Saudi-Arabia: Saudi forbyr overgrep mot kvinner, barn og arbeidsinnvandrere. Eller gjør de det?

I dag plukket Verdens Gang opp nyheten som ble offentliggjort i forrige uke om at Saudi-Arabia har vedtatt en lov som forbyr mishandling og overgrep mot kvinner, barn, gjestearbeidere og andre utsatte grupper. Det er meget sjeldent at norske mediehus skriver positivt om Saudi-Arabia (ikke så rart), men denne gangen skryter VG veldig av saudiske myndigheter. Det fremstilles som om dette virkelig er en milepæl. Et steg i riktig retning er det nok, men hadde de satt seg litt inn i saken så hadde de sett at det ikke er så revolusjonert som de beskriver. 

Saudiske aviser slo saken stort opp forrige tirsdag og skrøt uhemmet av sin egen stat og konge. Saudi Gazette skrev at dette var et viktig steg fremover, mens deres kollega Arab News turte å være så "frekke" at de også kom med litt kritikk. De påpekte at det må utnevnes et spesifikt myndighetsorgan til å ha ansvar for dette, i tillegg til at vergeordningen ikke virker å være berørt av loven:

Suhaila Zain Al-Abideen Al-Hammad, a social activist and member of the National Society for Human Rights, said she has reservations about the new law because it doesn’t resolve the male guardianship issue. Many abusers are the guardians of the victims, she said.

Flere større internasjonale mediehus har også dekket saken og har pekt på mye av den samme kritikken. BBC nevner kun saken i en notis, mens Al Jazeera peker på et av mange paradokser i en artikkel som i stor grad er positiv til loven. Et paradoks er at kvinnene (angivelig) ikke trenger en verge for å anmelde vold (men må ha det for å møte opp på alle andre offentlige kontorer), men uansett må møte opp personlig på politistasjonen. Det kan være vanskelig i et land hvor kvinner ikke kan kjøre bil. Gulf News drar frem et annet paradoks når de belyser arbeidstageres rettigheter:

All employees, both civilians and those in the military, as well as those in the private sector who become aware of the abuse case – by virtue of their work - must report it to their employers who in turn must alert the social affairs ministry or the police, the official news agency said

Problemet med et slik tiltak er ofte at det i praksis betyr at en arbeidstaker som blir mishandlet av sin egen sjef må melde denne mishandlingen til samme person. Det betyr med andre ord liten forbedring.

Før denne loven ble annonsert har det ikke eksistert noen kodifisert lov som beskytter utsatte grupper for overgrep. Om noen mener de har blitt utsatt for overgrep så har det vært opp til enkelte dommer i shariadomstolene i Saudi-Arabia å vurdere sakene. Det har i praksis gjort at overgrep og mishandling aldri blir straffet og det er veldig positivt at det nå i klare ordelag blir forbudt ved lov.

Så hva er da problemet? Det er dessverre et par store problemer som må tas tak i før vi kan hylle saudiske myndigheter for virkelig å være progressive på dette området. Eman Al Nafjan, saudisk blogger under navnet SaudiWoman skriver knakende godt når hun understreker at ord på et papir ikke endrer et system over natten:    

It’s a system where children are protected from sexual abuse but a marriage between between a 50 year old man and an 11 year old girl is completely sanctioned and legal. It’s a system where the definition of abuse could be used against the victim since “not being loyal in performing duties” might be used by husbands to claim their wives are abusive for being disobedient and by employers against their employees. A 15th century protection system is a system that exists within a legal framework that considers all females as forever minors with a male guardian assigned to each. It is a system where each migrant worker is assigned to a Saudi citzen who can decide when, where and if the worker can work or go home. It’s a system where abuse is so institutionalised that the police are ordered to stop and arrest any woman for simply driving her own car. 

Det er ikke bare Eman som reagerer. Også Human Right Watch har vært klare på at loven, som i seg selv er et stort fremskritt, langt i fra er nok. De har flere klare anbefalinger som må følges opp om dette skal kunne bli tatt alvorlig. For det første er det ikke utnevnt noe myndighetsorgan til å overse eller implementere loven. Så lenge det ikke står hvem som har ansvaret for den, vil den heller ikke bli fulgt opp. For det andre bruker lovteksten flere begreper som overgrep, mishandling, omsorgssvikt osv, men det defineres ikke hva som legges i begrepene. I følge HRW er det uklart om voldtekt av sin ektefelle egentlig regnes som overgrep, siden det ikke nevnes:

The law defines abuse as bodily, psychological, or sexual, but does not make explicit that marital rape is a crime, leaving open the possibility of differing interpretations of criminality.The law also does not address institutional systems that grant male family members and employers inordinate power over their female relatives or domestic workers, such as Saudi Arabia’s male guardianship system and unfair worker sponsorship regulations. In many cases, dependents would require logistical support or transportation from male relatives or employers, who themselves often are the abusers, in order to report abuses or escape abusive situations.

Avsnittet over summerer hvor mye som gjenstår før denne loven kan regnes som bindene for hele samfunnet. Vergeordningen består i beste velgående og betyr i praksis at kvinner ikke kan møte opp på offentlige kontorer (inkludert politisstasjoner) uten en verge. Det vil ikke bli noen endring for utsatte kvinner og barn så lenge de verken kan møte opp på et offentlig kontor alene for å anmelde overgrep eller får lov til å kjøre selv. Det er også uklart om denne loven vil stå over shariadomstolene, noe jeg tviler på. Dermed kan noe som egentlig er et overgrep frikjennes siden Guds lov står over menneskenes lov.

Gjestearbeiderne har det like vanskelig. Kafala-systemet består uten endring, noe som betyr at arbeidsgivere kan behandle byggearbeidere eller hushjelper like dårlig som før. For i følge loven må du rapportere mishandling til din overordnede eller sjef og hva gjør man om denne personen er den som mishandler deg, har konfiskert passet ditt og gir deg kost og losji? En anmelder iallefall ikke vedkommende for da vil man ende opp med å leve i Saudi-Arabia uten jobb, uten inntekt og uten mulighet til å forlate landet.

Det er flott at Saudi-Arabia har fått sin første lov mot mishandling, overgrep og omsorgssvikt. Det som ikke er like flott er at loven ikke virker til å ha noen praktisk betydning for de parter som vil kunne benytte seg av den. Et lite teoretisk steg i riktig retning er ikke langt nok, dessverre.

Jemen: Kidnappinger, kaos i distriktene og AQAP

Jemen er igjen på nyhetsradaren og dessverre er det dårlige nyheter denne gangen også. En norsk FN-medarbeider ble kidnappet i Sana’a og ført ut av byen til Marib-regionen av en stamme som ønsker å presse sentralmyndighetene til å løslate en av deres ledere fra fengsel. For dem som ønsker informasjon og følge utviklingen av denne saken så anbefaler jeg å følge hashtagen #freegert på twitter. 

Det er ikke uvanlig at utlendinger blir kidnappet i Jemen og brukt som pressmidler mot myndighetene. Så vidt jeg vet så er det veldig få eksempler på at ofrene har blitt skadet eller drept når det er stammegrupperinger som står bak. Det er noen eksempler på gisler som har blitt drept, men de har da vært holdt av islamistiske eller væpnede grupperinger, noe som ikke er tilfelle denne gangen. BT har en oversikt over kidnappinger i Jemen de siste årene som viser akkurat dette.  Det er til og med flere historier om turister som har blitt kidnappet og som senere har sagt at det var en flott og hyggelig opplevelse. «Gislene» i slike kidnappinger pleier å bli behandlet svært bra, som en æresgjest, og for dem som kjenner jemenittisk gjestfrihet så er det ikke lite. Jeg både håper og tror at dette vil løse seg, men det vil trolig ta litt tid.

Kidnappingen har fått bred dekning i norsk media, som også viser at de kan dekke Jemen grundig om de må. Både VG og Bergens Tidende har hatt flere grundige saker hvor de får frem kompleksiteten i denne kidnappingen. Foreløpig så ser det ut til at forhandlingene har gått litt i stå, men de fleste tror fortsatt på en fredelig løsning. Jeg tenkte å gi litt bakgrunnsinformasjon for å opplyse i alle fall.

Området Marib hvor den kidnappede nordmannen er ført til er et provinsområde uten noen form for sentralstyre. Her er det stammene som i det store og det hele styrer, og makten i Sana’a har lite de skal ha sagt. Spesielt etter et mislykket droneangrep i 2010 som var rettet mot Al-Qaida grupper, men som drepte guvenøren i området i stedet. Dette har i ettertid ført til at forholdet mellom sentrale myndigheter og stammegrupperinger i Marib har vært meget dårlig. Marib er også området hvor både oljeledninger og strømforsyning befinner seg og det har siden 2010 nesten vært månedlige angrep på disse installasjonene som et tilsvar på drapet på guvernøren.  Dette blir gjort med samme baktanker som kidnappingen, nemlig å presse myndighetene for penger og få innfridd krav. Under revolusjonen det siste året så har Marib i praksis vært selvstyrt og kidnappinger har nesten ikke eksistert, rett og slett fordi det ikke har vært en sterk sentralmakt å presse som tidligere. En av grunnene til at Saleh satt (og muligens ennå sitter) så lenge i presidentstolen var at han var en mester i å spille ulike stammegrupperinger opp mot hverandre og et av virkemidlene til stammene for å få hans oppmerksomhet var kidnappinger. Og kidnapping av en utlending fører til mye mer oppmerksomhet enn en jemenitt. Den siste måneden har denne typen kidnappinger eller utpressingsforsøk økt igjen i Jemen, noe som tyder på at stammene nå ser at sentralmakten i Sana’a har greid å etablere seg sakte opp igjen. Uansett så viser dette bare igjen hvor kaotisk og vanskelig Jemen er å forstå, men jeg vil bli veldig overrasket om det ikke kommer en fredelig løsning på denne kidnappingen, selv om det kan ta tid. 

Kaos i distriktene

Det som er mer skummelt fortiden er utviklingen både i sør og nord i Jemen, hvor det i mye større grad enn før er kaotisk og voldelig. Houthiene i nord har de siste månedene stadig havnet i væpnet kamp mot militære avdelinger av opposisjonsgruppen Islah, i tillegg til kamper mot regulære styrker fra myndighetene. Og tapstallene er veldig høye. I sør kjemper Ansar Al-Sharia ennå mot myndighetene i Zinjibar, i Abyan provinsen, uten at noen ennå egentlig vet hva som foregår. Ansar al-Sharia er trolig en gruppe som sympatiserer/tilhører AQAP (Al Qaida in the Arabian peninsula), uten at dette er formelt bekreftet. De har kjempet i sør i over et halvt år og de menneskelige konsekvensene er store. Flere titalls tusen er drevet på flukt og forholdene for dem som ennå er igjen i området er fryktelig. Og verre blir det.

De siste dagene har det kommet flere rapporter på at AQAP eller grupper som sympatiserer med dem har overtatt en by i Al-Baida regionen kale Rada’a, en by som tidligere var mest kjent for sine gamle fortidsminner. Og som på samme måte som i Zinjibar så er det umulig å vite hva som egentlig foregår.  I en bloggpost på Longwarjournal argumenteres det for at det er svogeren til Anwar Al-Awliki, Tareq al Dahab, som leder gruppen som nå har overtatt kontrollen i Rada’a, en by på rundt 60 000 innbyggere. De skal ha sverget sin troskap til AQ sentralt og lederen Ayman al Zawahiri. Men det er ulike forklaringer på hvordan dette har foregått.

Flere jemenittiske kilder hevder at myndighetene forlot byen og lot gruppen overta uten kamp, noe som flere hevdet også skjedde i Zinjibar. De mener dette er myndighetenes forsøk på å vise at uten dem ved makten så vil AQ ta over Jemen og gjøre landet til det nye Afghanistan. Andre mener derimot at dette er en reel trussel og at AQ i løpet av det siste året har styrket seg og utnytter maktvakuumet som er blitt etterlatt.  I tillegg så peker flere Jemen-eksperter på at kampene i Rada’a også har en stammekonflikt i seg, ved at stammeføderasjon Al Qayfah er involvert. Tareq Al Dahab er en sentral skikkelse i denne stammen, men det hevdes fra andre hold at han ikke er leder eller representerer Al-Qayfah. Kort fortalt kan det som skjer i Rada’a oppsummeres slik, etter Gregory Johnsen's ord:

@gregoryjohnsen: Anyone who tells you they know what is happening in Rada today (AQAP) probably doesn't.

For å oppsummere. Kidnappingen av den norske FN medarbeideren er tilnærmet en “normal” hendelse, som forhåpentligvis vil ende med en fredelig løsning, som det oftest gjør. Derimot er kampene både i sør, nord og nå også i Rada’a faretruende og peker på et Jemen som ikke er stabilt nok til å avholde presidentvalg allerede i slutten av februar. Fortesettelse følger, forhåpentligvis med litt mer optimisme.

Saudi Arabia: Offentlige henrettelser øker i 2011: et blikk fra "chop chop" square

I dagens VG er det en artikkel fra Saudi om en sak vi hører altfor ofte om, henrettelse av folk på åpen gate i Saudi-Arabia. Saken er i stor grad hentet fra Daily Mail som rapporterte saken først. Samme hvor sjokkerende og brutalt dette høres og ser ut, så er det helt vanlig at henrettelser i Saudi-Arabia blir foretatt offentlig, hovedsaklig ved at offeret blir halshugget med et skarpt sverd. Ironisk nok gjennomfører de halshugging fordi myndighetene mener det er en "mer human måte å dø på".  I denne saken var den en sudansk borger som ble dømt til døden for "magi", noe som i seg selv her i nord er vanskelig å se på som en forbrytelse i det hele.

Fra tiden jeg bodde der så gikk det rykter om at alle henrettelser ble utført på fredags formiddager. I Riyadh var det blant annet en plass kalt Chop-Chop Square på folkemunne hvor disse henrettelsene ble utført. Ofte blir de ikke forhåndsannonsert, bøddel og offer bare dukker opp på en offentlig plass og henrettelsen blir gjennomført i påsyn av både menn, kvinner og barn. Det ser ut til å ha hendt med Sudaneseren over. Det skumle er at befinner man seg i nærheten til en slik hendelse, så blir man tvunget av politiet til å samle seg på plassen og se på. Vi lærte tidlig å aldri dra til byen på morgenen, i fare for at vi ble tvunget til å bivåne en henrettelse. Men i en artikkel fra 2009 beskriver Adam St. Patrick hvordan det er å stå på første rad når bøddelen svinger sverdet på chop chop Square.  Grufull lesning. Artikkelen har også med et sitat fra en av dem som har dette som jobb og som i 2003 gav et sjeldent intervju om hvordan det var å jobbe som bøddel. Jeg lar sitatet stå for seg selv: “I am very proud to do God’s work... No one is afraid of me. I have a lot of relatives, and many friends at the mosque, and I live a normal life like everyone else... I deal with my family with kindness and love. They aren’t afraid when I come back from an execution. Sometimes they help me clean my sword... It’s a gift from the government [worth SAR 20,000, or around $6,800 CAD]. I look after it and sharpen it once in a while, and I make sure to clean it of bloodstains.”

Det er som mange kanskje har forstått mange problemer med det saudiske rettsystemet og landets forståelse av straff. Det første store problemet med hele det saudiske rettsvesenet er at de ikke har en kodifisert straffelov som vi har. I Norge vet vi hva som er ulovlig/lovlig og bryter man loven så finnes det en strafferamme man må forholde seg til. I Saudi styres all lov ut i fra Sharia, ved at man gjennom å bruke passasjer fra Koranen, Hadith osv tolker seg frem til om det er gjort noe straffbart og deretter avgjør straff. Det store problemet med en slik praksis er at to like handlinger oftest blir behandlet ulikt, noe som er uhørt i et sivilisert rettsystem. Alt avhenger av hva den enkelte religiøse dommer føler for. Det er i tillegg et utall andre store problemer. Ønsker du en introduksjon til de saudiske rettsystemet og alle problemene det inneholder vil jeg sterkt anbefale Human Rights Watch sin rapport Precarious Justice, den klart beste og mest veldokumenterte rapporten jeg har lest om Saudi-Arabia og deres rettspraksis.

Et annet stort problem er at saudierne ikke respekterer vanlige rettslige prosesser som advokatbistand, åpenhet og ankeprosesser. I tillegg blir ofte utenlandske statsborgere behandlet mye dårligere enn landets egne statsborgere og og ofte henrettet uten at verken myndigheter i landet eller familien er blitt underrettet. Dette skjedde blant annet i sommer da en indonesisk hushjelp ble henrettet, som igjen har ført til en stor diplomatisk krise mellom Indonesia og Saudi-Arabia. Det har blant annet ført til at indonesiske kvinner ikke lenger for lov å dra til Saudi-Arabia og jobbe som hushjelper. 

Både Amnesty og HRW har gjentatte ganger satt dødsstraff i Saudi på dagsorden, senest i sommer advarte Amnesty om at antall henrettelser var økende i Saudi-Arabia. Allerede i år har 44 mennesker blitt henrettet, mot 26 personer i hele fjor. Men det skal understrekes at 2010 var et "bra" år for Saudi-Arabia. Ser man noen år tilbake så ble 67 personer henrettet i 2009 og 102 henrettet i 2008. Tallet fra 2010 bar håp om at Saudi Arabia begynte å rette seg etter press fra det internasjonale samfunnet, men utviklingen i år kan tyde på det motsatte. Mange hevder at økningen i antall henrettelser blant annet er ment til å spre frykt og hinte til at opprør og protester som i andre arabiske land, ikke vil tillates i Saudi-Arabia. Wikipedia har en ok artikkel om dødstraff i Saudi-Arabia for dem som har interesse. 

Det er med andre ord få lys i enden av den saudiske tunnelen. Det viktigste er ennå å legge press på landet og kreve stans i denne typen handlinger. Først og fremst må det gjennomføres en lovreform hvor lover kodifiseres (som Abdullah har lovet, men som ennå ikke er startet) slik at vanlige rettsregler følges.

Saudi Arabia: Hvor mye kan man kreve av en norsk journalist som dekker Gulfen? Angående VG og Aftenposten sin dekning av Saudi Arabia sin nye kronprins

I dagens VG.no og Aftenposten på nett så finnes det en artikkel om den nye kronprinsen i Saudi-Arabia som jeg omtale her for noen dager siden. I tillegg var selve artikkelen lagt opp slik at man kunne få inntrykk av at her ville avisen eller journalisten fortelle oss lesere om hvilken betydning dette ville ha for Saudi-Arabia og omverdenen. Slik artikler er en mangelvare, altså analyser av endringer i utenrikspolitiske forhold, og jeg setter pris på at landsdekkende aviser forsøker å bedrive opplysning om verden rundt oss. Men artikkelen som dukket opp var dessverre noe av det svakeste journalistiske produktet jeg har lest på en god stund.

Artikkelen var skrevet av NTB, uten at noen journalist var oppgitt som forfatter og publisert både i Vg og Ap. VG sin artikkel ser du her, Ap.no sinartikkel her.

Det er flere ting jeg føler jeg må poengtere, og som jeg mener avishusene bør tenke over før de publiserer slike artikler. Først og fremst så lurer jeg på hvor redaktøransvaret/vaktsjef ansvaret ligger når man henter artikler fra nyhetsbyråer. Stoler man fullt og helt på innholdet eller vurderer man disse artiklene på lik linje som egenproduserte artikler? I tilfellene over, så virker det ikke som om noen har lest korrektur eller gått kritisk igjennom innholdet.

Det jeg gjør på denne siden er å skrive en blogg. Det er ofte mer subjektive meninger, ispedd analyser og tanker som ofte har form av å være objektive, men som sjeldent er det. Det er derfor dette er en blogg.

Avishus, aviser og medier bør skille seg fra blogger, ved at de forsøker å formilde det som skjer i verden og sette dette inn i en kontekst, helst så objektiv som mulig. Skal man komme med argumenter eller påstander om en sak, så bør disse være veldokumenterte og ha belegg. For at avisene skal ha en troverdighet som en pålitelig nyhetsformidler så er det etter min mening viktig at de skiller seg fra mer subjektive informasjonskanaler som blogger, twitter og andre sosiale medier. Ser man på artikkelen publisert på nettsiden til de to største avisene i Norge, så mener jeg den ser ut som et dårlig skrevet blogginnlegg. Og det svekker mest av alt troverdigheten til aviser, journalister og dem som ønsker at det å være journalist er noe mer enn å skrive hva man tror. Det innebærer research, kildenettverk, belegg på påstander og et mål om å beskrive virkeligheten slik den er. Artikkelen under mangler alt dette, og jeg skal gi dere noen eksempler. 

Aldrende kronprins overtar i Saudi-Arabia

NTB

Saudi-Arabia får ny kronprins, men noen ny kurs i det erkekonservative og strengt islamske oljelandet er det ingen som venter.

I et land der kongen nærmer seg 90 år, og den forrige kronprinsen nylig døde i en alder av 80, kommer det ikke som noen stor overraskelse at valget av etterfølger falt på en 78-åring.

Kronprins Sultan døde av kreft på et sykehus i New York sist uke, etter mer eller mindre å ha styrt Saudi-Arabia siden kongen ble syk i 1995. Ved sin side har han hatt broren Nayef, som har hatt den viktige posten som innenriksminister i snart 40 år.

Dette er en påstand som er regelrett feil. Kong Fahd, den forrige kongen ble syk i 1995 og det var en maktkamp mellom Sudayri brødrene (Sultan, Nayef) og fløyen til nåværende Kong Abdullah. Når Fahd døde i 2005, tok Abdullah over og har styrt Saudi frem til nå. Sultan har stort sett vært syk de siste ti årene og har nesten ikke vært involvert i statsadministrasjonen. Nayef derimot, har allerede før han ble kronprins tatt over mye av Sultan sine oppgaver. Det er derimot korrekt at Nayef har vært innenriksminister i 40, men det er det eneste som er korrekt. Av den grunn er denne påstanden helt feil, spekulativ og har ingen belegg. 

Steil

Torsdag kom kunngjøringen om at Nayef, som er kongens halvbror, var utnevnt til kronprins. Få tror at det bærer bud om demokratiske reformer.

Nayef har opp gjennom årene markert seg som en steil motstander av å gi kvinner rettigheter, og han har vært en ivrig sjef for mutaween, religionspolitiet som med hard hånd sørger for at ingen bryter de strenge sharialovene.

Dette er i utgangspunkt riktig, men jeg forventer av en landsdekkende avis at man opplyser om hva man legger i ulike begreper. For det er helt feil at det er Mutaween som som «sørger for at ingen bryter lover». Det er det politiet som gjør. Det religiøse politiet har ingen politimyndighet, de ligner på vektere i vårt samfunn. De kan bare anholde folk om de har med seg politimenn. Og de har et meget lite ansvarsområde. I tillegg er det skummelt av en avis å bruke normative ord som «ivrig sjef» «hard hånd» «strenge lover». Det kan jeg bruke når jeg skriver en blogg, men en avis bør ikke uten å belegge sine påstander hevde slik ting i løse luften. 

Som innenriksminister har han også sørget for å plassere enhver antatt opposisjonell bak lås og slå, og han kommer neppe til å åpne fengselsportene, verken som kronprins eller om han en dag skulle bli konge.

Her må slike påstander dokumenteres. Når man skriver «enhver antatt opposisjonell» så forventer jeg som leser at dette kan dokumenteres gjennom noen form for belegg. Nå vet jeg at dette ikke er sant, for det finnes mange opposisjonelle i Saudi-Arabia som åpent uttrykker sin motstand mot styresettet. Et eksempel er @MFQahtani på twitter. Og hva menes med å «åpne fensgelseportene»? For hvem? Hadde journalisten her gjort jobben sin så hadde han fått med at Nayef er skeptisk til opposisjonelle krefter og belagt dette med dokumentasjon som er å finne andre steder enn i hans eget hode.

Ifølge fredagens kunngjøring fortsetter han i posten som innenriksminister, med sønnen prins Mohammed bin Nayef som viseminister.

Våkent øye

Mens andre regimer i araberverdenen har falt som dominobrikker i år, har det vært få tegn til uro i Saudi-Arabia.

Omverdenen holder alltid et våkent øye med verdens største oljeeksportør, men lukker det når regimet halshogger dødsdømte eller steiner kvinner som har «krenket» islam.

Les denne setningen og se om en slik argumentasjon er verdig en nyhetsartikkel i en avis. Hvem er omverdenen? Jeg forstår argumentasjonen, men her må da journalisten vise til eksempler, til land, til hendelser osv. Å komme med en slik spekulativ subjektiv påstand uten annet enn retoriske vinklinger er en bloggsport, ikke en journalistsport.

En stabil oljeforsyning har i Vestens øyne alltid vært viktigere enn menneskerettigheter, ikke minst sett fra USA som kjøper brorparten av landets oljeproduksjon.

Det samme her. Hadde dette vært skrevet i en subjektiv blogg, så hadde det vært dårlig, men det er tross alt en blogg. Men dette er en avisartikkel. Da kan du ikke hevde, uten å belegge deg at olje alltid har vært viktigere enn menneskerettigheter for Vesten. Hvem er vesten?

Smilende norske oljeministere har heller aldri hatt demokrati og menneskerettigheter høyt på dagsorden under sine besøk i Saudi-Arabia, som dermed har sluppet betydelig lettere unna enn andre land i regionen.

Hvordan vet journalisten at alle oljeministre som har vært i Saudi har vært smilende? Og aldri brydd seg om demokrati? Det går enda rykter om besøket til Aslaug Haga i Riyadh da hun i en tale høvlet over Saudi-Arabia og manglende menneskerettigheter når hun var der.. Diplomatisk sett en katastrofe, og en skikkelig bommert realpolitisk, men hun smilte lite. Jeg sier som tidligere, man kan ikke hevde slikt i en nyhetsartikkel om man ikke belegger seg bedre. 

Som vokter av islams to største helligdommer Mekka og Medina, nyter Saudi-Arabia også stor innflytelse i den muslimske verden. Landet bidrar dermed til å begrense Irans innflytelse, og de saudiske prinsene har derfor gode venner i Washington.

Nøkkelrolle

Mens prins Nayef trolig er en garantist for det bestående, knyttes det mer spenning til hvem han trekker med seg oppover i hierarkiet.

Observatører tror prins Salman kommer til å få en nøkkelrolle, slik Nayef har hatt siden 1970-tallet.

- Før eller siden blir han kronprins, sier en tidligere diplomat i landet til Reuters.

Prins Salman har som guvernør i Riyadh åpnet byen og landet for utenlandske turister og investorer, han er en sterk tilhenger av økt samarbeid med Vesten og omgir seg med unge og velutdannede teknokrater.

Selv om også han har passert 75 år, kan det resultere i et generasjonsskifte der kongens brødre i økende grad plasseres på sidelinja, til fordel for barnebarna, tror diplomaten.

Det i seg selv vil bli sett på som noe av en revolusjon i Saudi-Arabia. (©NTB)

Siste del, ja der gjør journalisten jobben sin. Han bruker kilder til å belegge sine påstander, noe som gjør den troverdige og han henter ikke argumenter ut fra sitt eget hode. Dette med Prins Salman er spennende og det er helt korrekt at man antar at Nayef er siste bror av Ibn Saud som vil sitte med makt, etter han vil det trolig bli barnebarn av grunnleggeren av Saudi Arabia Ibn Saud. 

Jeg må understreke at jeg vet at Saudia Arabia har mange svin på skogen når det kommer til menneskerettigheter, kvinners stilling, demokratiske reformer osv. Men skal man ta tak i slike problemer så hjelper det lite at aviser trykker slike ureflekterte artikler som verken bidrar til opplysning eller oppklaring av hva som skjer i landet. Samme hvor uenig man er i et lands styresett og politikk, så forventer jeg at man argumenterer imot dette som en journalist når man jobber i en avis, ikke som en trangsynt blogger. 

Mitt poeng etter at norske aviser ikke kan fortsette å skrive som subjektive bloggere om de vil bli tatt seriøst som nyhetskilder. Det må kunne forventes at folk som blir betalt som journalister også arbeider som journalister. Og eksemplet over er mest av alt et bevis på manglende kunnskap og ferdigheter om et emne. Og hva gjør en journalist da. Ja han eller hun gjør research for å finne informasjon. Eksemplet over er et bevis på hvordan man ikke gjør research, man henter ikke informasjon ut i fra sitt eget hode, men fra ulike kilder som kan bidra til å opplyse en sak grundigere.