Viser innlegg med etiketten Jeb Boone. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Jeb Boone. Vis alle innlegg

onsdag 23. november 2011

Jemen: Saleh har signert GCC avtalen. Hva nå?

Etter 6 måneders spill skrev en smilende Ali Abdullah Saleh under maktoverføringsavtalen forhandlet frem av GCC-landene i dag. Flere medier omtaler han allerede som eks-president og at han er den fjerde falne arabiske diktator. Det er altfor tidlig for slikt!

Jeg har flere ganger sagt at man aldri skal undervurdere Saleh. Og ser man på hva han har fått med seg i dag, så viser han seg som den smarteste av de arabiske diktatorene. For i GCC avtalen har han ordnet seg immunitet, slik at han ikke kan stilles til ansvar for forbrytelser han har stått bak under sin tid som president. Han har unngått at midlene han og familien har i utlandet blir frosset (Det er i stor grad penger fra den jemenittiske statskassen) og han har fått lov til å gå av med æren i behold. I tillegg sitter familien ennå med makten, siden sønnen Ahmed og nevøer kontrollerer de væpnede styrkene! Så mens Qadhaffi er død, Mubarak syk i en rettssal og Ben Ali på en strand i Jeddah, så får Saleh gjøre som han vil når han går av. Om han da går av til slutt da..

For det ligger i avtalen at det skal være en 90 dagers overgangsperiode hvor Saleh formelt sett skal være president. Disse dagene skal brukes av visepresident Hadi til å sette sammen en overgangsregjering og deretter skal makten overføres til ham frem til valg er blitt holdt. Hadi kommer til å være en marionett, men usikkert for hvem. Men la oss nå si at GCC avtalen blir overholdt. Hvem tjener på det og hva skjer med Jemen?


Hvem tjener på GCC- avtalen 
Er det en ting aktivistene i Jemen har vært klare på, så er det at GCC avtalen er uaktuell og de er sterkt i mot den. På twitter har hashtagen #No2GCCdeal figurert lenge, også i etterkant av signeringen i dag. Hovedproblemet med avtalen, i følge dem, er at Saleh ikke blir stilt til ansvar for sine handlinger (immuniteten), at familien ennå kan kontrollere de militære og at bare deler av opposisjonen er involvert. Så hvorfor har presset for å få signert denne avtalen vært så sterkt?

Først og fremst så tjener Saudi-Arabia på dette. Ibn Saud, grunnleggeren av Saudi-Arabia, sa før sin død: "Both good and bad comes from Yemen". Med dette menes at Jemen ikke må bli for sterke og mektige, men heller ikke for svake. Stabilitet er nøkkelordet, både for Saudi, men også for resten av GCC-landene. Et stabilt Jemen, er et Jemen som ikke skaper problemer. Hvem som styrer, hvordan stabiliteten blir fremkalt, er ikke viktig, så lenge det er et stabilt styre. Eneste Saudi ikke vil er nettopp å gi aktivistene makten, for det ville føre til at de ikke lenger har kontroll over Jemen. For USA er også denne avtalen viktig. De får gitt sin allierte President Saleh en verdig avgang, noe som gjør at alle militære hemmeligheter og avtaler ikke blir offentliggjort av en forbanna president. I tillegg opprettholder de samarbeidet med militæret og anti-terrorstyrkene i Jemen (styrt av Tareq og Yayha Saleh, nevøer av Saleh). For USA er AQAP hovedproblemet og da må man ha et vennligsinnet styre i Sana'a. Så interessant nok så er det få i Jemen som tjener på denne avtalen, med noen unntak


Hva nå for Jemen?
GCC avtalen er en avtale mellom presidenten og hans parti (GPC) og opposisjonen (JMP). Opposisjonen, eller Joint Meeting Party, er en koalisjon hvor Islah, et moderat islamistparti, er klart størst. I tillegg er sosialistene i sør (YSP) innflytelsesrike. Flere småpartier som Nasserister, Bath og et par Zayidi partier, er også inkludert. Det "artige" med JMP er at de har like lite troverdig blant jemenitter som presidenten selv. Så det som nå har skjedd er at Presidenten (som få liker) har gitt over makten til JMP (som ennå færre liker). Aktivistene som har vært ute å demonstrert og overnattet rundt Sana'a Universitet er ikke involvert i denne prosessen i det hele tatt. Med andre ord, de som startet revolusjonen og som har holdt den gående har ikke noe de skulle ha satt. Og problemene stopper ikke der. Jeg bruker liksågodt ordene twitter til å gi et bilde:
Jeb Boone: Do people need reminding that Saleh's sons, nephews, etc are still going to run the military and be in power? #Yemen
 GregoryJohnson: So the GPC and JMP are in Riyadh, know who isn't? Ali Muhsin, the al-Ahmars, and Ahmad Ali. #Yemen
GregoryJohnson: So let me get this straight, Hadi technically has the power, but Ahmad Ali; Ali Muhsin and the Ahmars have the guns. Hmmmm 
GinnyHill: Patience. I still predict it will take 5-15 years to resolve the issues exposed in this year's hybrid revolution/political crisis #Yemen
Som dere kanskje forstår. Det er ikke over. Det har såvidt begynt.

For i Sana'a sitter den defekterte generalen Ali Muhsin og han er ikke en del av GCC avtalen. I Sana'a sitter Al-ahmer familien og spesielt Hamid Al-Ahmer og lurer i kulissene. Han er den som finansierer Islah, men som ikke har noen formell posisjon der. I tillegg er han bror av lederen (Sadiq) av stammeføderasjonen Hashid som har kjempet væpnede kamper mot Saleh sine styrker. Hashid er heller ikke en del av GCC avtalen. Ingen stammer er det, og det er stammene som styrer mesteparten av Jemen. Og vi må ikke glemme Ahmad Ali, Saleh sin sønn, som styrer Den republikanske garden og fetterne hans som styrer andre hærstyrker. De har ikke gitt fra seg makten og de er ikke en del av GCC avtalen. Ja i tillegg har vi jo Houthiene i nord, Separatistene i sør og AQAP. Der er heller ikke involvert i GCC avtalen. Det er med andre ord nå kampen om makten begynner og utfallet er vanskelig å spå.

Og mens jeg sitter å skriver, så ser jeg at eminente Ginny Hill har skrevet en lignende artikkel for BCC hvor hun kommer frem til samme konklusjon. Dette er ikke over. Men i dag kan vi iallefall glede oss over at Jemen har tatt et steg i riktig retning, etter å ha tatt altfor mange den gale veien de siste månedene. Men ønsker du å løpe maraton, så holder det ikke å ta et skritt vekk fra startstreken.

torsdag 17. november 2011

Jemen: Gisler, Reuters og kaos som vanlig.

Det er mye som skjer i Jemen, selv om det ikke når opp som hovedsak på norske nyhetssendinger. Den siste uken har landet vært preget av kamper i sør, spesielt i Taiz og ennå lengre sør. Ellers har stikkordene vært gisler og Reuters.

Som jeg skrev for en drøy uke siden så virker det som om de væpnede kampene i hovedsak er konsentrert rundt Taiz. Byen som av flere og flere blir døpt Jemens Benghazi. For noen dager siden slapp den amerikanske freelance journalisten Jeb Boone en bloggpost på sin egen blogg hvor han diskuterer om Jemen er på vei mot en væpnet opprør og hva det egentlig har å si for konflikten. Jeb Boone (@jebboone) har bodd over et år i Sana'a før han dro hjem til Amerika for noen måneder siden og er av de journalistene jeg mener har dekket Jemen best, utenom Laura Kasinof. I bloggposten An armed uprising? spør han hvorfor man er skeptiske til at jemenitter tar til våpen mot styresmaktene ettersom de i et halvt år regelrett har blitt skutt ned hver gang de har forsøkt pasifistiske metoder. Meget anbefalt lesning og tankevekkende.

Ellers så har uken vært preget av at Al-Qaida (eller man tror iallefall det var dem) har løslatt tre franske hjelpearbeidere som har vært holdt fanger i over seks måneder. Løslatelsen har vært dekket i flere aviser og The Guardian hevder at Sultan Qaboos i Oman har hatt en finger med i spillet. The National har bilde av de to kvinnene og den ene mannen i sin artikkel og hevder at det ble utbetalt løsepenger for gruppen. Det er allikevel et par ting som skurrer litt for min del.

Kidnappinger i Jemen er veldig vanlig. Det er blitt brukt av stammer i rurale områder ofte for å legge press på myndighetene og de som er kidnappet er sjeldent i fare. Ofte blir man løslatt etter et par dager, når kravene er blitt innfridd. Problemet er at Al Qaida også tok i bruk kidnappinger i begynnelsen av årtusenet, men i motsetning til stammene i området så drepte de sine gisler. Derfor er det overraskende at Al Qaida nå benytter seg av muligheten til å be om løsepenger, noe som kan tyde på at kidnapperne ikke har like sterk tilknytting til AQ som man først kunne tro. Jeg har hørt flere meget artige kidnappingshistorier, jeg skal se om jeg kan finne dem igjen og gjenfortelle dem en annen gang.

Til slutt så har pressedekningen av Jemen de siste dagene vært preget av Reuters. Og dessverre ikke fordi de har laget gode saker, heller tvert i mot. Det har i flere år vært kjent av Reuters korrespondent i Sana'a også jobber som oversetter for President Saleh, men det har aldri kommet offentlig frem. Journalist Brian Whitaker i Guardian har belyst dette flere ganger i sin blogg og pekt på problemet med at Reuter ikke oppgir tilknytningen til sin journalist og dermed vil alt det de rapporterer må tas med en klype salt.

Hele historien til Mohamed Sudam, Reuters medarbeideren, startet da general Ali Muhsin tok ham til fange fordi han jobbet for president Saleh. Dette reagerte journalister i Jemen sterkt på og krevde han løslatt siden han var journalist, noe Ali Muhsin hevdet han ikke viste. Hele historien kan du lese i New York Times skrevet av alltid dyktige Laura Kasinof. Reuters har i ettertid gått ut med støtte til sin journalist, uten å egentlig svare på beskyldningene som er satt frem. På twitter har hashtagen #shameonreuters gått seg varm og demokratiaktivister har gått meget hardt ut mot pressebyrået.

Det er ikke bra for et nyhetsbyrå, spesielt når det er internasjonalt, å ha en medarbeider som også er lønnet av presidenten som er en part i konflikten han dekker. Problemet i Jemen er at ingen er nøytrale, verken pro eller anti Saleh aktivister kan berope seg nøytralitet. Det Reuters uansett må gjøre er å opplyse leserne om at Mohammed Sudam ikke er en helt nøytral nyhetsjournalist, men en medarbeider de har som dekker konflikten mens han jobber for myndighetene. Og det bør man kunne forvente av et internasjonalt nyhetsbyrå synes jeg.