserne om at Mohammed Sudam ikke er en helt nøytral nyhetsjournalist, men en medarbeider de har som dekker konflikten mens han jobber for myndighetene. Og det bør man kunne forvente av et internasjonalt nyhetsbyrå synes jeg.

Jemen: Den økonomiske situasjonen forverres stadig

Jemen er som mange har skjønt et komplekst land, med altfor mange problemer å løse på samme tid. I bunnen ligger økonomi og den økonomiske situasjonen i Jemen har forverret seg gradvis, i takt med opptøyene. Den uavhengige britiske tankesmien Chatham House er en av de beste resursene om man ønsker å forstå hva som foregår i Jemen og Jemengruppen deres er ledet av den eminente Ginny Hill.  I disse dager har Chatham House utgitt en liten rapport om den økonomiske situasjonen i Jemen, skrevet av Peter Salisbury og jeg tenkte å ta utgangspunkt i den for å gi en liten oversikt over hvor dårlig det står til i landet som flere spår blir den neste "failed state" i verden. Rapporten i sin helhet kan lastes ned gratis her, det anbefales!

Selve rapporten består av fire deler, med jeg tenkte å ta tak i det som muligens er mindre kjent her hjemme, den bakenforliggende økonomiske situasjonen i landet. Dette for å forsøke å gi et bilde av Jemens mange problemer, og grunnlaget for at jeg personlig er pessimistisk når det kommer til fremtiden for landet.

Tallenes tale

Rundt 43 % av befolkningen i Jemen lever på under 2$ dagen, noe som er omtrent 10 millioner mennesker. I tillegg er befolkningsøkningen på nesten 3 % årlig, noe som gjør Jemen til et av landene med høyest befolkningsøkning i verden. Kun halvparten av befolkningen kan lese og skrive, litt høyere tall for menn enn kvinner. Det er i tillegg flere millioner barn som ikke går på skole i det hele tatt. I tillegg er arbeidsledigheten skyhøy, staten mener den ligger på rundt 15 %, men det riktige tallet er trolig mellom 30-40 %. Noen observatører mener at den kan være så høy som 70 % i de urbane områdene, noe som er meget kritisk.

Jemen har olje og staten har vært avhengig av oljeeksport for å få penger inn i statskassen. Men landet er bare verdens 32. største oljeprodusent og produksjonen faller for hvert år. Råolje står for 85 % av eksportinntektene og står for 70% av inntektene til staten hvert år. Flere analytikere mener at oljen kan gå tom allerede i 2015, og selv om dette er pessimistisk, så sier det seg selv at staten må finne andre inntektskilder i den nærmeste fremtid.

I følge rapporten til Chatham House så bruker den gjennomsnittlige jemenitt 55 % av inntekten sin på vann, mat og energi, mens de fattigste kan bruke opp mot 70 %. Problemet for Jemen er at de er helt avhengig av importert mat og nærmere 80 % av maten som fortæres er importert. Dermed er man i Jemen meget utsatt for svingninger i matvareprisene. Istedenfor å dyrke matvarer, så dyrkes det qat på omtrent 50 % av den dyrkbare jorden. Det er mer lønnsomt og gir større inntekter til bøndene, siden over 70 % av mannlige jemenitter tygger qat daglig.  Problemet er at denne typen jordbruk behøver enorme mengder vann, en ressurs som Jemen har lite av. 90 % av vannressursene brukes på jordbruket, halvparten av dette da på qatdyrking. Landet er spådd av verdensbanken å bli det første landet i verden hvor hovedstaden kommer til å gå tom for vann, kanskje allerede i 2025. Av den grunn er det vanskelig å få tak i vann og vann er meget dyrt i Jemen.

Og problemene stopper ikke der. For 93 % av alle jemenitter bruker gass og kokegass som deres primærkilde til drivstoff. Noe av dette produseres i Jemen, noe importeres. På grunn av opptøyene det siste halve året så har flere raffinerier blitt ødelagt, noe som har ført til svekket produksjon og lavere tilgjengelighet, som igjen har ført til økede priser på gass. Og det rammer alltid de fattigste først. Drivstoff, som bensin og diesel, har tidligere vært subsidiert av myndighetene (som i de fleste arabiske land) en subsidie myndighetene nå har gått bort fra. 22 % av utgiftene til staten i 2009 var drivstoffsubsidier. Slike utgifter har ikke staten råd til lenger, noe som har ført til økende drivstoffpriser. Når jeg var i Sana'a i vår var en liter bensin like dyrt i Sana'a som i Oslo.

Løsninger?

Men hvor er de som skal løse dette? De utnytter systemet som bare det!

Det er en liten elite av myndighetspersoner, militærledere, stammeledere og forretningsfolk som tilnærmet styrer hele Jemens økonomi. Saleh sin familie, Ali Muhsin Al -Ahmer (den defekterte militærgeneralen), Al-Ahmer familien (ledere for Hashid) og rike foretningsfolk som Hayel-Sayed og Abdulhaq har kontroll på det meste som skjer i landet. Og for å sette det i system. Flere av disse har tjent store penger på å smugle subsidiert drivstoff til utlandet, drivstoff som staten har brukt enorme summer av befolkningens penger på å subsidiere. I følge rapporten så er enorme summer ingen overdrivelse: "In 2008, Sarah Phillips found that around 50 per cent of subsidized diesel, which cost the state $3.5bn – or 12 per cent of that year’s GDP – went to smuggling rings within Yemen. (s.12) Den rike eliten har også flyttet de fleste av sine penger til utlandet, ellers så er de regelrett "gjemt i madrassen". Dette fordi bankvesenet i Jemen nesten ikke fungerer, det kan eksemplifiseres ved at kun 4 % av befolkningen bruker banker.

Av den grunn er økonomien veldig kontantbasert og da veldig utsatt for devaluering av den jemenittiske rijalen, siden alle sitter med pengene "gjemt i madrassen". Og akkurat denne devalueringen har skjedd, rijalen har sunket fra 218 for 1$, til over 240 for 1$ på et år. Alt blir dermed dyrere, siden det meste importeres, mens inntektene synker både for befolkningen og staten. Det ser ikke lyst ut. Og mørkere blir det

Jemen er på 148 plass av 178 land i Transparency International’s 2010 Corruption Perceptions Index. Av den grunn er det få land eller privatpersoner som vil investere i landet, noe som kunne gitt Jemen er løft økonomisk. For alle selskaper eller privatpersoner som ønsker å starte opp i Jemen eller investere, må ha en lokal "kontaktperson" som enten driver selve forretningen eller "passer på den". Og for denne jobben får disse kontaktpersonene mye penger. Og de er ofte sønner, fettere eller familiemedlemmer av den eliten nevnt ovenfor. Med en slik usikkerhet så er det kanskje ikke så rart at mange tenker to ganger før de investerer i Jemen.

Opptøyene det siste halve året har bare gjort ting verre enn de var. Og det er nok ikke tilfeldig at de fraksjonene som kjemper mot hverandre er ulike eliter som alle ønsker en større del av den økonomiske kaken til Jemen. Staten er nesten tom for penger allerede og har stort underskudd på budsjettet. Handelsbalansen til Jemen gikk fra minus 1 milliard dollar i 2008, til 2,7 milliarder dollar i 2010. Og det øker fortsatt. Det er allment kjent at Saudi Arabia spytter inn mange milliarder i jemenittisk økonomi, både i form av budsjettstøtte og tilnærmet bestikkelser til stammeledere og andre allierte. Det eneste man kan spå om opptøyene i Jemen er at de som kommer seirende ut vil ha vært på Saudi-Arabia sin lønningsliste. For Saudi-Arabia er stabilitet i Jemen alfa omega og hvem som står for denne stabiliteten er mindre viktig. 

Så mens alt forverrer seg, så blir mat dyrere, vann dyrere, drivstoff dyrere. Inntektene synker og fattige jemenitter øker. Flere vil bli underernærte, flere vil flykte fra sine hjem og alle piler vil peke klarere nedover. Og FN som forsøker å hjelpe til med humanitær støtte melder om at de trenger mer penger for å kunne hjelpe alle som trenger det. Men vesten (USA, EU osv) vil ikke hjelpe ennå, de vil vente og se hva som skjer først. De krever et regimeskifte eller iallefall noe som ligner på det før de vil vurdere å hjelpe. Det høres sikkert hjerterått ut, men det er fullt forståelig. For det er en kjent sak at nødhjelp gitt til Jemen ofte forsvinner uten å nå dem som trenger det. Dette fordi man som hjelpeorganisasjon ikke kan gå inn å hjelpe alene, man er nødt å knytte seg til en lokal NGO for å få lov til å jobbe i landet. Og denne lokale NGO har som oftest bånd opp til eliten som styrer Jemen.

Nå forstår dere kanskje hvorfor pessimismen rår på denne bloggen, for jeg kan ærlig ikke se en utgang på denne konflikten som vil få Jemen opp av gjørmen, spesielt ikke økonomisk. Hva tenker dere?

Jemen: Taiz, Jemens svar på Benghazi?

Det skjer mye i Jemen fortiden. Så mye at det er vanskelig å holde oversikt over alt. Jeg skal med tiden prøve å få laget en oversikt over alle konfliktlinjene og alle parter i konflikten, men det er såpass mange at det kommer til å ta litt tid. Det som uansett ser ut til å være det viktigste å nevne nå er hva som skjer i Taiz, en by sør i Jemen, og som kan få betydning for utviklingen i hele landet.

Jemen får sjeldent mye pressedekning her oppe i nord. Og får landet dekning så er det enten fordi Saleh har sagt noe, noe angående Martine-saken eller at det har skjedd noe i Sana'a. Det er ytterst sjeldent at Taiz når nyhetene i det hele tatt, noe som er forståelig for det er vanskelig å helt få tak i hva som skjer der. Spesielt siden ingen utenlandske reportere har tilgang til området, så vidt jeg vet. Allikevel er utviklingen i Taiz såpass faretruende at det trengs en forklaring.

New York Times hadde i går en helt utmerket artikkel om hva som skjer i  Taiz, skrevet av deres reporter i Sana'a Laura Kasinof (@kasinof). Er det en utenlandsk avis og en reporter du bør følge når det kommer til Jemen, så er det NYT og Kasinof. Hun har et enormt kildenettverk og skriver artikler som både er avslørende og opplysende på samme tid. Mye av det som jeg beveger meg inn på er hentet fra henne.

Taiz er en spesiell by, også i jemenittisk sammenheng. Den er sett på som det intellektuelle og kommersielle sentrum i Jemen, og de fleste rike forretningsfolk i landet er opprinnelig fra Taiz (blant annet Saher Adulhaq). Byen har alltid blitt sett på som byen med de kloke hodene, hvor innbyggerne er bedre utdannet enn de fleste andre stedene i Jemen. Taiz er kjent som byen i Jemen hvor lov og orden har fungert, og hvor det sivile samfunnet er velfungerende. Problemet som har vokst de siste årene er at innbyggerne her har følte at de allikevel er blitt behandlet som annenrangs borgere, og blitt nedprioritert i forhold til Saleh sine allierte i Sana'a. Det vises blant annet på leveranser av mat, vann og drivstoff, som har vært mye dårligere i Taiz enn Sana'a det siste halvåret. 

Et annet viktig poeng er at Taiz er fødestedet for den politiske opposisjonen i Jemen. Islah, det største islamistiske partiet som blant annet fredsprisvinner Tawakel Karman er medlem av, ble etablert her. Karman og hennes familie er alle fra Taizområdet. Også sosialistpartiet YSP ble etablert i byen. Byen er med andre ord kjent for sitt sivile samfunn, det klart største i Jemen. Når vi var i Sana'a i juli ble det understreket at de aller fleste demonstranter i Sana'a, ikke var fra byen, men innflytterer fra områdene rundt Taiz. Det er altså Taiz-ungdommer som styrer mye av det som skjer i Sana'a. 

Alt dette gjør at myndighetene har slått ned demonstrasjoner og protester i Taiz mer brutalt enn i Sana'a. Mye av grunnen er at de frykter en by ekvivalent til Benghazi i Libya, en by hvor opposisjonen kan bygge seg opp. En annen grunn er mer praktisk rett og slett at det ikke finnes journalister og annet personell som kan dokumentere overgrep i Taiz som i Sana'a. Det var i Taiz kampene først ble voldelige og myndighetene har angrepet demonstranter ved hjelp av uniformerte grupper, noe man ikke har sett mye av i Sana'a.  

Et vendepunkt kom natten til 30 mai. Da angrep myndighetene teltleiren til fredelige demonstranter i Taiz, hvor de skøyt og drepte flere demonstranter. I tillegg sier rapportene at de satte fyr på teltleiren, hvor flere demonstranter lå og sov, noe som førte til at mange brant i hjel. Guardian har enartikkel om hendelsen. New York Times som jeg allerede har skrytt av har en lang featureartikkel om hendelsen i Taiz, skrevet av Robert Worth, en av dem som har fulgt Jemen i mange år, og en av de få journalister som har vært i Taiz de siste månedene. Anbefales sterkt om du vil vite mer om Taiz! I tillegg kan du se en kort reportasje fra BCC under.

Etter dette angrepet, så endret situasjonen seg i Taiz. Ulike stammer bestemte seg for at de skulle beskytte demonstrantene og de valgte etterhvert å ta til våpen. Dette er også en stor forskjell fra demonstrasjonene i Sana'a, som med noen unntak ennå er fredelige. Stammene har rett og slett bestemt seg for å ta over byen og kjemper nå væpnede kamper mot myndighetene. Noe som igjen har ført til at myndighetene har tatt skritt som i jemenittiske sammenhenger er uhørte. De har blant annet angrepet kvinnelige demonstranter og banket dem opp, noe som førte til kraftige reaksjoner i hele Jemen. Det er kun i Taiz hvor kvinnelige demonstranter er skutt og drept, noe som ikke har skjedd andre steder i Jemen. Dette var for eksempel en av foranledningen til demonstrasjonen hvor kvinner brant sine sjal, en eldgammel tradisjon i Jemen hvor kvinner fornærmer "æren" til menn/stammer for å få dem til å beskytte kvinnene. Slike hendelser har bare forent de ulike demonstrantene slik at det er en unison front mot myndighetene i Taiz.

I løpet av de siste dagene har kampene tatt seg opp igjen. Stammene har overtatt flere offentlige bygninger og myndighetene har svart med å beskyte nabolag og områder hvor stammer har kontrollen. Gulf News rapporterer om at minst 13 sivile skal være drept i angrepene. På den andre siden drepte stammene fem soldater. Det viser at kampene i Taiz har tatt steget vekk fra fredelige protester og nå ser det mer og mer ut til en åpen væpnet kamp mellom stammegrupper og myndighetene. En slik situasjon ligner mye på hva som skjedde i Libya, hvor opprørerne tok over Benghazi og startet sin erobring av Libya med det som base.

Jeg har hørt fra de fleste kilder at et eventuelt slag om Jemen vil stå i Sana'a. Det er nok ennå korrekt, men utviklingen i Taiz gir grunn til bekymring. Enten slår myndighetene ned protestene med hard hånd, noe som vil føre til mange drepte. Ellers overtar stammegrupper byen og kan bruke den til å kjempe mot myndighetene i Sana'a. Da er det en fare for at det fredelige fundamentet som ungdomsgrupperingene har sagt revolusjonen er basert på vil sprekke.

På grunnlag av det jeg har nevnt over så mener jeg det er viktig å følge utviklingen i Taiz nøye, og forsøke å heve blikket vekk fra Saleh og Sana'a. For det kan argumenteres for at det ikke foregår ett opprør i Jemen, men to. Et fredelig basert et hovedsaklig i Sana'a, og et voldelig et som nå er å finne både i Taiz, i Abyanområdet og nord blant Houthiene. Spørsmålet er hvem som vinner. Freden eller volden?