Saudi-Arabia: Saudi forbyr overgrep mot kvinner, barn og arbeidsinnvandrere. Eller gjør de det?

I dag plukket Verdens Gang opp nyheten som ble offentliggjort i forrige uke om at Saudi-Arabia har vedtatt en lov som forbyr mishandling og overgrep mot kvinner, barn, gjestearbeidere og andre utsatte grupper. Det er meget sjeldent at norske mediehus skriver positivt om Saudi-Arabia (ikke så rart), men denne gangen skryter VG veldig av saudiske myndigheter. Det fremstilles som om dette virkelig er en milepæl. Et steg i riktig retning er det nok, men hadde de satt seg litt inn i saken så hadde de sett at det ikke er så revolusjonert som de beskriver. 

Saudiske aviser slo saken stort opp forrige tirsdag og skrøt uhemmet av sin egen stat og konge. Saudi Gazette skrev at dette var et viktig steg fremover, mens deres kollega Arab News turte å være så "frekke" at de også kom med litt kritikk. De påpekte at det må utnevnes et spesifikt myndighetsorgan til å ha ansvar for dette, i tillegg til at vergeordningen ikke virker å være berørt av loven:

Suhaila Zain Al-Abideen Al-Hammad, a social activist and member of the National Society for Human Rights, said she has reservations about the new law because it doesn’t resolve the male guardianship issue. Many abusers are the guardians of the victims, she said.

Flere større internasjonale mediehus har også dekket saken og har pekt på mye av den samme kritikken. BBC nevner kun saken i en notis, mens Al Jazeera peker på et av mange paradokser i en artikkel som i stor grad er positiv til loven. Et paradoks er at kvinnene (angivelig) ikke trenger en verge for å anmelde vold (men må ha det for å møte opp på alle andre offentlige kontorer), men uansett må møte opp personlig på politistasjonen. Det kan være vanskelig i et land hvor kvinner ikke kan kjøre bil. Gulf News drar frem et annet paradoks når de belyser arbeidstageres rettigheter:

All employees, both civilians and those in the military, as well as those in the private sector who become aware of the abuse case – by virtue of their work - must report it to their employers who in turn must alert the social affairs ministry or the police, the official news agency said

Problemet med et slik tiltak er ofte at det i praksis betyr at en arbeidstaker som blir mishandlet av sin egen sjef må melde denne mishandlingen til samme person. Det betyr med andre ord liten forbedring.

Før denne loven ble annonsert har det ikke eksistert noen kodifisert lov som beskytter utsatte grupper for overgrep. Om noen mener de har blitt utsatt for overgrep så har det vært opp til enkelte dommer i shariadomstolene i Saudi-Arabia å vurdere sakene. Det har i praksis gjort at overgrep og mishandling aldri blir straffet og det er veldig positivt at det nå i klare ordelag blir forbudt ved lov.

Så hva er da problemet? Det er dessverre et par store problemer som må tas tak i før vi kan hylle saudiske myndigheter for virkelig å være progressive på dette området. Eman Al Nafjan, saudisk blogger under navnet SaudiWoman skriver knakende godt når hun understreker at ord på et papir ikke endrer et system over natten:    

It’s a system where children are protected from sexual abuse but a marriage between between a 50 year old man and an 11 year old girl is completely sanctioned and legal. It’s a system where the definition of abuse could be used against the victim since “not being loyal in performing duties” might be used by husbands to claim their wives are abusive for being disobedient and by employers against their employees. A 15th century protection system is a system that exists within a legal framework that considers all females as forever minors with a male guardian assigned to each. It is a system where each migrant worker is assigned to a Saudi citzen who can decide when, where and if the worker can work or go home. It’s a system where abuse is so institutionalised that the police are ordered to stop and arrest any woman for simply driving her own car. 

Det er ikke bare Eman som reagerer. Også Human Right Watch har vært klare på at loven, som i seg selv er et stort fremskritt, langt i fra er nok. De har flere klare anbefalinger som må følges opp om dette skal kunne bli tatt alvorlig. For det første er det ikke utnevnt noe myndighetsorgan til å overse eller implementere loven. Så lenge det ikke står hvem som har ansvaret for den, vil den heller ikke bli fulgt opp. For det andre bruker lovteksten flere begreper som overgrep, mishandling, omsorgssvikt osv, men det defineres ikke hva som legges i begrepene. I følge HRW er det uklart om voldtekt av sin ektefelle egentlig regnes som overgrep, siden det ikke nevnes:

The law defines abuse as bodily, psychological, or sexual, but does not make explicit that marital rape is a crime, leaving open the possibility of differing interpretations of criminality.The law also does not address institutional systems that grant male family members and employers inordinate power over their female relatives or domestic workers, such as Saudi Arabia’s male guardianship system and unfair worker sponsorship regulations. In many cases, dependents would require logistical support or transportation from male relatives or employers, who themselves often are the abusers, in order to report abuses or escape abusive situations.

Avsnittet over summerer hvor mye som gjenstår før denne loven kan regnes som bindene for hele samfunnet. Vergeordningen består i beste velgående og betyr i praksis at kvinner ikke kan møte opp på offentlige kontorer (inkludert politisstasjoner) uten en verge. Det vil ikke bli noen endring for utsatte kvinner og barn så lenge de verken kan møte opp på et offentlig kontor alene for å anmelde overgrep eller får lov til å kjøre selv. Det er også uklart om denne loven vil stå over shariadomstolene, noe jeg tviler på. Dermed kan noe som egentlig er et overgrep frikjennes siden Guds lov står over menneskenes lov.

Gjestearbeiderne har det like vanskelig. Kafala-systemet består uten endring, noe som betyr at arbeidsgivere kan behandle byggearbeidere eller hushjelper like dårlig som før. For i følge loven må du rapportere mishandling til din overordnede eller sjef og hva gjør man om denne personen er den som mishandler deg, har konfiskert passet ditt og gir deg kost og losji? En anmelder iallefall ikke vedkommende for da vil man ende opp med å leve i Saudi-Arabia uten jobb, uten inntekt og uten mulighet til å forlate landet.

Det er flott at Saudi-Arabia har fått sin første lov mot mishandling, overgrep og omsorgssvikt. Det som ikke er like flott er at loven ikke virker til å ha noen praktisk betydning for de parter som vil kunne benytte seg av den. Et lite teoretisk steg i riktig retning er ikke langt nok, dessverre.

Saudi-Arabia: Gjestearbeideres stilling forverres i et forsøk på å få flere saudiere i arbeid

Gjestearbeideres situasjon i Saudi-Arabia har vært en gjenganger her på bloggen. Dette har ofte sin bakgrunn i historier om mishandlede hushjelper eller andre graverende forhold. Saudi-Arabia er i en merkelig situasjon ved at de er den største økonomien i Gulfen, men allikevel har en veldig høy arbeidsledighet blant sin egen befolkning. Offisielt ligger den på 12,5%, men det reelle tallet er trolig en god del høyere. I 2011 gikk kongefamilien inn for å forsøke å få ned arbeidsledigheten og innførte det såkalte «niqat-systemet» hvor det nå blir minimumskrav for hvor mange saudiere man må ha ansatt i bedrifter med over 30 ansatte. Som et neste steg i denne «Saudifiseringsprosessen» annonserte Kong Abdullah i april at alle ulovlige immigranter og alle som jobbet ulovlig i Saudi-Arabia hadde frem til 4 juli 2013 til å ordne papirene sine ellers ville de risikere å bli arrestert og deportert ut av landet. Det har ført til et salig kaos i Saudi-Arabia de siste månedene.

I god gammel saudisk ånd så ble denne fristen ikke så absolutt som mange hadde fryktet. I går gikk Kongen ut og utvidet fristen frem til 4 november siden det har vist seg praktisk umulig for alle berørte parter å fremskaffe dokumentasjonen innen fristen. Hovedgrunnen oppgis å være at ambassader og konsulater ikke har hatt kapasitet til å saksbehandle alle papirer og dermed er fristen utsatt. Det er i hovedsak asiatiske arbeidere fra land som India, Pakistan, Filipinene, Indonesia, Sri Lanka, Bangladesh og Nepal som er rammet, i tillegg til arbeidere fra Jemen og Egypt. Erklæringen om utsettelsen ble publisert i Arab News i går og sjeldent har det vel fantes et mer samstemt kommentarfelt som hyller en sak. Selv med denne utsettelsen så har denne «amnesti-perioden» satt fokus på gjestearbeideres rettigheter i Saudi-Arabia, rettigheter som er ikke-eksisterende. 

Avisen The National hadde i går en artikkel om de fortvilede arbeiderne som fryktet å bli kastet ut av landet. Her kommer det frem at mer enn 1,5 millioner ulovlige arbeidstakere hadde registrert seg i løpet av amnestiperioden. Man antar at over 2 millioner jobber ulovlig i Saudi-Arabia. Ved «ulovlig» er det ikke slik at de har sneket seg over grensen og jobber i skjul. Det betyr rett og slett at de enten jobber uten en sponsor eller at de jobber for andre enn sin egen sponsor. For det er slik at alle som skal jobbe i Saudi-Arabia må ha en sponsor (lokal bedrift, stor bedrift, privatperson) for å få jobbe i kongedømmet. Det å leie ut arbeidskraft som man sponser har blitt en stor forretning, siden sponsoren kan kreve deler av lønnen i «avgift» fra en arbeidstaker som jobber for andre. I følge den nye niqatloven så kan nå gjestearbeidere kun jobbe for sin egen sponsor, noe som ha ført til kaos. Mange har derfor forsøkt å finne en sponsor som kan ansette dem eller de har rett og slett forsøkt å få reisetillatelse fra sin nåværende sponsor så de kan komme seg ut av landet. Det er nemlig slik at sponsoren din tar vare på passet ditt og kan bestemme om du skal få lov til å forlate landet eller ikke.  

Redselen for mange fattige gjestearbeidere er at de vil bli arrestert uten gyldige papirer eller gyldige sponsorer og som en konsekvens bli utvist fra landet. Det vil føre til at de aldri vil ha muligheten til å returnere, noe som vil føre til økonomiske problemer for mange. Mange har kritisert denne kjappe tidsfristen satt av Kong Abdullah, så det er ingen overraskelse at kongen nå har utvidet fristen. Spesielt siden statlige eide aviser den siste uken har kjørt mange reportasjer om konsekvensen av fristen, noe de aldri ville fått lov til om ikke man viste at de ville komme en uttalelse fra kongen. 

En del saudiske økonomiske eksperter er uansett kritisk til denne «opprenskningen» i arbeidsmarkedet. De peker på at det i en del sektorer vil bli prekær mangel på arbeidskraft om det blir vanskeligere å få inn gjestearbeidere. I bygningsindustrien vil det bli vanskelig å rekruttere saudiere fordi disse jobbene ikke er "attraktive for saudiere". Det er i det hele et stort problem for saudiere at de ikke ønsker fysisk krevende jobber, en holdning som går helt opp til arbeidsministeren i Saudi som jeg har skrevet om tidligere. 

Det er antatt at rundt 350 000 gjestearbeidere og ulovlige immigranter har dratt eller allerede blitt utvist fra Saudi-Arabia i løpet av året. Til sammen er det over 8 millioner gjestearbeidere som jobber i Saudi-Arabia, hvor som sagt rundt 2 millioner av disse jobber «ulovlig» i landet. Målet til de saudiske myndighetene er å redusere antall gjestearbeidere gjennom «Niqat-systemet» med 30 %. Trolig vil det bare føre til at noen sektorer vil bli underbemannet, mens arbeidsløsheten blant saudierne vil forbli like høy. Det er i alle fall min spådom.

Saudi-Arabia: En journalist returnerer til landet hvor han nesten ble drept

Det skjer mye på Den arabiske halvøy. I går kveld valgte presidenten i Jemen (Hadi) å omstrukturere hæren og sende slektningen til Ali Abdullah Saleh ut av landet som ambassadører eller militære attacheer. Jeg skal komme tilbake til dette i en senere post, når jeg har satt meg litt bedre inn i helheten.

I denne lille posten vil jeg rette søkelyset mot journalistikk og farene det kan medføre for den enkelte. BBC har denne uken mange eksklusive nyheter fra Saudi-Arabia, mye takket være Frank Gardner. Blant annet har de dekket nyheten om at Saudi-Arabia ønsker å bygge et gjerde langs hele den saudiske/jemenittiske grensen for å kontrollere smugling av dop og våpen over grensen. Saudi-Arabia håper på at det vil føre til at den ulovlige immigrasjon fra fattige Jemen vil svekkes. Saken har så vidt vært omtalt i Dagbladet og Aftenposten, men har ellers fått lite oppmerksomhet. Nyheten om gjerdet kom i samme åndedrag som nyheten om at Saudi-Arabia utviser og deporterer flere tusen av jemenittiske gjestearbeidere. Dette er et tiltak for å bedre arbeidssituasjonen for egne borgere, siden arbeidsledigheten er skyhøy. Det bidrar også til at fattige Jemen, som ikke har arbeid for flertallet av befolkningen som bor i landet, nå også må forholde seg til at det returnerer masse gjestearbeidere fra Saudi. De vil føre seg inn i den lange rekken av arbeidsledige. Tidligere har gjestearbeiderne som jobbet i Saudi-Arabia tilført Jemen kapital og midler, ved at jemenitter i Saudi-Arabia sender penger hjem. Selv om ytterligere deportasjon av jemenitter uten godkjent arbeidstillatelse er utsatt, så gjør det ikke situasjonen i Jemen lettere. Der er nok ikke tilfeldig at nyheten sprenger akkurat nå om at Saudi-Arabia vil gjerde dem inne slik at de ikke kan snike seg tilbake for å jobbe. Sosial uro og arbeidsledighet skaper grobunn for ekstremisme, og et gjerde er ikke beskyttelse nok. Dessverre Saudi.

Det er ekstremisme jeg egentlig vil fokusere på i denne posten. For i 2004 dro allerede nevnte Frank Gardner til Saudi-Arabia på vegne av BBC for å rapportere om forbindelser mellom Al-Qaida og Saudi-Arabia. Mens han og hans kameramann (Simon_Cumbers) rapporterte fra det fattige området Al-Suwaidi ble de angrepet av Al-Qaida sympatisører. Gardner ble skutt flere ganger, men overlevde. Han ble lam fra livet og ned, og bruker rullestol. Simon Cumbers gikk det ikke like bra med, han døde. Nå, nesten 10 år etter angrepet, returnerer Frank Gardner til Saudi-Arabia for å lage dokumentarfilm for BCC. (Den ligger her, men kan bare sees i UK. Jeg skal legge ut link så fort jeg har funnet en). 

Hva er det Gardner finner? Et helt annet Saudi-Arabia enn det han forlot i 2004. Landet har blitt tryggere, den militante ekstremismen som boblet i 2004 er nesten helt utradert og landet fremstår som et litt shizofrent kulturprosjekt, en miks mellom vesten og konservativ Islam. Bruk 5 minutter på å lese denne artikkelen og se reportasjen til Frank Gardner. Her sitter han i en rullestol i Chop-Chop Square og forteller hvordan det er å være tilbake. (BBC tillater ikke å legge ut deres videoer på eksterne blogger dessverre). I tillegg har han kommentert og laget en reportasje om grensegjerdet som jeg har nevnt over. Den kan du se og lese her. Det som er interessant med alt dette er at Gardner, som den saudi-kjenneren han er, virkelig mener det har gått fremover med landet. Sist han var der ble han nesten drept og nå skryter han av hvor landet har beveget seg siden 2004. I en artikkel for Telegraph underbygger han dette synspunktet.

Could this really be the same place where I nearly lost my life nine years ago, and where my cameraman, Simon Cumbers, lost his? It seemed like a different world. Saudi Arabia has clearly moved on from those dark days of the insurgency. Returning after so long to this strange and often misunderstood country felt, for me, like a form of closure. I was glad to be back.

Selv med all galskapen som skjer i Saudi-Arabia, bruddene på menneskerettigheter og den religiøse konservatismen, så er det uansett et godt tegn at landet utvikler seg fremover. Selv om det er små skritt.

Saudi-Arabia: Å være hushjelp i Saudi er blant verdens farligste jobber

Vi er inne i et nytt år, men verden slik vi kjenner den i Gulfen den består. Tidligere har jeg satt fokus på fattigdom blant vanlige saudiere og hvor hardt livet kan være for mange familier. Spesielt kvinner har det vanskelig i Saudi-Arabia. Allikevel er de problemene saudiske kvinner møter daglig ikke veldig store sammenlignet med en annen gruppe: Unge kvinner fra fattige asiatiske land som kommer til Saudi-Arabia som hushjelper (tilnærmet slaver i mange tilfeller).

Beklager sterke bilder. Dette er bildet av Sumiati Binti Salan Mustapa på sykehuset etter at hun hadde blitt mishandlet av sin "herre" og hans kone. De slapp straff, etter først å ha blitt dømt, ved å hevde av Sumiat var gal og at man ikke kunne utelukke at skadene var selvpåførte. (Foto: Al Arabiya)

De får passet sitt konfiskert av sin "herre" ved ankomst Saudi-Arabia, og får ikke reise ut av landet før "herren" sier at det er ok. Derfor er det enormt med historier om hushjelper som blir mishandlet og misbrukt, ofte også snytt for penger og lønn. I tillegg finnes det historier om familier hvor "herren" henter en hushjelp som fort blir til en ufrivillig sexslave både for "herren" og hans sønner. Dessverre har hushjelpenes stilling fått fornyet fokus etter at Saudi-Arabia henrettet en srilankisk hushjelp forrige uke, en hushjelp som var 17 år når ugjerningen hun trolig ikke har begått skjedde. Det er ikke første gang og det kommer nok til å skje igjen.

Saken har fått enormt mye oppmerksomhet i utenlandsk media, mens den ikke har fått like stor oppmerksomhet her hjemme. CNN har en artikkel om saken, og ABC news har også en lengre sak om hva som skjedde. Den meget gode bloggen Crossroads Arabia har også omtalt saken og fokuserer på at det er 45 hushjelper som er dømt til døden i Saudi-Arabia. 

Skal du lese deg litt opp på hva som er realitetene så er denne artikkelen (A Maid’s Execution) fra The New Yorker obligatorisk. Det er en historie som bare er trist, om en menneskeskjebne hvor ting ikke gikk som planlagt. Rizana Nafeek, fra en fattig landsby på Sri Lanka, dro med forfalsket pass til Saudi-Arabia som 17 åring for å jobbe som hushjelp for å skaffe penger til familien. 22. Mai 2005 forsøkte hun å gi en av ungene hun hadde ansvaret for melk gjennom en flaske, men ungen ble kvelt og døde. Familien beskyldte henne for å kvele babyen og hun ble fengslet. Deretter gikk det fra vondt til verre.

Hun ble stilt for retten uten forsvarer. Det  ble aldri foretatt en obduksjon av babyen, og om det ble gjort, har ingen hørt om resultatet. Rizana, som var mindreårig når ulykken skjedde, ble dømt som voksen, pga av et forfalsket pass som saudiske myndigheter trodde mer på enn hennes egen fødselsattest. Selv med protester fra utlandet, fra myndighetene på Sri Lanka, vårt eget Utenriksdepartement og menneskerettighetsorganisasjoner så ble hun henrettet forrige uke, uten at verken familie eller myndigheter fra Sri Lanka ble underrettet på forhånd. 

The Guardian har også omtalt saken og setter saken inn i et større perspektiv. Hovedsaklig er det indonesiske kvinner som er hushjelper i Saudi-Arabia, men også kvinner fra andre fattige land som Sri Lanka, Filipinene, India, Etiopia og Bangladesh jobber som hushjelper. Til sammen er det 1.5 millioner utenlandske hushjelper i Saudi-Arabia. The Guardian er klar på at ikke alle hushjelper blir behandlet dårlig, men det er mange som har det meget vanskelig: 

Migrants are at high risk of being victims of spurious charges. A domestic worker facing abuse or exploitation from her employer might run away and then be accused of theft. Employers may accuse domestic workers, especially those from Indonesia, of witchcraft. Victims of rape and sexual assault are at risk of being accused of adultery and fornication."

Migrants are also said to struggle to gain access to lawyers and translators and it is not uncommon, according to Human Rights Watch, for the Saudi authorities to prevent those arrested from contacting their embassies.

Beklager for sterke bilder. Men dette skjer dessverre så ofte at det ofte er eneste måten å beskrive galskapen på. Dette er bildet av en indonesisk hushjelp som var en av de "heldig" som kom seg på sykehus for behandling etter å ha blitt mishandlet av sin husfrue. (Al Arabiya)

Det finnes eksempler på hushjelper som er voldtatt gjentatte ganger av både far og sønn i huset. Noen ganger har de forsvart seg eller slått tilbake, noe som har ført til dødsfall hos familien de jobber hos. Andre har blitt mishandlet hver dag, som oftest av kvinnene i husholdet, og har tatt til motmæle. Det finnes ikke rettsikkerhet for denne gruppen i Saudi-Arabia. De er kvinner, fattige og asiatiske. I det saudiske hierarkiet er det så lavt man kan komme. 

Indonesiske myndigheter har tatt tak i dette problemet og nektet sine borgere å reise til Saudi-Arabia. Uten at det hjelper, for mange reiser uansett fordi det er penger å tjene. Jeg har tidligere skrevet om gjestearbeidere her på bloggen, og hushjelpene har det verst av alle. Det er viktig å spre informasjon om hvor fælt de har det og legge press på Saudi-Arabia ved å få frem at rettsystemet de har må modifiseres. Det må lages en kodifisert lov og den må gjelde både for saudiere og andre innbyggere.

Da jeg bodde i Saudi-Arabia fikk vi klar beskjed om at vi ikke burde bevege oss til sentrum av Riyadh fredag morgen, for da ble folk henrettet. Det skjer alltid i offentlighet ofte i området kalt "Chop-Chop square" på folkemunne. Her blir tilfeldige forbipasserende tvunget til å stå å se på, og dukker det opp noen hedninger som oss så blir vi tvunget til å stå fremst når henrettelsen skal skje. Hvorfor? Jo fordi det siste den dødsdømte skal se er hedninger før hodet blir kuttet. For ja, henrettelse skjer offentlig med sverd. Og det var nettopp det som skjedde med Rizana. 

Slik kan man bare ikke akseptere!

Saudi-Arabia: Er det rart det går på trynet?

En kort liten post før juleferien slår inn for oss her opp i nord. (I Saudi-Arabia derimot er alle juledekorasjoner og lignende ikke lov å selge, selv om det gjøres mange steder. En venn av meg ble stoppet i tollen med et juletre blant annet, og måtte bruke god tid på å argumentere for at dette ikke var til julefeiring.)

For noen dager siden leste jeg en liten artikkel i Arab News som oppsummerer mye av hva som er galt med det saudiske samfunn og den saudiske stat. Abeidsminister Adel Fakeih ble intervjuet om den stadige økende arbeidsledigheten i Saudi-Arabia, som offisielt har rammet to millioner saudiere. Her kom han med denne fantastiske uttalelsen:

86% av jobbene som gjøres av utlendninger i Saudi-Arabia "passer ikke" for saudiere. 

Det er 6 millioner gjestearbeidere i Saudi-Arabia, som i stor grad holder landet i gang. De er bygningsarbeidere, elektrikere, rørleggere, jobber i butikker og kiosker, er lærere, sykepleiere, leger osv osv osv. I følge Fakeih gjør disse arbeiderne mindreverdig arbeid (menial), og slikt passer seg ikke for saudiere. Redselen for å bli skitten på fingrene og gjøre fysisk arbeid er så stor at slikt arbeid ikke regnes som arbeid for den saudiske befolkningen. 

I bloggen Crossroads Arabia blir denne uttalelsen også tatt opp. John Burgess som skriver bloggen legger ingenting i mellom linjene.

I really don’t know where this attitude of ‘unfit jobs’ came into Saudi culture. Before the oil boom, Saudis had a very clear choice: work or starve. Now, it appears that young Saudis survey the job market as they would a box of chocolates, delicately picking out the prime pieces, those that promise high salaries and prestige for little or no work.

Yes, there are jobs people do not like to do. I would not, of choice, work in a sewage treatment plant, for example. But if the options were to work in a sewage plant or to rely on government handouts, I’d be working in the sewage plant. Or digging ditches, or building walls, or fixing cars. It’s quite astonishing to see a nation operate on the principle of “Oh, that’s dirty! I won’t do it,” in the face of growing unemployment and the massive shift of money out of its economy to other countries.

Were entire categories of workers to suddenly disappear, Saudi cities would be piled high with trash, sewers and septic tanks would overflow, no structures would be built until Saudis realized that honest work is honest work.

Er man arbeidsledig så er man arbeidsledig. Se på ungdommen i Sør-Europa som ville gjort nesten hva som helst for å få en jobb. Men i Saudi er man så bortskjemt og har en arbeidskultur som nesten mangler sidestykke. I Norge importerer vi arbeidskraft fordi vi mangler arbeidere i visse sektorer. I Saudi importerer de arbeidskraft fordi innbyggerne i landet enten ikke får lov til å jobbe (kvinner), eller at de har vondt i viljen og er redde for svette og skit. Saudi-Arabia er et fascinerende land, men dette er en av grunnene til at landet ikke er bærekraftig i det hele tatt!

Saudi-Arabia: Den "bortgjemte" fattige saudier

Fattigdom og Saudi-Arabia nevnes sjeldent i samme ordelag. Mye av grunnen er at myndighetene i Saudi-Arabia ikke ønsker å fokusere på slike "kjipe" innenrikspolitiske problemer. I tillegg er Saudi-Arabia stinn av penger grunnet oljeinntekter og media har en tendens til å dekke de enormt rike. I gårsdagens Washington Post, som jevnlig leverer gode artikler om dagliglivet i Saudi-Arabia, er det nettopp fattigdom blant vanlige saudiere det blir satt fokus på.

Jeg har tidligere omtalt de tre saudiske filmskaperne som for over et år siden lagde en dokumentarfilm om fattigdom i Riyadh, for å vise at det ikke bare er velstand i landet som er dopet ned av oljeinntekter. Artikkelen, med video fra 2011, kan du se her. Bloggerne ble arrestert og så vidt jeg vet så er de ennå fengslet av saudiske myndigheter.

Washington Post har besøkt en familie som lever under fattigdomgrensen i Saudi-Arabia. Mannen har helseproblemer og kan ikke jobbe, konen får ikke jobbe pga sitt kjønn, og de har mange barn under 14 år som de må forsørge. Avisen har også laget et meget fint bildegalleri som beskriver godt hvilke forhold mange familier lever under. Og de er ikke alene

I 1970 var 6 millioner innbyggere i Saudi-Arabia, mens det nå er nærmere 28 millioner. En regner med at rundt 1/4 av alle saudiere lever i fattigdom. Det har vært en voldsom befolkningsøkning de siste 40 årene, økonomien i landet har også vokst noe enormt, men det har ikke kommet alle til gode. Man antar også at mellom 2 og 4 millioner saudiere lever under fattigdomsgrensen som er på $17 dagen. 

Det er ikke slik at staten er tom for penger, langt i fra. Staten er så rik at ingen betaler skatt på inntekt, og allikevel har alle "rett" på fri skolegang og gratis helsetjenester.

The Saudi government spends several billion dollars each year to provide free education and health care to all citizens, as well as a variety of social welfare programs — even free burials. The government also provides pensions, monthly benefits and payments for food and utility bills to the poor, the elderly, the disabled, orphans and workers who are injured on the job.

Oljen har skapt et samfunn av mennesker som forventer at staten skal fikse alt, og dermed så faller ofte dem som virkelig trenger hjelp langt bak i køen. Det har også skapt et samfunn hvor det ligger en forventning i det å være saudier, at det skal bety at man er rik og velstående. Dette er også noe som kongefamilien står som eksempel på, og det er tilnærmet tabu å omtale fattigdom og saudiere som sliter i hverdagen. Det er merkelig nok OK at gjestearbeidere fra Asia har trange kår og bor i kummerlige kår, men at etniske saudiere er fattige er tabu. Saudi-Arabia er på mange måter et rasistisk land, rett og slett fordi ideen om å være saudiere for mange er basert i at en saudiere er bedre enn alle andre og dermed skal behandles slik. 

Trolig er det slike sosiale problemer som vil være en katalysator den dagen den arabisk våren slår innover Saudi-Arabia. Tenk deg om noen år, når oljeprisen har falt og etterspørselen etter olje har sunket betraktelig. Kombiner det med økt arbeidsledighet, mer fattigdom, kvinners stilling og en kongefamilie som er gjennomkorrupt så har du en cocktail som vil føre til opprør.

Ikke nå, men det vil skje..

Det er jeg ganske sikker på. 

Saudi Arabia: Undertøy og store klokker i Mekka

Mens den politiske farsen fortsetter å rulle i Jemen, så forholder Saudi-Arabia seg rolig internt. Landet har vært den store pådriveren for å få på plass GCC-avtalen for Jemen og lyktes endelig for noen dager siden. Mens Kongefamilien har jobbet med en "fredsløsning" i Jemen, så har det dukket opp noen mindre problem for kongedømmet (iallefall i norsk målestokk), men problemer som blir debattert kraftig innad i Saudi-Arabia.

Først gjelder det undertøy. I Saudi-Arabia er det slik at kvinner ikke skal jobbe i forretninger eller andre tilstelninger der det er en mulighet for at de kan omgås menn som de ikke er i slekt med. Et av disse stedene er undertøysforretninger. Dermed er det blitt slik at Saudi-Arabia har importert masse arbeidskraft til å gjøre den typen jobber og det er selvfølgelig bare menn som kan gjøre jobben. Så i undertøysforretninger står det som oftest menn fra India, Pakistan, Sri Lanka osv og jobber som selgere. Ofte menn som er ungkarer og som synes kvinnekroppen er veldig spennende. Ønsker du som kvinne å kjøpe en BH, undertøy eller andre intimplagg så må du oppsøke en butikk hvor det jobber bare menn som skal hjelpe deg. Menn som sjeldent har sett en naken kvinnekropp skal da hjelpe til med å velge ut riktig BH. Det er mildt sagt mange kvinner som ikke synes det er så moro.

Og bare for å gjøre det ennå verre så finnes det ikke prøverom for kvinner i klesbutikkene (det finnes for menn). Dette er begrunnet med at da er det en fare for at kvinnene kan vise hud som folk utenfor slekten ikke skal se. Derfor man ta med seg undertøyet hjem (eller inn på toalettene som mange gjør) og prøve det på og deretter returnere dette til butikken om det ikke passer. Og i butikken står gutta boys og kommer med nye anbefalinger, mens de prøver å flørte så godt de kan. Heldigvis har Kong Abdullah forstått at slikt kan det ikke fortsette. Så han utstedte i høst en ny lov som sa at det ville bli forbudt for menn å jobbe i undertøysforretninger for kvinner. Og med dette løser han to problemer, han skaper sårt tiltrengte arbeidsplasser for kvinner og han hindrer faren for "miksing mellom kjønnene". Denne saken har fått stor dekning de siste ukene i saudisk presse.

Arab News har hatt flere artikler om dette. Først la de vekt på at 2012 var året hvor kvinner endelig skulle få arbeide, men at de måtte ha mye salgstrening før de kunne bli begynne som selgere. (Men ufaglærte ungkarer kan gjøre det uten trening.) I en annen artikkel påpeker avisen at loven kan gi 150,000 kvinner muligheten til å delta i arbeidslivet.  Fra 4 Januar så skal loven tre i kraft og da må forholdene være lagt til rette. Det er mye negativt å si om Saudi-Arabia, men de skal ha skryt for å ha fremmet og gjennomført dette lovforslaget. Det gir muligheten for kvinner å få arbeidserfaring, være mer selvstendige og de unngår ydmykelsen hver gang de skal handle undertøy til seg selv!

Sagaen om klokketårnet i Mekka
En annen stor diskusjon som foregår i Saudi-Arabia er fremtiden for Islams helligste by, Mekka. Byen er en av de raskest voksende byene i verden (og med høyest kvadratmeterpris) og mange muslimer mener at byen mister mye av særpreget for hvert luksushotell som popper opp rundt Kabaaen. I en artikkel i Gulf News blir dette diskutert og avisen intervjuer flere muslimer som synes at utviklingen i Mekka er altfor massiv. Den krasseste kritikken er rettet mot et klokketårn som står tett opp mot Kabaaen.

The clock tower of the King Abdul Aziz Endowment, which is visible for miles around and stands next to the Grand Mosque, has been the focal point of criticism.

"What is not nice is that the outside design is not traditionally Arabic... What they created looks like the buildings in Australia, it does not give a feel of Arabs and Makkah," said Wafa Sbbet, 50, who came from Sydney for the Haj.

The tower, which overlooks the Ka'aba, was built over a demolished 18th-century Ottoman fort on a prominent Makkah hillside, now flattened to the ground.

Jeg har ikke vært i Mekka, av den enkle grunn av at jeg ikke er muslim. Men jeg har flere venner som har dratt på Umrah (pilgrimsreise) og de har i det hele vært overveldet. For en muslim er det å dra til Mekka noe av det mektigste du kan gjøre. Men på en annen side har de vært enormt kritisk til all byggevirksomheten og da spesielt klokketårnet. Det kan sees mange mil utenfor Mekka og er blitt et symbol på kommersialiseringen av byen de siste tiårene. Pilegrimer vil ha luksus og det får de i større grad. Og dessverre kan man vel nesten si, så vil byggevirksomheten bare fortsette. Og ser man på bildet under, hentet fra artikkelen, så er det ikke rart at folk reagerer. Klokketårnet, knyttet til et hotell, er bygget tett opp i Kabaaen og det ser rett og slett ganske fælt ut. Det som er bra er at det iallefall er en diskusjon rundt hvordan bevare et kulturhistorisk sted med så mye betydning for mange mennesker.