Jemen: Et år etter nobelprisen er kvinner ennå usynliggjort

Det er litt over et år siden Nobels Fredspris ble utdelt til den jemenittiske journalisten og menneskerettighetsforkjemperen Tawakkul Karman. En velfortjent pris mye på grunn av at Karman er en meget atypisk jemenittiske kvinne, som både er meget synlig i offentligheten, og har en ektemann og familie som støtter henne fullt ut. Jeg skrev for et år siden et innlegg om Tawakkul Karman, som fortsatt er et av de mest leste her på bloggen, hvor jeg forsøkte å beskrive denne modige og bemerkelsesverdige kvinnen fra Jemen. I forrige uke ble det trykket en meget ærlig reportasje i nettavisen The Daily Beast tittulert After the Arab Spring, Yemen’s Women Are Left Behind. Det er en reportasje som bør leses og jeg tenkte å diskutere noe av innholdet som blir presentert der, spesielt med tanke på at det i dag er to år siden Den arabiske våren "offisielt" startet ved at Mohamed Bouazizi satte fyr på seg selv. 

The Daily Beast har tatt turen til Al-Hudaydah som ligger på vestkysten i Jemen i tilllegg til at de besøker noen småsteder i områdene rundt. Vi blir kjent med Aisha, 12 år, som nettopp har blitt gift med en 30 år gammel slektning og som har traumer etter en bryllupsnatt hun ikke har gode minner fra. I teorien er ekteskap ulovlig for kvinner under 17 år i Jemen, men reglene blir ikke håndhevet. Jeg har tidligere skrevet om dette med barneekteskap i Jemen og hvor mye dette ødelegger for hele samfunnet på lang sikt ved kvinner ikke får muligheten til å utdanne seg. Historien om Aisha bare bekrefter dette. Moren til Aisha, som selv ble giftet bort da hun var kun ni år gammel, var forkjemperen for giftemålet.  I et land som Jemen hvor folk på landsbygden ikke kjenner annet enn tradisjoner så blir gale valg gjentatt generasjon etter generasjon.

Situasjonen for kvinner i Jemen har dessverre ikke bedret seg de siste årene, selv med økt oppmerksomhet rundt landet som feks. Nobels Fredspris. 

According to the World Economic Forum, Yemen consistently ranks at the bottom in the global gender gap in terms of access to education, health, economic opportunities, and decision making. A quarter of the women between the ages of 15 and 49 are severely malnourished, and girls, who are seen as an economic burden, are often married off early. There is no law specifying the age of marriage in Yemen, and more than one in two girls have been married off by the time they turn 18. In addition to denying them an education, these early marriages keep girls and women away from the rest of society, stuck in mud huts, out of sight of any men but their husbands. More than 80 percent of Yemeni women are illiterate, and less than 20 percent work outside the home, according to the antipoverty organization Oxfam.

Det er en ekteskapslov i Jemen, sitatet ovenfor tar feil der, men som nevnt så blir den ikke håndhevet. I et fattig land som Jemen er kvinner, dessverre, ofte en byrde som familien må kvitte seg med slik at man ikke trenger å forsørge dem mer. Dermed blir jenter, ofte med en gang de får mensen, giftet bort. Da slipper man å forsørge dem og i tillegg får familiene ofte penger i retur. Jentene, som ofte ikke har lært hva sex er før giftemålet, må følge sine ektemenns ønsker siden de nå er å betrakte som mannens eiendom. Ofte blir de gravide uten å riktig vite hvordan og det finnes få jordmødre til å hjelpe. Prosentvis er barnedødeligheten og mødre som dør under fødselen skyhøyt sammenlignet med de fleste andre land. 

I fjor steg håpet blant mange av Jemens kvinner i kampen under opprøret mot Saleh og myndighetene. Kvinnene var instrumentelle i kampen for frihet og kampen mot Saleh, og Tawakkul Karman ble symbolet på den sterke jemenittiske kvinnens kamp for rettigheter. Saleh forsvant og situasjonen normaliserte seg, og dermed ble kvinnene igjen satt på sidelinjen. Mye av grunnen er nok menn i maktposisjoner som ikke har jobbet for å fremme kvinner stilling og rettigheter, men den største faktoren er dessverre fattigdom. Det er få som har mulighet til å kjempe for sine rettigheter når man ikke har vann, mat eller penger. 

Velger man å gjøre opprør, enten mot staten eller mot sin voldelige ektemann, da risikerer man å havne i fengsel. Som kvinne i Jemen har man ingen rettsikkerhet siden kvinnen betraktes som mannens eiendom. The Daily Beast har i samme artikkel møtt en av disse kvinnene, nå fengslet for mord på sin ektemann. Det finnes blant annet en bildekarrusell her som er verdt å kikke på. Det er i det hele trist å lese hvordan kvinner, grunnet fattigdom, tradisjon og religion, mister sine helt grunnleggende rettigheter. Så lenge kvinner er en økonomisk og familiær byrde, så vil nok dette bare fortsette. Om det finnes muligheter for å gi disse jentene en utdannelse og familiene en økonomisk gevinst (både kortsiktig og langsiktig) om de fikk denne muligheten, så ville Jemen gradvis endret seg i positiv retning. Problemet er at jeg personlig ikke greier å se helt hva som kan føre til en slik utvikling i det fattigste landet i den arabiske verden. Det gjør meg ikke optimistisk for fremtiden. 

Saudi-Arabia: Økende helseproblemer for Saudi-Arabias kvinner

Det har den siste uken vært flere artikler i saudiske aviser om økende helseproblemer hos kvinner. Dette har også blitt diskutert på den utmerkede bloggen Crossroads Arabia, og jeg har tatt meg friheten til å stjele noen tanker derfra i den anledning. 

Saudi Gazette hadde 27. oktober en artikkel hvor det kommer frem at 80 % av alle kvinner i SA lider av mangel på D-vitamin. Mangelen av D-vitamin kan blant annet føre til nyre-og leversykdommer, tap av hår hos kvinner, bensmerter og muskelsvakhet, hjertebank, søvnløshet og svak hukommelse. Men løsningen på problemet er i utgangspunktet enkel, D-vitamin får man ved å utsette seg for sollys. Får kroppen jevnlig sollys på seg, så vil den bli tilført D-vitamin og risikoen for sykdom vil svekkes kraftig. 

Problemet i Saudi-Arabia er ikke mangelen på sollys, men kravene til bekledning. For kvinner i kongedømmet må alltid bære en heldekkende (helst svart) «Abaya» når de ferdes i offentligheten, og de fleste velger å dekke til hår og deler av ansikt i tillegg. Det fører til at kroppen ikke får mulighet til å absorbere sollyset. I tillegg så er det sjeldent man ser kvinner utendørs, de er enten hjemme, i bil eller innendørs på et kjøpesenter. Mye av grunnen er at det er for varmt å oppholde seg utendørs, spesielt når man går kledd i heldekkende sort, og da er det plutselig vanskelig å gi kroppen mulighet til å bli utsatt for sollys. Det er mange religiøse argumenter for en slik bekledning, men i bunn og grunn så bunner det ut i at Saudi-Arabia gjennom kulturelle preferanser nekter kvinner tilgang til sollys. Noe som i lengden vil kunne føre til store helseproblemer. 

SaudiGazette fulgte noen dager senere opp med en artikkel som kan sees på som en forlengelse av saken over. I den saken var det fokus på overvekt og de fastslo at 50 % av saudiske kvinner mellom 35 og 50 år var overvektige. Artikkelen velger å legge skylden både på manglende trening og dårlig kosthold. Avisen intervjuet noen damer om saken og en av dem pekte på dette med bekledning: “How can I go out for a walk in the blazing sun wearing an abaya and a veil? Its impossible!”. Dette med overvekt var også noe jeg la merke til, både hos menn og kvinner, når jeg bodde i Saudi.

Først og fremst er det ikke lagt opp til at kvinner skal kunne trene. På skolen får de fremdeles sjeldent lov til å ha fysisk utfoldelse, grunnet at flere religiøse autoritetene mener det ikke passer kvinnens stilling i det saudiske samfunnet. Det er myknet opp de siste årene, men enda er trening for kvinner tabu. Det finnes også veldig få treningsfasiliteter for kvinner og de som finnes er ofte dobbelt så dyre som fasilitetene for menn. Men treningsfasiliteter er bare en side av saken.

Et kanskje enda større problemer er mangelen på fysisk aktivitet, mikset med dårlig kosthold. De fleste saudiske familier har hushjelper (maids) som ofte står for det fysiske husarbeidet (vasking, bæring, matlaging osv). I tillegg så går man aldri i Saudi-Arabia, man kjører. Eneste stedet kvinner fysisk beveger seg er på kjøpesentre eller andre typer handleområder. Ellers blir de kjørt. Mikser man dette inn med bekledningen de må bruke, så er det forståelig at det blir lite fysisk aktivitet.

Så dette med kosthold. Det finnes ingen debatter om lavkarbo i saudiske aviser. Det finnes rett og slett liten kunnskap om hva som er sunn mat. Hoveddelen av mattilbudet er fast food, med mye fett og sukker. Før i tiden, før Saudi-Arabia ble et rikt land, så var det sjeldent at man spiste sukkerholdig og feit mat. Nå derimot, finnes det nesten ikke andre mattilbud enn usunn mat. Det er ikke uten grunn at Saudi-Arabia er det landet i verden med høyest prosent diabetes per innbygger i hele verden (så vidt jeg vet). Diabetes kommer ofte som en konsekvens av inaktivitet og dårlig kosthold.

Et godt tegn er at statlig kontrollerte aviser som Saudi Gazette nå tillater å se på dette som et problem. For det koster staten enorme summer å behandle denne typen sykdommer, spesielt når alt helsestell er gratis for saudiere. Forhåpentligvis så vil det med tiden bli lagt opp til mer fysisk aktivitet spesielt for kvinner og i tillegg fokuseres på sunnere mat. Men det vil ta lang tid. Blander man de kulturelle kravene til bekledning og oppførsel, blandet med lite kunnskap om sunn livsstil og kosthold, så ser man at det saudiske samfunnet fint greier å ødelegge seg selv. Problemet er dessverre at det går utover kvinner, grunnet udugelighet og vanstyre fra menn i lange tider.

Og en liten digresjon helt på slutten. Arab News har i dag en reportasje om at menn ikke orker å ha med seg sine koner på Haj, fordi det blir for dyrt og fordi de syter. “Women need special treatment. They are not willing to make any effort and they can be a real burden,” said Abdullah Al-Mahyawi, a Saudi citizen. Det er ikke alltid kremen av menn som blir intervjuet til slike saker.

Tenk på dette, det å ta med seg kvinner på Haj kunne fikset flere av problemene over. De må bevege seg mye fysisk, de må spise godt for å få energi og de blir konstant utsatt for sollys slik at de får mer vitamin D. Men slik Saudi-Arabia blir styrt fortiden, så er det nok litt for mye forlangt å tro at mennene skal forstå slike ting. Hadde kvinnene derimot fått større innflytelse, ja da tror jeg mye hadde endret seg raskt, og til det bedre.