Saudi-Arabia: Saudi forbyr overgrep mot kvinner, barn og arbeidsinnvandrere. Eller gjør de det?

I dag plukket Verdens Gang opp nyheten som ble offentliggjort i forrige uke om at Saudi-Arabia har vedtatt en lov som forbyr mishandling og overgrep mot kvinner, barn, gjestearbeidere og andre utsatte grupper. Det er meget sjeldent at norske mediehus skriver positivt om Saudi-Arabia (ikke så rart), men denne gangen skryter VG veldig av saudiske myndigheter. Det fremstilles som om dette virkelig er en milepæl. Et steg i riktig retning er det nok, men hadde de satt seg litt inn i saken så hadde de sett at det ikke er så revolusjonert som de beskriver. 

Saudiske aviser slo saken stort opp forrige tirsdag og skrøt uhemmet av sin egen stat og konge. Saudi Gazette skrev at dette var et viktig steg fremover, mens deres kollega Arab News turte å være så "frekke" at de også kom med litt kritikk. De påpekte at det må utnevnes et spesifikt myndighetsorgan til å ha ansvar for dette, i tillegg til at vergeordningen ikke virker å være berørt av loven:

Suhaila Zain Al-Abideen Al-Hammad, a social activist and member of the National Society for Human Rights, said she has reservations about the new law because it doesn’t resolve the male guardianship issue. Many abusers are the guardians of the victims, she said.

Flere større internasjonale mediehus har også dekket saken og har pekt på mye av den samme kritikken. BBC nevner kun saken i en notis, mens Al Jazeera peker på et av mange paradokser i en artikkel som i stor grad er positiv til loven. Et paradoks er at kvinnene (angivelig) ikke trenger en verge for å anmelde vold (men må ha det for å møte opp på alle andre offentlige kontorer), men uansett må møte opp personlig på politistasjonen. Det kan være vanskelig i et land hvor kvinner ikke kan kjøre bil. Gulf News drar frem et annet paradoks når de belyser arbeidstageres rettigheter:

All employees, both civilians and those in the military, as well as those in the private sector who become aware of the abuse case – by virtue of their work - must report it to their employers who in turn must alert the social affairs ministry or the police, the official news agency said

Problemet med et slik tiltak er ofte at det i praksis betyr at en arbeidstaker som blir mishandlet av sin egen sjef må melde denne mishandlingen til samme person. Det betyr med andre ord liten forbedring.

Før denne loven ble annonsert har det ikke eksistert noen kodifisert lov som beskytter utsatte grupper for overgrep. Om noen mener de har blitt utsatt for overgrep så har det vært opp til enkelte dommer i shariadomstolene i Saudi-Arabia å vurdere sakene. Det har i praksis gjort at overgrep og mishandling aldri blir straffet og det er veldig positivt at det nå i klare ordelag blir forbudt ved lov.

Så hva er da problemet? Det er dessverre et par store problemer som må tas tak i før vi kan hylle saudiske myndigheter for virkelig å være progressive på dette området. Eman Al Nafjan, saudisk blogger under navnet SaudiWoman skriver knakende godt når hun understreker at ord på et papir ikke endrer et system over natten:    

It’s a system where children are protected from sexual abuse but a marriage between between a 50 year old man and an 11 year old girl is completely sanctioned and legal. It’s a system where the definition of abuse could be used against the victim since “not being loyal in performing duties” might be used by husbands to claim their wives are abusive for being disobedient and by employers against their employees. A 15th century protection system is a system that exists within a legal framework that considers all females as forever minors with a male guardian assigned to each. It is a system where each migrant worker is assigned to a Saudi citzen who can decide when, where and if the worker can work or go home. It’s a system where abuse is so institutionalised that the police are ordered to stop and arrest any woman for simply driving her own car. 

Det er ikke bare Eman som reagerer. Også Human Right Watch har vært klare på at loven, som i seg selv er et stort fremskritt, langt i fra er nok. De har flere klare anbefalinger som må følges opp om dette skal kunne bli tatt alvorlig. For det første er det ikke utnevnt noe myndighetsorgan til å overse eller implementere loven. Så lenge det ikke står hvem som har ansvaret for den, vil den heller ikke bli fulgt opp. For det andre bruker lovteksten flere begreper som overgrep, mishandling, omsorgssvikt osv, men det defineres ikke hva som legges i begrepene. I følge HRW er det uklart om voldtekt av sin ektefelle egentlig regnes som overgrep, siden det ikke nevnes:

The law defines abuse as bodily, psychological, or sexual, but does not make explicit that marital rape is a crime, leaving open the possibility of differing interpretations of criminality.The law also does not address institutional systems that grant male family members and employers inordinate power over their female relatives or domestic workers, such as Saudi Arabia’s male guardianship system and unfair worker sponsorship regulations. In many cases, dependents would require logistical support or transportation from male relatives or employers, who themselves often are the abusers, in order to report abuses or escape abusive situations.

Avsnittet over summerer hvor mye som gjenstår før denne loven kan regnes som bindene for hele samfunnet. Vergeordningen består i beste velgående og betyr i praksis at kvinner ikke kan møte opp på offentlige kontorer (inkludert politisstasjoner) uten en verge. Det vil ikke bli noen endring for utsatte kvinner og barn så lenge de verken kan møte opp på et offentlig kontor alene for å anmelde overgrep eller får lov til å kjøre selv. Det er også uklart om denne loven vil stå over shariadomstolene, noe jeg tviler på. Dermed kan noe som egentlig er et overgrep frikjennes siden Guds lov står over menneskenes lov.

Gjestearbeiderne har det like vanskelig. Kafala-systemet består uten endring, noe som betyr at arbeidsgivere kan behandle byggearbeidere eller hushjelper like dårlig som før. For i følge loven må du rapportere mishandling til din overordnede eller sjef og hva gjør man om denne personen er den som mishandler deg, har konfiskert passet ditt og gir deg kost og losji? En anmelder iallefall ikke vedkommende for da vil man ende opp med å leve i Saudi-Arabia uten jobb, uten inntekt og uten mulighet til å forlate landet.

Det er flott at Saudi-Arabia har fått sin første lov mot mishandling, overgrep og omsorgssvikt. Det som ikke er like flott er at loven ikke virker til å ha noen praktisk betydning for de parter som vil kunne benytte seg av den. Et lite teoretisk steg i riktig retning er ikke langt nok, dessverre.

Saudi Arabia: Du skulle bare vist hva de lærer på skolen

En kort post i dag om utdanningssystemet i Saudi-Arabia. En av de mest fremtredende saudiske samfunnsdebattantene (og i tillegg kvinne) Eman Al Nafjan (@Saudiwoman) har skrevet en informativ og interessant artikkel i Foreign Policy om skolesystemet og pensum i Saudi Arabia.

Hun har selv jobbet litt på skole og forteller at jobben hennes da ikke var å være lærer, men å passe på at jentene dekket seg skikkelig til. Denne praksisen er også hennes hovedbudskap, den sterke stilling Islam (konservativ islam)har i skolen og i pensumbøkene. Ennå står det i flere bøker til førsteklassinger at de ikke skal hilse på "vantro", mens 10 klassinger blir stadig "informert" om at vesten er en trussel mot Islam.

Nafjan peker også på faktumet at det religiøse establishmentet har utdanningsmakten og at det er lite som kan gjøres fra kongefamilien sin side. Selv etter 11 september, hvor fokuset på det saudiske skolesystemet var sterkt, så har lite egentlig skjedd. Det har blitt gjennomført flere reformer, men ennå finnes det pensumbøker som ikke holder mål. Jeg anbefaler å lese Eman sin artikkel om du ønsker mer informasjon.

Det store problemet med det saudiske utdanningsystemet er at elevene i stor grad bare lærer om Islam og lite annet. Dermed blir de lite skikket til å møte arbeidslivet og det er en enorm mangel på kvalifisert arbeidskraft i Saudi. Det er en av grunnen til den enorme importen av arbeidskraft. Av denne grunn (altså islamfokuset i utdanningen) sendes over 100 000 saudiere til vesten for å ta utdannelse der (hvor alt blir dekket av staten), hovedsaklig i England, USA og Canada. Dette er de samme studentene som tidligere har blitt lært å ikke hilse på vantro og frykte vesten. Rart de blir forvirret? Spådommen er at det er disse studentene som en gang vil gjøre opprør, men tiden vil vise.

Jeg husker vi også kikket på dette med utdanningssystemet når jeg var i Saudi. Det som viste seg var at det var skjedd en god del "forbedring" i lærebøkene, men mye gjenstod. Det som ikke pekes på av Eman i stor grad er læreren sin betydning. Det viste seg at hadde barnene en gjennomtenkt og klok lærer, så hadde lærebøkene liten betydning, uansett hvor graverende innholdet var. Men var læreren en konservativ, unyansert og radikalisert person, så kunne det virkelig påvirke. Derfor er det ikke så enkelt som å forandre lærebøkene, om man ikke forandrer holdningen til de som lærer bort det som står i bøkene. Saudi Arabia har med andre ord en enorm jobb foran seg med å reformere utdanningsystemet. Foreløpig får de religiøse styre denne sfæren nesten som de vil, men forhåpentligvis så vil det endre seg med tiden. For uten utdannede innbyggere så vil Saudi kollapse om noen generasjoner.

Og helt til slutt noe helt annet.

Robert Lacey, som har skrevet den fantastiske boken "inside the kingdom" (hvor han blant annet beskriver tiden hvor Osama bin Laden var Saudi sin Tore Andre Flo) har laget en liten video-snutt om hva man må tenke på om man reiser til Saudi. Gode råd å følge.

Saudi Arabia: Lite å feire 8 mars, selv med lyspunkter

I dag er det den internasjonale kvinnedagen og mens det i Norge er mye å feire, er det ikke slik i Saudi-Arabia.

The Guardian har i en spennende serie, intervjuet kvinner over hele verden, om hva de anser at kan feires den 8. mars i deres respektive land. I Norge er Morgenbladets reporter Maria Reinertsen intervjuet og der legger hun mest vekt på at det at fedre har mer tid med barna som følge av nye permisjonsregler er noe som bør feires. Ser man deretter på hva Eman Al Nafjan (SaudiWoman) har å si om Saudi, så er det den rake motsetning.

I don't believe gender differences are so strongly felt anywhere in the world as in Saudi Arabia. Even strolling down the street, the great majority of men are in white ankle-length shirt dresses while women are, by law, required to wear a black abaya and head scarf wherever they go in public. And gender differences in rights and obligations are just as black and white as the dress code. Women are banned from driving their own cars; they are not allowed to run their own businesses; they are not allowed inside main government buildings; and they cannot travel abroad, no matter what their age, without official permission from their guardians, which has to be authorised by the government.

Det som er spennende er at Eman også peker på at det siste året har vært en liten milepæl for kvinner, selv om ting skjer sakte og med små, små skritt. Kvinner har startet Woman2Drive kampanjen og turt å utfordre regimet ved å sette seg bak rattet, med Manal Al-Sharif som deres ledestjerne. Kvinner har blitt lovet at de skal få delta i neste kommunevalg og også kunne stille til valg, selv om valget i seg selv er helt betydningsløst. Sist, men kanskje viktigst, så har kvinnene nå tatt over jobbene som menn hadde i undertøysforettninger. Dette fører til at tusenvis av kvinner, som ellers ikke kunne arbeidet, nå får seg egen inntekt og arbeidserfaring. Dette er små skritt som Eman selv sier, men i det minste så er det små skrittene tatt den riktige veien. 

En annen blogger, SaudiJeans, har også (trolig tilfeldig) fokus på kvinner i dag. Han har bilder og øyenvitne skildringer fra demonstrasjoner på Universitetet for kvinner i Abha, hvor sikkerhetstyrker til slutt måtte bryte inn og oppløse opptøyene. Kvinnelige studenter skal ha protestert mot korrupsjon blant skolens ledelse, dårlige læringsvilkår og generelt dårlig behandling av lærere og studenter. Så det er kvinnene som hyler høyest i Saudi-Arabia fortiden og det er en spennende indre utvikling på gang i landet. Dessverre har jeg fått vite av mine kontakter i Riyadh at det religiøse politiet det siste halve året har blitt mye mer synlig og mer brutale mot kvinner, ved å blant annet slå dem med stokker om de ikke følger påbudene. Så selv med små skritt fremover, så har kvinnene i Saudi lite å feire i dag.