Saudi-Arabia: Er det rart det går på trynet?

En kort liten post før juleferien slår inn for oss her opp i nord. (I Saudi-Arabia derimot er alle juledekorasjoner og lignende ikke lov å selge, selv om det gjøres mange steder. En venn av meg ble stoppet i tollen med et juletre blant annet, og måtte bruke god tid på å argumentere for at dette ikke var til julefeiring.)

For noen dager siden leste jeg en liten artikkel i Arab News som oppsummerer mye av hva som er galt med det saudiske samfunn og den saudiske stat. Abeidsminister Adel Fakeih ble intervjuet om den stadige økende arbeidsledigheten i Saudi-Arabia, som offisielt har rammet to millioner saudiere. Her kom han med denne fantastiske uttalelsen:

86% av jobbene som gjøres av utlendninger i Saudi-Arabia "passer ikke" for saudiere. 

Det er 6 millioner gjestearbeidere i Saudi-Arabia, som i stor grad holder landet i gang. De er bygningsarbeidere, elektrikere, rørleggere, jobber i butikker og kiosker, er lærere, sykepleiere, leger osv osv osv. I følge Fakeih gjør disse arbeiderne mindreverdig arbeid (menial), og slikt passer seg ikke for saudiere. Redselen for å bli skitten på fingrene og gjøre fysisk arbeid er så stor at slikt arbeid ikke regnes som arbeid for den saudiske befolkningen. 

I bloggen Crossroads Arabia blir denne uttalelsen også tatt opp. John Burgess som skriver bloggen legger ingenting i mellom linjene.

I really don’t know where this attitude of ‘unfit jobs’ came into Saudi culture. Before the oil boom, Saudis had a very clear choice: work or starve. Now, it appears that young Saudis survey the job market as they would a box of chocolates, delicately picking out the prime pieces, those that promise high salaries and prestige for little or no work.

Yes, there are jobs people do not like to do. I would not, of choice, work in a sewage treatment plant, for example. But if the options were to work in a sewage plant or to rely on government handouts, I’d be working in the sewage plant. Or digging ditches, or building walls, or fixing cars. It’s quite astonishing to see a nation operate on the principle of “Oh, that’s dirty! I won’t do it,” in the face of growing unemployment and the massive shift of money out of its economy to other countries.

Were entire categories of workers to suddenly disappear, Saudi cities would be piled high with trash, sewers and septic tanks would overflow, no structures would be built until Saudis realized that honest work is honest work.

Er man arbeidsledig så er man arbeidsledig. Se på ungdommen i Sør-Europa som ville gjort nesten hva som helst for å få en jobb. Men i Saudi er man så bortskjemt og har en arbeidskultur som nesten mangler sidestykke. I Norge importerer vi arbeidskraft fordi vi mangler arbeidere i visse sektorer. I Saudi importerer de arbeidskraft fordi innbyggerne i landet enten ikke får lov til å jobbe (kvinner), eller at de har vondt i viljen og er redde for svette og skit. Saudi-Arabia er et fascinerende land, men dette er en av grunnene til at landet ikke er bærekraftig i det hele tatt!

Saudi Arabia: Nummer to i arverekken Prins Nayef er død

I dag kom den overraskende nyheten om at Prins Nayef er død. Nayef ble utnevnt til kronprins i oktober, da tidligere kronprins Sultan døde. Jeg kommer tilbake med en klarere analyse av hva som kan skje i Saudi-Arabia nå som Nayef er død, men her er iallefall litt info som kan være greit å lese.

I Oktober så skrev jeg en lengre post om hva som kunne være utfallet om Nayef overlevde Abdullah og tok over som konge. Hovedpoenget er at Nayef var sett på som mye mer konservativ og var fryktet av mange saudiere. Av den grunn så tror jeg at den jevne saudier ikke er så lei seg for at Nayef døde før Abdullah, for Nayef er ikke veldig populær blant folk. Men han er derimot høyt aktet av USA og mange andre allierte av Saudi-Arabia. Han er tidligere sjef for innenriksdepartementet og har hatt ansvar for at Saudi-Arabia ikke har et indre opprør. Derfor kommer det rapporter fra øst provinsen, i Qatif, om at befolkningen der feirer over at Nayef nå er død. Han har tidligere ikke lagt noe i mellom i kampen mot sjia-minoriteten i øst.

I tillegg skal Nayef tatt over "jemen-porteføljen" fra Sultan når han ble kronprins og det blir spennende å se hvem som blir Saudi sin kontaktperson mot Jemen, nå som de eldre kongelige dør som fluer. Mitt tips er på Nayef sin sønn Mohammed, som tidligere har fulgt i sine fars fotspor i innenriksdepartementet og i etterretningen.

Det er tippet at Prins Salman vil bli den nye kronprinsen etter Prins Nayef. De brødre og begge er del av "The Sudayri Seven", som er tilnavnet på de syv guttebarnene som ble født av Abdullaziz Al Saud sin favorittkone. Reuters har skrevet en fin artikkel om hvordan utvelgelsen av tronarvinger fungerer i Saudi. Dette valget vil på mange måter avgjøre fremtiden for det saudiske kongedømmet, om det vil fortsette med moderniseringsprosessen sakte eller gå veien Nayef ønsket, nemlig å fokusere på det gamle og det konservative. Crossroads Arabia, den beste bloggen jeg vet om Saudi-Arabia, har en liten diskusjon om dette på dagens bloggpost. 

Om du har lyst å vite mer om den potensielle kronprinsen så kan du blant annet lese denne bloggposten om hvordan det er å møte en full og ufin Salman når man er sykepleier og han har veldig lyst å gjør ting som man vanligvis spør om først.

Det var kort om Prins Nayef i dag, jeg kommer tilbake med en fyldigere tankerekke når man sjokket i Saudi-Arabia har lagt seg.