Saudi-Arabia: Når kvinnene blir en joker

Det demonstreres sjeldent i Saudi-Arabia, hovedsaklig fordi det er forbudt. Som oftest er det forbudt for en større menneskemengde å samle seg på offentlige steder, noe som gjør det vanskelig å få igang noe som ligner en demonstrasjon. Av den grunn er det ofte en høy terskel for å protestere mot myndighetene, men det skjer med jevne mellomrom. Og i løpet av januar har det begynt å boble litt i vannet ulike steder i Saudi-Arabia, mye fordi myndighetene gjorde noe de nok ikke burde gjort. De arresterte kvinner fordi de protesterte mot at deres menn var fengslet uten lov og dom.

Å være kvinne i Saudi-Arabia er ikke lett. Det har det blitt skrevet opp og ned om her tidligere. Selv i all diskrimineringen så er det viktig å understreke at kvinner ofte blir behandlet med mer respekt offentlig sammenlignet med andre arabiske land, som feks Egypt, selv om de fra myndighetenes side blir behandlet som annenrangs borgere. Kvinnene en joker i samfunnsordenen i Saudi-Arabia, noe denne saken fra CNN viser ganske klart. 

18 kvinner og 10 barn i byen Buraida samlet seg 5 januar for å demonstrere mot at deres familiemedlemmer var fengslet uten lov og dom. Kvinnene, og barna, ble raskt arrestert av det hemmelige politiet (Mubahith). Men så lever vi i 2013 og denne arrestasjonen ble fanget på film og spredd rundt i Saudi-Arabia. Det skal mye til før saudiere tar til gaten og demonstrerer, men det å arrestere kvinner og barn, og sette dem i fengsel det er over grensen for mange. Det er allment kjent at kvinner skal "beskyttes" og "straffes" av familien sin og saudiske myndigheter har ingenting med å anholde kvinner de ikke har familiære forbindelser med. Det er å gå over en grense og det skaper et enormt engasjement. Av den grunn ser man oftere og oftere i Saudi-Arabia at kvinner er dem som starter aksjoner eller deltar i demonstrasjoner. For blir de arrestert blir det enormt mye oppmerksomhet rundt det eller så lar myndighetene dem holde på i frykt for reaksjonene.

Det at kvinnene, som i stor grad har vært skjult for offentligheten i Saudi-Arabia, kan bli en joker i kampen for frihet og reformer, det er en spennende utvikling. Jeg tror ikke dette er siste gangen vi hører en historie som du kan se under:

Saudi-Arabia: Å være hushjelp i Saudi er blant verdens farligste jobber

Vi er inne i et nytt år, men verden slik vi kjenner den i Gulfen den består. Tidligere har jeg satt fokus på fattigdom blant vanlige saudiere og hvor hardt livet kan være for mange familier. Spesielt kvinner har det vanskelig i Saudi-Arabia. Allikevel er de problemene saudiske kvinner møter daglig ikke veldig store sammenlignet med en annen gruppe: Unge kvinner fra fattige asiatiske land som kommer til Saudi-Arabia som hushjelper (tilnærmet slaver i mange tilfeller).

Beklager sterke bilder. Dette er bildet av Sumiati Binti Salan Mustapa på sykehuset etter at hun hadde blitt mishandlet av sin "herre" og hans kone. De slapp straff, etter først å ha blitt dømt, ved å hevde av Sumiat var gal og at man ikke kunne utelukke at skadene var selvpåførte. (Foto: Al Arabiya)

De får passet sitt konfiskert av sin "herre" ved ankomst Saudi-Arabia, og får ikke reise ut av landet før "herren" sier at det er ok. Derfor er det enormt med historier om hushjelper som blir mishandlet og misbrukt, ofte også snytt for penger og lønn. I tillegg finnes det historier om familier hvor "herren" henter en hushjelp som fort blir til en ufrivillig sexslave både for "herren" og hans sønner. Dessverre har hushjelpenes stilling fått fornyet fokus etter at Saudi-Arabia henrettet en srilankisk hushjelp forrige uke, en hushjelp som var 17 år når ugjerningen hun trolig ikke har begått skjedde. Det er ikke første gang og det kommer nok til å skje igjen.

Saken har fått enormt mye oppmerksomhet i utenlandsk media, mens den ikke har fått like stor oppmerksomhet her hjemme. CNN har en artikkel om saken, og ABC news har også en lengre sak om hva som skjedde. Den meget gode bloggen Crossroads Arabia har også omtalt saken og fokuserer på at det er 45 hushjelper som er dømt til døden i Saudi-Arabia. 

Skal du lese deg litt opp på hva som er realitetene så er denne artikkelen (A Maid’s Execution) fra The New Yorker obligatorisk. Det er en historie som bare er trist, om en menneskeskjebne hvor ting ikke gikk som planlagt. Rizana Nafeek, fra en fattig landsby på Sri Lanka, dro med forfalsket pass til Saudi-Arabia som 17 åring for å jobbe som hushjelp for å skaffe penger til familien. 22. Mai 2005 forsøkte hun å gi en av ungene hun hadde ansvaret for melk gjennom en flaske, men ungen ble kvelt og døde. Familien beskyldte henne for å kvele babyen og hun ble fengslet. Deretter gikk det fra vondt til verre.

Hun ble stilt for retten uten forsvarer. Det  ble aldri foretatt en obduksjon av babyen, og om det ble gjort, har ingen hørt om resultatet. Rizana, som var mindreårig når ulykken skjedde, ble dømt som voksen, pga av et forfalsket pass som saudiske myndigheter trodde mer på enn hennes egen fødselsattest. Selv med protester fra utlandet, fra myndighetene på Sri Lanka, vårt eget Utenriksdepartement og menneskerettighetsorganisasjoner så ble hun henrettet forrige uke, uten at verken familie eller myndigheter fra Sri Lanka ble underrettet på forhånd. 

The Guardian har også omtalt saken og setter saken inn i et større perspektiv. Hovedsaklig er det indonesiske kvinner som er hushjelper i Saudi-Arabia, men også kvinner fra andre fattige land som Sri Lanka, Filipinene, India, Etiopia og Bangladesh jobber som hushjelper. Til sammen er det 1.5 millioner utenlandske hushjelper i Saudi-Arabia. The Guardian er klar på at ikke alle hushjelper blir behandlet dårlig, men det er mange som har det meget vanskelig: 

Migrants are at high risk of being victims of spurious charges. A domestic worker facing abuse or exploitation from her employer might run away and then be accused of theft. Employers may accuse domestic workers, especially those from Indonesia, of witchcraft. Victims of rape and sexual assault are at risk of being accused of adultery and fornication."

Migrants are also said to struggle to gain access to lawyers and translators and it is not uncommon, according to Human Rights Watch, for the Saudi authorities to prevent those arrested from contacting their embassies.

Beklager for sterke bilder. Men dette skjer dessverre så ofte at det ofte er eneste måten å beskrive galskapen på. Dette er bildet av en indonesisk hushjelp som var en av de "heldig" som kom seg på sykehus for behandling etter å ha blitt mishandlet av sin husfrue. (Al Arabiya)

Det finnes eksempler på hushjelper som er voldtatt gjentatte ganger av både far og sønn i huset. Noen ganger har de forsvart seg eller slått tilbake, noe som har ført til dødsfall hos familien de jobber hos. Andre har blitt mishandlet hver dag, som oftest av kvinnene i husholdet, og har tatt til motmæle. Det finnes ikke rettsikkerhet for denne gruppen i Saudi-Arabia. De er kvinner, fattige og asiatiske. I det saudiske hierarkiet er det så lavt man kan komme. 

Indonesiske myndigheter har tatt tak i dette problemet og nektet sine borgere å reise til Saudi-Arabia. Uten at det hjelper, for mange reiser uansett fordi det er penger å tjene. Jeg har tidligere skrevet om gjestearbeidere her på bloggen, og hushjelpene har det verst av alle. Det er viktig å spre informasjon om hvor fælt de har det og legge press på Saudi-Arabia ved å få frem at rettsystemet de har må modifiseres. Det må lages en kodifisert lov og den må gjelde både for saudiere og andre innbyggere.

Da jeg bodde i Saudi-Arabia fikk vi klar beskjed om at vi ikke burde bevege oss til sentrum av Riyadh fredag morgen, for da ble folk henrettet. Det skjer alltid i offentlighet ofte i området kalt "Chop-Chop square" på folkemunne. Her blir tilfeldige forbipasserende tvunget til å stå å se på, og dukker det opp noen hedninger som oss så blir vi tvunget til å stå fremst når henrettelsen skal skje. Hvorfor? Jo fordi det siste den dødsdømte skal se er hedninger før hodet blir kuttet. For ja, henrettelse skjer offentlig med sverd. Og det var nettopp det som skjedde med Rizana. 

Slik kan man bare ikke akseptere!

Saudi Arabia: Saudisk professor risikerer fengsel for å ytre seg om ytringsfrihet.

What are the limits of free speech and open dissent in the Kingdom of Saudi Arabia? They are often unclear and seemingly arbitrary, but there is no doubt that Dr. Mohammad al-Qahtani, a professor and activist, went well beyond them, and he knew it. He was hardly surprised when Saudi prosecutors, finally fed up with his vociferous denunciations of the regime, hit him with a long list of criminal charges. He had predicted it, and in the context of Saudi Arabia, he was asking for it.

Som vanlig på fredagen så prøver jeg å komme med et par lesetips. Denne uken er det kun en kort artikkel jeg vil fokusere på rett og slett fordi det er viktig. Det gjelder den saudiske professoren Mohammad Fahad Al-Qahtani som jeg tidligere har omtalt her på bloggen i en artikkel om indre uro i Saudi-Arabia. I en artikkel skrevet av Thomas Lippman  i Al-Monitor kommer det frem at saudiske myndigheter nå ha fått nok av den frittalende professoren. I artikkelen Saudi Professor Faces Charges After Fighting for Free Speech tegner Lippman er bilde av en mann som til stadighet har vært en torn i siden på det saudiske kongedømmet og nå har de fått nok. Nå stilles han for retten. 

Det har i de siste månedene vært mye oppmerksomhet rettet mot Manal Al-Sharif og hennes kamp for kvinners rettigheter i Saudi. Spesielt etter hennes norgesbesøk så har hun stått frem som den kvinnelige forkjemperen for menneskerettigheter i Saudi. Den mannlige representanten i denne kampen for frihet er uten tvil Mohammad Al-Qathani. For mens Manal Al-Sharif ikke tar sjansen på å kritisere kongedømmet og staten som jeg tidligere har skrevet om, så er det akkurat det Al Qathani gjør.

Saudi Arabia is an autocratic monarchy in which citizens are disenfranchised, but it is not North Korea. People travel freely, have access to the Internet and are generally free to grumble about official incompetence or inadequate public services, as many do. But criticism of the monarchy, of the personal foibles of the king and senior princes, or of Islam and the religious establishment is prohibited.

Etter at den nå avdøde Prins Nayef ble utnevnt til kronprins, så har Al-Qathani og organisasjonen ACPRA vært meget kritiske. Han har uttalt at Nayef var en "kriminell" grunnet hans behandling av politiske fanger og har sendt brev til Kong Abdullah hvor han ber om at Nayef ikke er skikket til å være nr 2 i arverekken. 

Så hva er forbrytelsen hans i følge saudiske myndigheter? Han er rett og slett for ærlig. Mens mange andre aktivister også kritiserer myndighetene, så går Qathani i strupen på det hellig, kongefamilien. Andre aktivister mener at han da går for langt og setter seg selv ut for hogg, men han er uenig. 

Are we going to be quiet?” he said in a long conversation conducted openly in the lobby of a Riyadh hotel. “This regime is enslaving my people. If we keep our mouths shut, nothing will happen. Tens of thousands of people are locked up. We have to do something about this.” He said the ruling princes routinely enrich themselves through corrupt land deals, and “they control the courts and the media. Our strategy is to ‘name, shame and blame.’”

 Al-Qathani har identifisert mange politiske fanger og har også bidratt til å synliggjøre det forhatte hemmelige politiet "Mahabit" og deres forbrytelser, som ellers aldri dekkes av saudisk media. Leser man anklagene i artikkelen til Lippman så er han i tiltalt for å starte en "ulisensiert" organisasjon og i tillegg for å ha kritisert og satt i tvil autoriteten til kongefamilien og de religiøse. 

Det som er så fascinerende med Al-Qathani er at han for det første ikke benekter noen av anklagene. Han har flere ganger sagt at det bare er et tidsspørsmål før han må i fengsel. Under min tid i Saudi-Arabia var jeg så heldig å få møte han, og han er en utrolig klok og velartikulert mann. Møtte han det gjorde også Sidsel Wold, NRK sin Midtøstenkorrensponden i 2010. Det som kanskje ikke alle vet er at han jobber for den saudiske staten, ved å lære opp fremtidige diplomater for tjeneste i utlandet, samtidig som han er en av statens største kritikere. Nå jeg møtte han så var han helt klar på at han viste risikoen, men at den kunne han ikke tenke over. Av den grunn er han meget taktisk. Han pleier meget gode kontakter med utenlandske journalister, for han vet at disse kontaktene er viktig om han en dag blir fengslet. Gjennom sin jobb med diplomater, så har han mange sterke kontakter i det diplomatiske miljøet som han også vet er viktige å ha om noe skulle skje. På grunn av dette så har saudiske myndigheter vegret seg for å gripe inn mot Al-Qathani, for de er redd for oppmerksomheten det kan føre med seg. 

Derfor skriver jeg denne posten, for å gjøre akkurat det, nemlig øke oppmerksomheten rundt den forestående rettsaken. Flere menneskerettighetsorganisasjoner har protestert kraftig, og Amnesty er sitert i Lippman sin artikkel. De er klare på at dette ikke er noe annet enn et forsøk på å få Al-Qathani til å holde kjeft. 

“The Saudi Arabian authorities’ trial of Mohammad al-Qahtani is just one of a troubling string of court cases aimed at silencing the Kingdom’s human rights activists,” said Philip Luther, director of the group’s Middle East and North Africa Program. “The case against him should be thrown out of court as it appears to be based solely on his legitimate work to defend human rights in Saudi Arabia and his sharp criticism of the authorities.”

Det minste man kan gjøre når folk som kjemper for frihet for liv og ytringer, er å ytre seg kritisk til dem som prøver å hindre dem i den kampen. Dette er mitt bidrag! 

Saudi Arabia: Offentlige henrettelser øker i 2011: et blikk fra "chop chop" square

I dagens VG er det en artikkel fra Saudi om en sak vi hører altfor ofte om, henrettelse av folk på åpen gate i Saudi-Arabia. Saken er i stor grad hentet fra Daily Mail som rapporterte saken først. Samme hvor sjokkerende og brutalt dette høres og ser ut, så er det helt vanlig at henrettelser i Saudi-Arabia blir foretatt offentlig, hovedsaklig ved at offeret blir halshugget med et skarpt sverd. Ironisk nok gjennomfører de halshugging fordi myndighetene mener det er en "mer human måte å dø på".  I denne saken var den en sudansk borger som ble dømt til døden for "magi", noe som i seg selv her i nord er vanskelig å se på som en forbrytelse i det hele.

Fra tiden jeg bodde der så gikk det rykter om at alle henrettelser ble utført på fredags formiddager. I Riyadh var det blant annet en plass kalt Chop-Chop Square på folkemunne hvor disse henrettelsene ble utført. Ofte blir de ikke forhåndsannonsert, bøddel og offer bare dukker opp på en offentlig plass og henrettelsen blir gjennomført i påsyn av både menn, kvinner og barn. Det ser ut til å ha hendt med Sudaneseren over. Det skumle er at befinner man seg i nærheten til en slik hendelse, så blir man tvunget av politiet til å samle seg på plassen og se på. Vi lærte tidlig å aldri dra til byen på morgenen, i fare for at vi ble tvunget til å bivåne en henrettelse. Men i en artikkel fra 2009 beskriver Adam St. Patrick hvordan det er å stå på første rad når bøddelen svinger sverdet på chop chop Square.  Grufull lesning. Artikkelen har også med et sitat fra en av dem som har dette som jobb og som i 2003 gav et sjeldent intervju om hvordan det var å jobbe som bøddel. Jeg lar sitatet stå for seg selv: “I am very proud to do God’s work... No one is afraid of me. I have a lot of relatives, and many friends at the mosque, and I live a normal life like everyone else... I deal with my family with kindness and love. They aren’t afraid when I come back from an execution. Sometimes they help me clean my sword... It’s a gift from the government [worth SAR 20,000, or around $6,800 CAD]. I look after it and sharpen it once in a while, and I make sure to clean it of bloodstains.”

Det er som mange kanskje har forstått mange problemer med det saudiske rettsystemet og landets forståelse av straff. Det første store problemet med hele det saudiske rettsvesenet er at de ikke har en kodifisert straffelov som vi har. I Norge vet vi hva som er ulovlig/lovlig og bryter man loven så finnes det en strafferamme man må forholde seg til. I Saudi styres all lov ut i fra Sharia, ved at man gjennom å bruke passasjer fra Koranen, Hadith osv tolker seg frem til om det er gjort noe straffbart og deretter avgjør straff. Det store problemet med en slik praksis er at to like handlinger oftest blir behandlet ulikt, noe som er uhørt i et sivilisert rettsystem. Alt avhenger av hva den enkelte religiøse dommer føler for. Det er i tillegg et utall andre store problemer. Ønsker du en introduksjon til de saudiske rettsystemet og alle problemene det inneholder vil jeg sterkt anbefale Human Rights Watch sin rapport Precarious Justice, den klart beste og mest veldokumenterte rapporten jeg har lest om Saudi-Arabia og deres rettspraksis.

Et annet stort problem er at saudierne ikke respekterer vanlige rettslige prosesser som advokatbistand, åpenhet og ankeprosesser. I tillegg blir ofte utenlandske statsborgere behandlet mye dårligere enn landets egne statsborgere og og ofte henrettet uten at verken myndigheter i landet eller familien er blitt underrettet. Dette skjedde blant annet i sommer da en indonesisk hushjelp ble henrettet, som igjen har ført til en stor diplomatisk krise mellom Indonesia og Saudi-Arabia. Det har blant annet ført til at indonesiske kvinner ikke lenger for lov å dra til Saudi-Arabia og jobbe som hushjelper. 

Både Amnesty og HRW har gjentatte ganger satt dødsstraff i Saudi på dagsorden, senest i sommer advarte Amnesty om at antall henrettelser var økende i Saudi-Arabia. Allerede i år har 44 mennesker blitt henrettet, mot 26 personer i hele fjor. Men det skal understrekes at 2010 var et "bra" år for Saudi-Arabia. Ser man noen år tilbake så ble 67 personer henrettet i 2009 og 102 henrettet i 2008. Tallet fra 2010 bar håp om at Saudi Arabia begynte å rette seg etter press fra det internasjonale samfunnet, men utviklingen i år kan tyde på det motsatte. Mange hevder at økningen i antall henrettelser blant annet er ment til å spre frykt og hinte til at opprør og protester som i andre arabiske land, ikke vil tillates i Saudi-Arabia. Wikipedia har en ok artikkel om dødstraff i Saudi-Arabia for dem som har interesse. 

Det er med andre ord få lys i enden av den saudiske tunnelen. Det viktigste er ennå å legge press på landet og kreve stans i denne typen handlinger. Først og fremst må det gjennomføres en lovreform hvor lover kodifiseres (som Abdullah har lovet, men som ennå ikke er startet) slik at vanlige rettsregler følges.