Jemen: Terrortruslene mot vestlige mål: Hvem, hva, hvor om AQAP i Jemen.

Plutselig var Jemen tilbake i nyhetens interesse. Dessverre er det terrorisme og AQAP som er grunnen til det denne gangen også. Etter at amerikansk etterretning fanget opp det de mener er kommunikasjon om et potensielt angrep mellom Al-Qaida leder Ayman Al-Zawahiri og emiren av AQAP Nasir al-Wuhayshi så har hele den vestlige verden vært på alerten.

I følge en NRK skal Zawahiri beordret et angrep fra AQAP og Wuhayshi denne uken, og denne informasjon ble snappet opp av etterretningskilder. I følge New York Times skal slik kommunikasjon mellom to affilierte AQ grupperinger, spesielt diskusjon om mulige angrep, være høyst uvanlig. I tillegg hevder NYT at Wuhayshi skal ha blitt utnevnt til Al-Qaidas «General Manager», noe som innebærer at han bare har Zawahiri over seg i rekken. Long War Journal har i den anledning skrevet en lengre artikkel hvor de forklarer hvilket ansvar som ligger til «General Manager» i AQ, noe som blant annet innebærer å koordinere militære operasjoner (og mediakommunikasjon), i tillegg til å ha ansvar for å kommunisere med andre AQ-celler og deres allierte. Det er interessant lesning. 

I går offentliggjorde jemenittiske myndigheter en liste over de 25 mest ettersøkte terroristene i landet, en liste som både inneholdt den fryktede bombemakeren Ibrahim el-Assiri og Ibrahim Mohammed el-Rubaish AQAPs nr to og ideologiske leder (som jeg tidligere har omtalt her angående Inspire Magazine og trusler mot Norge). Merkelig nok er Wuhayshi ikke nevnt blant de 25 «farligste» terroristene, noe flere har reagert på som litt spesielt. Ironisk nok er AQAP, som befinner seg i Jemen, en organisasjon få jemenitter bekymrer seg over. De er derimot opptatt av vannforsyninger, fattigdom, arbeidsledighet, droneangrep og strømforsyninger som de største truslene. Vesten derimot ser ut til å se på AQAP som den nye «store» trusselen. 

I alt dette kaoset med ulike grupper, ulike navn og ulike agendaer så tenkte jeg å forsøke å gi en liten oversikt over AQAP (Al-Qaida in the Arabian Peninsula) og av Jemen, landet de opererer ut ifra for de som er interessert. Det vil bli en repetisjon av noe av det som tidligere har blitt publisert, men også en del nye analyser sett i lys av de siste ukers hendelser. 

I dagens Aftenposten har Åshild Eidem intervjuet Thomas Hegghammer om Al Qaida, en reportasje som fortjener mye skryt for sin dybde og interessante innhold. Hegghammer er en av verdens fremste eksperter på Al Qaida og jihadisme på Den Arabiske Halvøy noe han viser i den meget gode Jihad in Saudi Arabia: Violence and Pan-Islamism since 1979 (Cambridge Middle East Studies). Hegghammer peker på et par viktige poenger angående Al-Qaida. De har som regel større lokale ambisjoner enn man ofte får inntrykk av:

De sterkeste al-Qaida aktørene i dag fokuserer ikke på Vesten. Svaret på hvorfor er delvis at de ikke har interesse av det. De har lokale politiske mål i stedet. Men det skyldes også at de er avskrekket. De tør ikke. De vil ikke ha amerikanske droner og spesialstyrker etter seg, sier han.

I tillegg peker han på organiseringen av Al-Qaida som en franchise, selv om organisasjonen ofte blir omtalt som en enhetlig organisasjon:

Al-Qaida-begrepet er vannet ut, og nettverket innbefatter flere aktører som har en annen agenda. Vi kan si at de har endret organisasjonsmodell, fra å være en enhetlig organisasjon til å bli en franchise-organisasjon. Jeg tror kjerneavdelingen i Pakistan nok ser på seg selv som den eneste al-Qaida. Men for å virke større og mer forent enn de egentlig er, har de lånt ut merkenavnet til aktører de vet ikke vil akkurat det samme som dem, sier Hegghammer, og sammenligner med andre sikkerhetspolitiske allianser. Al-Qaida er i dag som et jihadistisk NATO. Den består av enkeltaktører som har sine egne interesser, men som ser seg tjent med en større allianse.

Disse to poengene er helt nødvendige å ha i bakhodet når man beveger seg mer spesifikt mot Jemen og den Al-Qaida affilierte gruppen AQAP, som nå blir sett på som den nye store trusselen.

Bakgrunnen for AQAP

Oppstarten til AQAP (Navnet AQAP ble først tatt i bruk i 2009 ) og dens historie frem til i dag kan du lese i Gregory Johnsens utmerkede bok The Last Refuge: Yemen, al-Qaeda, and America's War in Arabia. Her beskriver Johnsen en organisasjon som nesten ble utradert etter det første amerikanske droneangrepet utenfor Afghanistan i 2002 da daværende leder Abu al Harithi ble drept. Da hadde allerede gruppen gjort seg bemerket ved å stå bak bombingen av USS Cole i 2000, men i etterkant av 11 september 2001 ble Al-Qaida i Jemen pulverisert og nesten tilintetgjort. Første steg mot dagens fryktede organisasjon skjedde i 2006 da en stor gjeng med fengslede Al-Qaida medlemmer rømmet fra et høysikkerhetsfengsel i Sana’a, angivelig gjennom en tunnel de selv gravde. Blant de 23 som rømmet var både nåværende leder Wuhayshi og hans nestkommanderende Qasim Al-Raymi. Det er med basis i denne gruppen AQAP senere ble dannet.

I Hegghammer sin bok om Saudi-Arabia og Al-Qaida fokuserer han hovedsakelig på den saudiske delen av terrornettverket. Etter flere terroraksjoner i Saudi-Arabia på begynnelsen og midten av 2000 så ble gjenværende medlemmer av gruppen enten arrestert eller de flyktet til Jemen for å unnslippe. I løpet av noen år valgte disse to grupperingene, den jemenittiske og den saudiske, å formalisere samarbeidet og i 2009 ble AQAP formelt stiftet. For en grundigere bakgrunn av AQAP kan jeg anbefale denne artikkelen fra BBC.

Leder av AQAP, Nasser al-Wuhayshi (2 fra Høyre), nestkommanderende Said al-Shihri som i år ble drept i et droneangrep (2 fra venstre), feltleder, Mohammed al-Oufi (til høyre) og gruppens militære leder, Qassim al-Raymi (venstre) viste seg sammen i en sjelden video 24 januar 2009. Denne videoen regnes som starten på AQAP slik organisasjonen er i dag.

AQAP ble fort kjent utenfor Jemens grenser da de påtok seg ansvaret eller ble knyttet til flere forsøk på terrorhandlinger. De forsøkte å sprenge daværende sikkerhetssjef i Saudi-Arabia Prins Mohammed bin Nayef ved å skjule en bombe i rumpen på Ahmed al-Asiri, bror av bombemaker Ibrahim. Det endte med at Ahmed fikk sitt eget hode sprengt av, mens Nayef som stod en meter unna kom uskadet i fra det. De har også blitt knyttet til «underbuksebomberen» Umar Farouk Abdulmutallab og et forsøk på å sende bomber på amerikanske passasjerfly skjult i kasser hvor det lå printere. Dette ble oppdaget, men AQAP tok på seg skylden. Selv om de stod bak flere «spektakulære» aksjoner, så var AQAP i 2009-2010 et nettverk bestående av 200-300 personer. Disse var i stor grad kjent for myndighetene i Jemen, og ved flere tilfeller samarbeidet myndighetene og personer affiliert med AQAP i å kjempe mot Houthiene i Nord-Jemen og separatister i sør. Vestlige land og USA anså gruppen som en trussel, men ikke i nærheten av AQ i Pakistan for eksempel. Alt dette endret seg da den arabiske våren feiet over den arabiske verden våren 2011. 

Den arabiske våren, AQAP og opprettelsen av Ansar Al-Sharia

Tidligere president Ali Abdullah Saleh hadde i sin regjeringstid god kontroll på de AQAP elementene som fantes i Jemen. Ofte spilte han opp trusselen om terrorisme for å få mer økonomisk og militær støtte fra USA. Maktvakuumet som oppstod i Jemen før Saleh sin avgang ble utnyttet av AQAP affilierte, siden Saleh prioriterte å beskytte sin egen posisjon og ikke kampen mot terror. Plutselig dukker det opp en organisasjon i Sør-Jemen som kalte seg Ansar Al-Sharia og som erobret større landterritorier. Ansar Al-Sharia har tidligere blitt dekket grundig her på bloggen. I starten trodde man at det var en egen islamistisk organisasjon som ønsket å innføre sharia-lover i Jemen, men etter hvert har de blitt knyttet til Al-Qaida. Ansar al-Sharia som navn dukket først opp i Jemen i april 2011 da en av de religiøse lederne i AQAP i et intervju bekreftet at Ansar al-Sharia ble brukt av dem i et forsøk på å omdefinere (rebrand) Al Qaida og gjøre organisasjonen mer "attraktiv". Navnet kom opprinnelig fra en artikkel av Shaykh abu al-Nundhir al-Shinqiti som oppfordret muslimer til å opprette egne misjonærorganisasjoner i ulike muslimsk land og kalle dem Ansar al-Sharia. Ansar Al-Sharia navnet har som Al Qaida spredt seg rundt i den arabiske verden og tatt ulike former. De fleste jobber mot lokale politiske mål og ikke alle er direkte knyttet til Al-Qaida. 

Ansar Al-Sharia ble fort sett på som en trussel av vestlig etterretning, spesielt siden de gjorde noe jihadistiske organisasjoner tidligere sjeldent hadde gjort før dem: Erobre og styre landområder. Amerikanerne trappet opp dronekrigen mot ledere i organisasjonen, og i samarbeid med det jemenittiske militære forsøkte de å kjempe dem ned. En av de mest omtalte droneangrepene i Jemen i denne perioden var nettopp mot områder sør i Jemen hvor den amerikanske statsborgeren og terrormistenkte Anwar al Awliki ble drept. I motsetning til hva man har hørt gjennom media så hadde trolig Awliki ingen formell tilknytning til AQAP. Ansar Al-Sharia fikk mye oppmerksomhet her i Norge i en periode da det ble hevdet at en nordmann kjempet på deres side i Jemen, i tillegg til at flere dokumentarer ble laget om hvordan Al-Qaida og Ansar Al-Sharia overtok og styrte landområder sør i Jemen. 

Ansar Al-Sharia fikk fotfeste blant befolkningen av hovedsakelig av tre grunner. De hadde et lokalt fokus, vestlige interesser var uinteressante. De tilbød innbyggerne en bedre økonomisk fremtid og tilbød potensielle medlemmer våpen og $400 i måneden (mye penger i Jemen hvor halvparten lever på under $2 dagen) om de vervet seg. I tillegg kjente organisasjonens ledere de lokale skikkene og greide å alliere seg med ulike stammer gjennom blant annet giftemål. Heldigvis (vil mange si) greide jemenittiske styrker, kombinert med amerikanske rådgivere og droner å vinne tilbake kontrollen over landområdene styrt av Ansar Al-Sharia, og gruppen trakk seg tilbake. Allikevel har AQAP og AQAP affilierte grupper vokst seg sterkere og sterkere det siste året og mye av grunnen ser ut til å være amerikanske droneangrep, men ikke minst forholdene i Jemen. 

AQAP i 2013

Fra 2009 til i dag har AQAP vokst fra å ha et par hundre medlemmer til flere tusen. I fjor skrev jeg en artikkel basert på en Frontline-dokumentar hvor man forsøkte å forklare hvorfor AQAP har vokst seg så store. Gjennom flere bloggposter har det også blitt vist hvordan det amerikanske droneprogrammet trolig har hatt motsatt effekt enn det hadde som intensjon. Paradoksalt har AQAP sin økte styrke ført til flere droneangrep, noe som igjen har styrket deres stilling i Jemen. Det er spesielt droneangrepene som har rammet sivile som har ført til mye hat mot amerikanerne i Jemen. Allikevel er hovedårsaken til at AQAP kan operere så fritt i Jemen rett og slett at Jemen som stat virkelig sliter. Det finnes lite penger, lite vann, lite arbeid, lite utdanning, ingen framtidsutsikter osv. Alt dette benytter grupper som AQAP seg av og jo verre situasjonen er flere rekrutter får de. 

Ved at AQAP nå formelt knytter seg tettere til den pakistanske varianten av AQ hvor Zawahiri er leder kan tyde på at de igjen har ambisjoner om flytte fokus fra det lokale til det mer internasjonale. Det er ingen overraskelse om ambassader i Midtøsten er målet i en terroraksjon denne uken, for AQAP har tidligere stått bak flere angrep mot den amerikanske ambassaden og mot ansatte på den britiske ambassaden i Jemen. AQAP skal ha truet ikke mindre enn 7 ganger siden desember 2009 om å angripe vestlige ambassader, hele tre av disse truslene har kommet det siste året. 

Dette var en «kort» oppsummering av AQAP sin historie i Jemen. Om det er ønskelig med ytterligere oppklaringer eller utdypninger så er det bare å gi en lyd i kommentarfelt eller på twitter.

Jemen: Nytt nummer av Inspire truer med soloterrorisme mot Norge

Dagens store nyhet fra den arabiske halvøy er at AQAP har sluppet sitt nye nummer av "magasinet" Inspire, et engelskspråklig propagandamagasin som er ment å inspirere radikaliserte engelskspråklige muslimer i Vesten. De fleste hovedstadsavisene i landet har slått saken stort opp, da spesielt at Norge er nevnt en gang i bladet. Dette er det tiende nummeret av Inspire som er sluppet siden 2010 og det er ikke uten grunn at dette nummeret slippes akkurat nå. Jeg tenkte å gi en innføring i hva dette magasinet egentlig er for noe, og hva som egentlig står der.

Først en kort historisk bakgrunn. Det har tidligere vært skrevet litt om Inspire her, da i sammenheng med nordmannen som mistenktes å samarbeide med AQAP i Jemen. "Bladet" ble startet opp i 2010 og var redigert av den amerikanske muslimen Samir Khan, som flyttet til Jemen for å kjempe mot sitt hjemland. De fleste tror allikevel at hjernen bak Inspire var den amerikanske Anwar al-Awliki, kjent for å ha vært en inspirasjonskilde både for "undertøysbomberen" og skytteren på Fort Hood. Målet bak Inspire er å nå ut til engelskspråklige muslimer, hovedsaklig i USA og England, som ikke leser eller forstår arabisk og da spesielt de små radikaliserte gruppene som allerede lever i opposisjon til sitt hjemland.

I motsetning til hva mange tror så var ikke Awliki en ledende figur i AQAP mens han levde, men han var en meget viktig brikke i å få formidlet budskapet deres ut til nye grupper. For mens AQAP i Jemen de siste årene har hatt et lokalt fokus, hovedsaklig gjennom søsterorganisasjonen Ansar al-Sharia, så var fokuset for gruppen rundt Awliki rettet mot Vesten. Inspire og Awliki sin påvirkningskraft ovenfor vestlige radikaliserte muslimer er trolig også hovedgrunnen til at USA flere ganger forsøkte å drepe sin egen statsborger. De lyktes 30. september 2011, og i samme angrep ble Samir Khan også drept, noe som viser at disse samarbeidet tett. Men selv etter drapet på gallionsfiguren Awliki så har AQAP fortsatt å gi ut Inspire.

Så hva er egentlig dette magasinet? Jeg velger bevisst å ikke linke til kopien av Inspire, for jeg vil ikke bidra til å gi det mer distribusjon enn nødvendig. Men jeg skal gi et par eksempler på hva man kan finne der. Den første tanken som slår en når man leser igjennom Inspire er at bladet forsøker å være et moderne "Natt og Dag-aktig" blad (uten sammenligning forøvrig) ved at det er lagt masse arbeid i design, fonter og utseende. Det ser fancy ut. Innholdet derimot er ubehagelig, ekkelt og skremmende å lese. Starten er fylt med "en leder" fra redaktøren og reaksjoner fra vestlig media på tidligere utgaver. Hovedsaken er kampene som utspilte og utspiller seg i Mali mellom jihadister og franske styrker, i tillegg til et fokus på soloterrorisme. 

Deretter følger en såkalt "spørsmål og svar" spalte, og det er her Norge dukker opp. Spørsmålet dreier seg om soloterrorisme, og det kommer frem at AQAP oppfordrer til slike aksjoner av flere grunner. Jeg vil ikke utdype det her. I siste avsnitt står det:

We call all Muslims in the West in general, and in the USA, UK, France, Denmark, Norway and Italy in particular to embrace this new tactic. 

Det er alt som nevner Norge i hele magasinet på 32 sider. At man så åpent oppfordrer til terror i navngitte land er uansett noe å bite seg merke i. På mange måter er det vanskelig å ta dem seriøst, for mye av det som publiseres er så barnslig og i samme ånd som publiseres i nettavisenes debattseksjoner. Men så er det også noen trusler som er så åpenbare at det er skummelt. Jeg velger å publisere et eksempel bare for å vise hvor drøyt det egentlig er. Bare for å understreke, dette er avskyelig. 

 Og galskapen fortsetter.

Dette er ikke alt. Det finnes "annonser" for hvor galt det er gått i Vesten når homofile kan gifte seg, en hel side er satt av til slik propaganda. Ellers tar Inspire seg friheter og mener at oppstanden i den arabiske verden egentlig var til støtte til Osama Bin Laden, og at alle salafigrupperinger i disse landene støtter dem fullt ut. Alt er ren og skjær propaganda, og ekkelt å lese. Jeg mener allikevel at det ikke er noe vits å prøve å tie dette i hjel, det må frem i lyset og det må understrekes hvor virkelighetsfjernt dette er. På den andre siden må det også frem i lyset for at det skal tas alvorlig, for dette er ikke guttestreker fra et par menn i fjellheimen i Jemen. Dette er målrettet propaganda for å skremme, inspirere og bygge en merkevare. Merkevaren Al Qaida. 

Det er ikke uten grunn at magasinet kom akkurat nå. For en noen måneder siden ble det bekreftet at nestkommanderende i AQAP Sa'id al-Shahiri ble drept i et droneangrep. For et par dager siden ble det bekreftet at hans etterfølger er på plass. 

Rubaysh, tidligere fange på Guantanamo og Saudier akkurat som Shahiri, har den siste tiden publisert flere pamfletter på jihadiforumer hvor han legger ut tanker om AQAP sin ideologi videre. Av den grunn er det i følge flere eksperter på temaet ingen overraskelse at Inspire nå er ute med nytt nummer. Ledelsen i AQAP har blitt svekket det siste året, både gjennom droneangrep og gjennom kamper mot det jemenittiske militæret, og dette er deres forsøk på å vise styrke. Men at de er sterke utenfor Jemen er lite troverdig. 

Forsøket på å vise styrke faller igjennom ved at de gang på gang i Inspire forsøker å skape frykt med å forsøke å påstå at alle muslimer er potensielle soloterrorister. De vedlegger "oppskrifter" på hvordan man setter fyr på biler og lage trafikkulykker. Svakheten gjennomskues rett og slett fordi det virker som om hele Inspire er rettet mot oss "vantro", og er et forsøk på å skape frykt, og ikke et forsøk på å rekruttere eller inspirere. Hele magasinet er fylt med ideen om at terroristen lurer i nabohuset ditt, og det virker som om dette er det eneste midlet en svekket organisasjon kan ta i bruk. Det betyr ikke at man ikke skal ta dette blodig seriøst, men til sammenligning til tidligere nummer av Inspire som har hatt mer fokus på innhold enn design, så virker dette nummeret i større grad å være selv-promotering med et mål om å skape frykt. 

Det håper jeg de ikke greier.