Saudi Arabia: Saudisk professor risikerer fengsel for å ytre seg om ytringsfrihet.

What are the limits of free speech and open dissent in the Kingdom of Saudi Arabia? They are often unclear and seemingly arbitrary, but there is no doubt that Dr. Mohammad al-Qahtani, a professor and activist, went well beyond them, and he knew it. He was hardly surprised when Saudi prosecutors, finally fed up with his vociferous denunciations of the regime, hit him with a long list of criminal charges. He had predicted it, and in the context of Saudi Arabia, he was asking for it.

Som vanlig på fredagen så prøver jeg å komme med et par lesetips. Denne uken er det kun en kort artikkel jeg vil fokusere på rett og slett fordi det er viktig. Det gjelder den saudiske professoren Mohammad Fahad Al-Qahtani som jeg tidligere har omtalt her på bloggen i en artikkel om indre uro i Saudi-Arabia. I en artikkel skrevet av Thomas Lippman  i Al-Monitor kommer det frem at saudiske myndigheter nå ha fått nok av den frittalende professoren. I artikkelen Saudi Professor Faces Charges After Fighting for Free Speech tegner Lippman er bilde av en mann som til stadighet har vært en torn i siden på det saudiske kongedømmet og nå har de fått nok. Nå stilles han for retten. 

Det har i de siste månedene vært mye oppmerksomhet rettet mot Manal Al-Sharif og hennes kamp for kvinners rettigheter i Saudi. Spesielt etter hennes norgesbesøk så har hun stått frem som den kvinnelige forkjemperen for menneskerettigheter i Saudi. Den mannlige representanten i denne kampen for frihet er uten tvil Mohammad Al-Qathani. For mens Manal Al-Sharif ikke tar sjansen på å kritisere kongedømmet og staten som jeg tidligere har skrevet om, så er det akkurat det Al Qathani gjør.

Saudi Arabia is an autocratic monarchy in which citizens are disenfranchised, but it is not North Korea. People travel freely, have access to the Internet and are generally free to grumble about official incompetence or inadequate public services, as many do. But criticism of the monarchy, of the personal foibles of the king and senior princes, or of Islam and the religious establishment is prohibited.

Etter at den nå avdøde Prins Nayef ble utnevnt til kronprins, så har Al-Qathani og organisasjonen ACPRA vært meget kritiske. Han har uttalt at Nayef var en "kriminell" grunnet hans behandling av politiske fanger og har sendt brev til Kong Abdullah hvor han ber om at Nayef ikke er skikket til å være nr 2 i arverekken. 

Så hva er forbrytelsen hans i følge saudiske myndigheter? Han er rett og slett for ærlig. Mens mange andre aktivister også kritiserer myndighetene, så går Qathani i strupen på det hellig, kongefamilien. Andre aktivister mener at han da går for langt og setter seg selv ut for hogg, men han er uenig. 

Are we going to be quiet?” he said in a long conversation conducted openly in the lobby of a Riyadh hotel. “This regime is enslaving my people. If we keep our mouths shut, nothing will happen. Tens of thousands of people are locked up. We have to do something about this.” He said the ruling princes routinely enrich themselves through corrupt land deals, and “they control the courts and the media. Our strategy is to ‘name, shame and blame.’”

 Al-Qathani har identifisert mange politiske fanger og har også bidratt til å synliggjøre det forhatte hemmelige politiet "Mahabit" og deres forbrytelser, som ellers aldri dekkes av saudisk media. Leser man anklagene i artikkelen til Lippman så er han i tiltalt for å starte en "ulisensiert" organisasjon og i tillegg for å ha kritisert og satt i tvil autoriteten til kongefamilien og de religiøse. 

Det som er så fascinerende med Al-Qathani er at han for det første ikke benekter noen av anklagene. Han har flere ganger sagt at det bare er et tidsspørsmål før han må i fengsel. Under min tid i Saudi-Arabia var jeg så heldig å få møte han, og han er en utrolig klok og velartikulert mann. Møtte han det gjorde også Sidsel Wold, NRK sin Midtøstenkorrensponden i 2010. Det som kanskje ikke alle vet er at han jobber for den saudiske staten, ved å lære opp fremtidige diplomater for tjeneste i utlandet, samtidig som han er en av statens største kritikere. Nå jeg møtte han så var han helt klar på at han viste risikoen, men at den kunne han ikke tenke over. Av den grunn er han meget taktisk. Han pleier meget gode kontakter med utenlandske journalister, for han vet at disse kontaktene er viktig om han en dag blir fengslet. Gjennom sin jobb med diplomater, så har han mange sterke kontakter i det diplomatiske miljøet som han også vet er viktige å ha om noe skulle skje. På grunn av dette så har saudiske myndigheter vegret seg for å gripe inn mot Al-Qathani, for de er redd for oppmerksomheten det kan føre med seg. 

Derfor skriver jeg denne posten, for å gjøre akkurat det, nemlig øke oppmerksomheten rundt den forestående rettsaken. Flere menneskerettighetsorganisasjoner har protestert kraftig, og Amnesty er sitert i Lippman sin artikkel. De er klare på at dette ikke er noe annet enn et forsøk på å få Al-Qathani til å holde kjeft. 

“The Saudi Arabian authorities’ trial of Mohammad al-Qahtani is just one of a troubling string of court cases aimed at silencing the Kingdom’s human rights activists,” said Philip Luther, director of the group’s Middle East and North Africa Program. “The case against him should be thrown out of court as it appears to be based solely on his legitimate work to defend human rights in Saudi Arabia and his sharp criticism of the authorities.”

Det minste man kan gjøre når folk som kjemper for frihet for liv og ytringer, er å ytre seg kritisk til dem som prøver å hindre dem i den kampen. Dette er mitt bidrag! 

Saudi Arabia: Den lange dagen nærmer seg slutten

En kort liten leseoppfordring denne fredagen. The Economist, som er et av de beste nyhetstidskriftene jeg vet om, har denne uken satt litt ekstra fokus på Saudi-Arabia etter Nayef sin død. Fokuset deres ligner på det jeg forsøkte å få frem i den forrige posten, problemet med en aldrende maktelite. 

Economist har to artikler jeg vil anbefale dere å kikke på. Den første er en kort editorial som argumenterer for at det er snart bør være tid for at andre enn den gamle eliten skal styre Saudi fremover. Du kan lese den her.

Den andre anbefalingen er en lengre og grundigere gjennomgang av Saudi-Arabia, både sosialt, politisk og økonomisk. Om du ønsker å få et innblikk i hvilke utfordringer Saudi-Arabia står ovenfor på disse områdene fremover, så bør du sette av et kvarter til å lese "the long day closes"som artikelen heter.

Jeg tenkte å oppsummere kjapt de viktigste poengene, for de interesserte. Artikelen starter med samme utgangspunkt som min forrige bloggpost om arverekkefølgen i Saudi og hvilke konsekvenser det kan få fremover. Ser man inn i fremtiden så finnes det mange potensielle problemer. Et av disse er endringer i lojalitet blant den yngre delen av befolkningen. De fleste saudiere er religiøse og er stolte av sin tilhørighet til Islam. Allikevel er det flere som stiller seg skeptiske til den Wahabistiske versjonen som det saudiske lederskapet støtter seg til. Der forkynnes det blind lydighet til landets ledere, uansett hva de gjør. Som i andre arabiske land har salafistene fått sterkere støtte, i og med at de preker det motsatte: Slutt på korrupsjon og kun et religiøst styre. Det er en skummel utvikling for kongefamilien.

Selv om landet er rikt, så er ikke befolkningen veldig rik om man ser på Saudi som helhet. BNP per innbygger ligger på nivå med Slovenia og rundt 3 millioner mennesker er regnet som fattige. Som jeg har nevnt tidligere her, så er det et tabuområde som ikke omtales i nasjonal presse. Tre filmskapere som lagde en dokumentarfilm om fattigdom i Riyadh i fjor sitter ennå fengslet. I tillegg sliter landet med en meget høy arbeidsledighet, rundt 30 %, i tillegg til lav arbeidslyst. Ansatte i privat sektor tjener mindre enn statsansatte, men jobber mye mer i all hovedsak. Den yngre generasjonen reiser i større grad ut av Saudi for å studere, hvor alt (og da mener jeg alt) er betalt av staten. Om disse returnerer til Saudi, men ikke får jobb, så er det fare for opprør. I det hele så er befolkningen i Saudi veldig ung, mens lederskapet er veldig gammelt. Det er rett og slett en enorm forskjell mellom forventninger og ønsker fra befolkningen, og virkelighetsforståelsen til lederskapet. Denne figuren fra Economist er meget beskrivende: 

 

Enda er ikke olje nevnt. Saudi er avhengig av eksporten av olje for at økonomien skal holde seg flytende. Allikevel bruker de enorme summer på subsidier av bensin og drivstoff, i tillegg til å bruke enorme mengder petroleum på energi og av-salting av vann. Da jeg bodde i Saudi kostet en liter bensin 80 øre. En liter vann var dyrere. Om ting ikke endres så kan landet ende opp med å ikke ha olje å eksportere om noen tiår. Og hvem er det som skal tenke langsiktig? Mennene som alle er døde om ti år! 

Som om dette ikke var nok problemer, så har man i tillegg kvinners stilling i landet. En enorm ressurs, som nektes å bidra til statens utvikling. Heldigvis får kvinner nå lov til å ta utdanning, men sliter veldig med å få seg jobb. Ofte fordi de rett og slett ikke kan komme seg dit, fordi bilkjøring er forbudt. 

“It is easier to send 30,000 women abroad to study than to let one woman drive,” says a Saudi diplomat.

Det bobler med andre ord under overflaten og det er økende misnøye med lederskapet, men ikke på samme måte som Egypt, Libya og Tunis. En advokat fra Riyadh setter såpass gode ord på middelklassens frustrasjon i artikkelen til The Economist at jeg velger å avslutte med hans egne analyser.

“In Egypt and Tunisia people felt both oppression and humiliation. We have oppression, but monarchies are better at softening the humiliation.” However, he notes that everyone he knows avidly watched Egypt’s televised presidential debates, and envied them. Anger and resentment, he says, have become “structural”. If protests have not spread, it is partly because knowing the king and his brothers are all old men encourages a wait-and-see attitude. No one needs to act to be sure of change; it will come of its own accord.

I bunn og grunn, så sitter mange på gjerdet å venter til de gamle lederne dør, for da vil det bli forandring uansett. Men hvilken vei, det er usikkert.

 

Saudi Arabia: Prins Salman utnevnt til ny kronprins. Hvor går Saudi nå?

I går kom den ventede bekreftelsen på at Prins Salman nå er den nye kronprinsen i Saudi-Arabia etter Prins Nayef sin død.  Jeg tenkte å bruke denne posten på å beskrive hva dette kan bety for Saudi-Arabia fremover og i tillegg fortelle litt mer om den nye kronprinsen. Men aller først så må jeg ta dere med på en liten avisrunde i Saudi, for det er morsomt å lese statlig media i slike tider. 

Den statlig avisen Arab News overgår seg selv med å hylle tidligere kronprins Nayef i dag. I fire-fem artikler hylles Nayef for alle sine bragder med fokus på en viktig ting: Sikkerhet. Han er mannen som har sikret landet de siste 40 årene som sjef for innenriksdepartementet. I en av artiklene fremheves det, i tillegg til sikkerhetsfokuset, hvordan han har kjempet mot narkotika og har hjulpet pilgrimmer, i tillegg til å skremme Al-Qaida ut av landet. I en annen sies det nesten rett ut at Nayef er den som har sørget for sikkerheten i Saudi i fire tiår, nesten på egenhånd. Det nevnes selvfølgelig ikke hvordan dette har foregått med mange brudd på menneskerettigheter, mangel på en rettstat og slike ting, det hadde ikke helt gjort seg på en slik dag. Morsom lesning er det uansett når «uavhengige» aviser ensidige hyller en statsmann. 

Så over til den nye kronprinsen Salman. Etter å ha brukt mye spalteplass på den gamle kronprinsen, så er det også satt av en del tekst til å hylle den nye. Arab News har allerede argumentene klare for hvorfor Salman er perfekt i jobben og hvorfor han kommer til å gjøre det storartet. Den andre statlige avisen Saudi Gazette har, tro det eller ei, samme innstilling til Salman og legger ut om hans bragder og hvor flink han er til alt. Ikke så objektivt, men veldig artig lesning.

For å få et litt mer objektiv og analytisk bilde over prosessen så må man ta turen ut av Saudi og til aviser som ikke har de samme nasjonale interessene i saken.  FAE avisen The National er en slik en og de har skrevet en informativ sak om Salman. Salman, nå 76 år, ble utnevnt til ny forsvarsminister etter at den forrige kronprinsen Sultan døde i oktober. Før det hadde han vært guvernør for Riyadh siden 1950-tallet, med noen få års pause inne i mellom. Salman har bidratt til at Riyadh har gått fra en liten ørkenoase til å bli en storby både finansielt og fysisk, og er yngre bror av Prins Nayef. Dermed er han en av de gjenlevende Sudayri Syv, sønner av Ibn Saud sin favorittkone Hussa Ahmad Al-Sudayri. Maktbasen til det saudiske kongedømmet har ligget i denne grupperingen, selv om Kong Abdullah ikke er en del av den. Beviset på at Sudayri-gruppen ennå er viktig, ble også vist i går, da den yngste av de syv, Prins Ahmed, overtok innenriksdepartementet etter sin bror Nayef. 

Salman har en høyere anseelse enn Nayef blant befolkningen i Saudi-Arabia. Han er ikke sett på som like konservativ som sin avdøde bror og blir betraktet å støtte det samme reformsporet som Kong Abdullah, noe som taler bra for Saudi-Arabia fremover. Salman har ikke like sterke forbindelser til det religiøse maktsentret, en forbindelse Nayef pleiet litt for godt i følge mange kritikere. En av hovedgrunnene til at Salman er godt likt i Saudi er at han har tatt avstand fra korrupsjon og blir sett på som en ærlig og redelig mann, noe som ikke alltid er lett å finne i Al-Saud familien.  

På kort sikt så er stabiliteten i Saudi-Arabia sikret, men det er ikke så lenge til den kan være truet. New York Times tar nettopp opp prosessen rundt utvelgelse av etterfølgere etter Kong Abduallah. Det praktiske først. I 2006 utnevnte Kong Abduallah et «utvelgelsesråd» som skulle godkjenne alle fremtidige utvelgelser av kongelige. Det er dette rådet som nå har godkjent Salman som kronprins. Rådet består av 33 medlemmer, enten sønner av den første kongen Ibn Saud eller barnebarn (som representerer sine fedre).  Hovedpoenget i NYT sin artikkel er en problematiseringen rundt hva som vil skje når det ikke er sønner av Ibn Saud å velge i lenger. Da må Kongen velges blant barnebarna og da kan det oppstå konflikter. 

Estimates of the number of princes of the ruling clan run to more than 7,000, but critical decisions have always been tightly held among the top three or four, including the ministers of defense and the interior, who have always been sons of King Abdulaziz. Now that Prince Salman has been named crown prince, most Saudi analysts say that just two younger sons of King Abdulaziz are considered by the family to be monarch material — possessing the needed blend of shrewdness, government experience and rectitude. The roughly 10 other surviving sons are marred by ill health, a lack of ability, a whiff or worse of corruption, or a reputation for practices that violate the tenets of Islam, like drinking alcohol.

Two other potential heirs are Prince Ahmed, believed to be 71, and Prince Muqrin, in his 60s.

Det store spørsmålet som vil bli stilt oftere og oftere er hvilke barnebarn som vil bli de første som får en stilling i arverekken. Utvelgelsesrådet består av alle deler av familien og det er store muligheter for at det kan oppstå en intern maktkamp mellom ulike fraksjoner av familien når en slik utvelgelse står på trappene. Dermed er det viktig å følge med på denne typen utvelgelser, rett og slett fordi det gir indikasjoner på hvilken vei Saudi-Arabia vil gå. 

Det som man kan tolke ut av utnevelsen av Prins Salman som kronprins og Prins Ahmed som innenriksminister er at Kong Abdullah sin «sakte» reformpolitikk står sterkere nå enn når Nayef var under ham. Kongen har nå folk i arverekken som er mer populære blant befolkningen enn det som tidligere var tilfellet. På en annen side så har Saudi-Arabia mistet en mann som har viet sitt liv til å sikre Saudi-Arabia fra indre og ytre trussler, og som har hatt mye støtte blant den religiøse makteliten i Saudi-Arabia. Med Nayef borte så mister de religiøse en støttespiller og det kan i lengden føre til et høyere konfliktnivå mellom den statlige og religiøse makteliten i landet. Det er en konflikt ingen ønsker, fordi man ikke vet hvem som vil gå seirende ut av den. Bare tiden vil vise hva som vil skje og jeg skal selvfølgelig følge med.

Saudi Arabia: Nummer to i arverekken Prins Nayef er død

I dag kom den overraskende nyheten om at Prins Nayef er død. Nayef ble utnevnt til kronprins i oktober, da tidligere kronprins Sultan døde. Jeg kommer tilbake med en klarere analyse av hva som kan skje i Saudi-Arabia nå som Nayef er død, men her er iallefall litt info som kan være greit å lese.

I Oktober så skrev jeg en lengre post om hva som kunne være utfallet om Nayef overlevde Abdullah og tok over som konge. Hovedpoenget er at Nayef var sett på som mye mer konservativ og var fryktet av mange saudiere. Av den grunn så tror jeg at den jevne saudier ikke er så lei seg for at Nayef døde før Abdullah, for Nayef er ikke veldig populær blant folk. Men han er derimot høyt aktet av USA og mange andre allierte av Saudi-Arabia. Han er tidligere sjef for innenriksdepartementet og har hatt ansvar for at Saudi-Arabia ikke har et indre opprør. Derfor kommer det rapporter fra øst provinsen, i Qatif, om at befolkningen der feirer over at Nayef nå er død. Han har tidligere ikke lagt noe i mellom i kampen mot sjia-minoriteten i øst.

I tillegg skal Nayef tatt over "jemen-porteføljen" fra Sultan når han ble kronprins og det blir spennende å se hvem som blir Saudi sin kontaktperson mot Jemen, nå som de eldre kongelige dør som fluer. Mitt tips er på Nayef sin sønn Mohammed, som tidligere har fulgt i sine fars fotspor i innenriksdepartementet og i etterretningen.

Det er tippet at Prins Salman vil bli den nye kronprinsen etter Prins Nayef. De brødre og begge er del av "The Sudayri Seven", som er tilnavnet på de syv guttebarnene som ble født av Abdullaziz Al Saud sin favorittkone. Reuters har skrevet en fin artikkel om hvordan utvelgelsen av tronarvinger fungerer i Saudi. Dette valget vil på mange måter avgjøre fremtiden for det saudiske kongedømmet, om det vil fortsette med moderniseringsprosessen sakte eller gå veien Nayef ønsket, nemlig å fokusere på det gamle og det konservative. Crossroads Arabia, den beste bloggen jeg vet om Saudi-Arabia, har en liten diskusjon om dette på dagens bloggpost. 

Om du har lyst å vite mer om den potensielle kronprinsen så kan du blant annet lese denne bloggposten om hvordan det er å møte en full og ufin Salman når man er sykepleier og han har veldig lyst å gjør ting som man vanligvis spør om først.

Det var kort om Prins Nayef i dag, jeg kommer tilbake med en fyldigere tankerekke når man sjokket i Saudi-Arabia har lagt seg.

Saudi Arabia: Det ulmer under overflaten og løsningen er "Mer religion og mer moralkontroll"

Det er en relativt rolig periode for tiden på den arabiske halvøy, så tenkte derfor å ta en liten oppsummering av litt ulike saker som har dukket opp fra Saudi Arabia de siste ukene. I stor grad dreier det seg om at det ulmer under overfalten på mange ulike områder, både når det kommer til økonomi og arbeidsløshet, energiforbruk, diskriminering og som alltid utenrikspolitikken

Det bobler under overflaten

The Economist trykket en interessant artikkel for noen uker siden som på mange oppsummerer de ulike problemene Saudi Arabia står foran. Den kan leses her. Her pekes det på at den økte velstanden i landet også fører med seg mer politisk beviste innbyggere og det vil bli en problem i lengden. Foreløpig har Saudi sluppet unna med å betale ut enorme summer til sin befolkning, i tillegg til at saudiere ikke betaler skatt og nesten får bensinen sin gratis (0,80 kr literen). Men det finnes problemer som bare vil bli større.

Arbeidsledigheten er offisielt på 10,6% (dette gjelder bare for menn), men er trolig mye høyere. Og 35 % av menn under 30 år er arbeidsledig. Når man da vet at 60 % av Saudi-Arabia sin befolkning er under 21 år, så sier det seg selv at dette bare vil bli et økende problem i fremtiden. Det må skapes flere jobber. Og det er også målet til staten gjennom det såkalte Niqat programmet, hvor bedrifter pålegges å ansette ett vist antall saudiere. Problemet er at de fleste saudiere ikke har god nok utdannelse, fordi de kun lærer å pugge koranen og islamske studier, som ikke er relevant for arbeidslivet. Dermed må det også i fremtiden være et mål om å reformere utdanningen, men foreløpig er det ikke et diskusjonsemne. 

Allikevel er det flere og flere saudiere som tar til orde for at ting må skje. I et leseinnlegg i den saudiske avisen Arab News pekes det på at Saudi Arabia må gjøre noe med sitt eget oljeforbruk. Om forbruket ikke bremses så vil det snart ikke være olje igjen å eksportere:

If you divide that total by a population of 27 million people, oil consumption would amount to about (40) barrels per person each year, the highest per capita in the world. To put that in perspective, that rate is more than four times the rate of oil consumption in the United States, five times the rate of South Korea, and eight times the rate of consumption in Japan!

Dette er et nytt dilemma for Saudi Arabia, for de er helt avhengig av eksportinntekter for å få hjulene til å gå rundt, men landet har også et voldsomt forbruk av olje som gjør at det i lengden vil påvirke deres oljeeksport. Bare det at et slikt leserinnlegg får stå på trykk viser at dette er et problem myndighetene er klar over og nok ønsker å gjøre noe med, men da må de kutte i borgerenes tilbud. Konsekvensen da kan bli protester, noe som fryktes. Dermed gjøres det ingenting.

Farene utenfor

Mens ulike problemer tårner seg opp på hjemmebane så snur Saudi Arabia, som så mange land i regionen, seg mot omverdenen for å ta vekk fokus på det som skjer hjemme. I en god artikkel i Foregin Policy pekes det på hvordan sjiaminoriteten i Saudi blir diskriminert nesten som et politisk virkemiddel for å ta vekk fokus fra andre politiske saker. Sjianene på østkysten har i mange tiår bedt om å bli behandlet som saudiske borgere, og ikke som en religiøs minoritet, men myndighetene har bare lukket øynene. Myndighetene knytter til stadighet alle protester opp mot Iran, selv om det kun er lokale demonstranter med lokale krav. Og USA følger i stor grad etter og synes det egentlig er helt greit. Det skjer jevnlig i Saudi og samme argumentasjon ble brukt når det kom til opptøyene i Bahrain. 

The behavior of the Saudi leadership only allows the conclusion that repression of the Shiites is a fundamental part of Saudi political legitimacy. The state does not want to change the position of the Shiites and Shiite protests are used by the state to frighten the Sunni population of an Iranian takeover of the oilfields with the help of local Shiites. Similar narratives have been propagated in the Gulf Cooperation Council (GCC) media for months, at the cost of further deepening the sectarian divide in the Gulf States. The GCC intervention in Bahrain has severely worsened sectarian relations in the Gulf and beyond to levels not seen since the Iranian Revolution.

Saudierne jobber hardt for å styrke alliansen av sunni-muslimske stater, gjennom blant annet GCC (og ved å  støtte topprørere i land hvor disse gruppene "tilfeldigvis" er sunni grupperinger som feks. Syria, Libya og Jemen). Aftenposten har beskrevet Saudi-Arabia sin kamp for å styrke GCC og dermed svekke Iran sin innflytelse på Den arabiske halvøy. Den store taperen er Bahrain og andre land hvor opptøyene ikke er ledet av grupperinger som er vennligstilte til Saudi Arabia sin religiøse ideologi. 

Det finnes motstandere, men hvor er de?

Det finnes mange grupper som allikevel tør å hyle ut sin motstand. Den tøffeste av dem alle er nok Mohammad Fahad Al-Qahtani (som jeg har vært heldig å få møte, en fantastisk mann) Han har i flere å jobbet for å forbedre menneskerettighetene i Saudi-Arabia og er ikke veldig populær i maktapparatet. Denne uken vil organisasjonen han leder (ACPRA) organisere en sultestreik til støtte for politiske fanger fengslet uten dom eller rettsak.

Dessverre blir de fleste protester drept i startfasen. Som jeg tidligere har nevnt på bloggen, så ble tre saudiske filmskapere arrestert når de forsøkte å dokumentere fattigdom blant sine egne innbyggere. Andre, som Hamza Kashgari, ble fenglset fordi han kom med blasfemiske uttalelser om Islam. Og den listen er lang. Det ser dessverre ut til at måten Saudi-Arabia møter sin fremtidige problemer er det motsatte av Norges "mer demokrati, mer åpenhet", nemlig "Mer religion, mer moralkontroll". Selv om det religiøse politiet har fått en ny og "mer liberal leder" så sier mine kontakter i Saudi-Arabia at situasjonen har blitt merkbart værre. Det er mange flere Mutawwas ute på patrulje, det er mer aggressive og de har begynt å slå sin ofre med pisker eller arrestere dem om de ikke følger orde. Og det går i mye større grad ut over kvinner enn tidligere. Det er under et år siden jeg dro fra Saudi, men i følge mine kontakter så er situasjonen blitt mye verre, iallefall for kvinner som beveger seg i det offentlig rom. 

Vi nærmer oss en ny vår i verden og som artikkelen jeg viste til i begynnelsen hevder, så kan det lukte som om denne våren også vil ha politiske blomster som spirer og gror. Spørsmålet er bare om de finner et levedyktig klima i Saudi-Arabia denne våren. Det gjorde de ikke i fjor:

But the general trend is toward a hardening of rules. Prince Nayef, the crown prince and power behind the throne, believes this is no time to show weakness. Dissidents are detained or given travel bans, a favourite tactic of the regime in Syria until it started to use harsher methods in the past year. Media rules have also become tighter.

No fly appears too small to warrant swatting. Hamza Kashgari, a young blogger, fled to Malaysia after posting provocative comments about the Prophet Muhammad. The government applied all available diplomatic pressure to have him returned. Emboldened senior clerics are asking for Mr Kashgari to be executed for blasphemy.

Religion is at the heart of many conflicts. The volatile but oil-rich Eastern Province, home to many of the Sunni kingdom’s sizeable Shia minority, has witnessed frequent bouts of violent unrest in the past year. Two men were killed and several injured when police opened fire on a demonstration in February. In Qatif, the provincial capital, the walls of the main street are covered with graffiti insulting members of the royal family and asking, “Where is the oil money?”

The government accuses Iran of funding the protests. Shia leaders claim this is a convenient excuse to exclude them from politics. “The official story is always like this,” says Tawfiq al-Saif, a prominent Shia leader. “It just shows their failure to grasp the core problem.” The rhetoric on both sides is growing more poisonous. Hassan al-Saffar, a Shia cleric, denounced the royals for decrying the slaughter in Syria while repressing their own people and aiding a crackdown in neighbouring Bahrain. Meanwhile the interior ministry called protests a “new terrorism” and vowed to respond with an iron fist.

It smells like springtime.

Saudi Arabia: Jetfly, stemmerett og menn på kjøpesenter utkledd som kvinner

Jeg har den siste måneden tatt meg en god juleferie og har ikke vært like flink med å poste nyheter fra Gulfen. Så her er en liten oversikt over det som har skjedd de siste dagene, med fokus på Saudi Arabia. Og i ekte nyhetsånd så begynner vi med det viktigste først, etterfulgt av det morsomme og kuriøse.

Kvinnelig stemmerett

Flere arabiske nyhetsaviser har de siste dagene slått stort opp at Kong Abdullah tillatter kvinner å stemme og stille til valg, under lokalvalgene i 2015. Dette innebærer i praksis at kvinner ikke trenger tillatelse fra deres mannlige verge (ektemann, far, bror) for å stemme eller stille til valg. En slik erklæring kom også før valgene i år, men ble så trukket tilbake fordi det var "for tidlig". På den ene side er dette, om det blir gjennomført, et lite steg i riktig retning. Men valgene er i stor grad betydningsløse og de valgte representantene har i praksis ingen makt, men alle små steg fremover må man vel uansett se positivt på. På den andre siden så er det en veldig lang vei igjen til kvinner får de rettighetene de selv ønsker. Vergesystemet i Saudi Arabia umyndiggjør kvinner, og i tillegg til å ikke få lov til å kjøre bil, så kan ikke kvinner reise på ferie, jobbe, studere i utlandet, gifte seg, skille seg eller kunne bli lagt inn på sykehus uten at den mannlige vergen godtar dette. Alle offentlige kontorer krever også at kvinner møter opp sammen med sin verge om de vil benytte seg av tjenester der. Så med andre ord, et lite steg i et maratonløp er lite, men det er iallefall et steg fremover.

Kampen om Salafi-tronen

Angående dette med steg fremover, så leder det oss til en annen nyhet, nemlig faren for å ta mange steg tilbake igjen. Den nye kronprinsen Prins Nayef har denne uken vært ute under åpningen av et salafi-symposium og understreket at Saudi Arabia fortsatt vil følge salafi-ideologien.

Prince Naif said Saudi Arabia would continue to follow the Salafist ideology and denounced those who create doubts about this moderate Islamic ideology and link it with terrorism and extremism.

(Legg merke til bruken av ordet moderat..) Sitatet over er hentet fra den arabiske avisen, Arab News. Også andre aviser har slått denne uttalelsen stort opp. I en velskrevet bloggpost på Hammonda.net kan dere finne en spennende analyse om kampen om salafi-tronen i Gulfen, og hvordan Qatar har meldt seg inn i kampen. Saudi har i flere tiår eksportert sin ideologi både gjennom penger og hjernekraft, noe man kan se i mange av landene som har vært rammet av revolusjon. I både Egypt, Tunisia og Jemen står salafi-bevegelser sterkt. Det er en utvikling som heller tar for mange steg den gale veien.

Og mens Prins Nayef prøver å konsolidere makten rundt den religiøse eliten og sin krets, så kommer det ennå rapporten om at noen saudiere ikke er fornøyd med tingenes tilstand. Det har vært flere rapporter på at saudisk politi har omringet flere moskeer, for mange steder har det vært avholdt fredelige sitt-ned demonstrasjoner, i protest mot at politiske fanger holdes fengslet uten lov og dom. Denne typen aksjoner er relativt nye i Saudi, og når de i tillegg blir tilknyttet moskeer, så er dette vanskelig for myndighetene å stoppe helt. Kanskje dette er den spede starten på noe som kan bli større i 2012? 

Jagerfly fra Amerika

I går kom det fram at Saudi Arabia kjøper 84 nye jagerfly fra USA. Til og med norske medier tok tak i saken, noe også flere arabiske medier gjorde. Dette viser på nytt at Saudi Arabia, i tillegg til Israel, er USA sin nærmeste allierte i Midtøsten. I tillegg så styrker dette det militære samarbeidet mellom landene, for tidligere har Saudi handlet sine våpen i UK, Kina og Russland, siden USA har nektet å selge det Saudi ønsket. Det skal ha vært motstand mot salget blant annet fra Israel, men dette skal ha roet seg ned når de ble forklart betingelsene for kjøpet. Dermed øker spenningen mellom Saudi og Iran, og 2012 kan bli året da disse to gigantene åpent velger å sloss mot hverandre. Håper ikke det

Menn i kvinneklær på kjøpesenter

Så helt til slutt kommer kuriositeten. Arab News har ofte en eller to virkelig fantastiske artikler hver dag, der de prøver seg på "kritisk samfunnskritikk" i sine artikler og setter lys på de "store" problemene i det saudiske samfunnet. Siden kvinners stilling og veldig mye annet er tabu å skrive om, så må de finne andre emner. I dag dreier det seg om unge frustrerte menn som blir nektet adgang til kjøpesentere i helgene.

Det er næmlig slik at i helgene så er kjøpesentre reservert til familier, det vil si grupper der det både er menn og kvinner. Til og med jeg, som er hvit og vestlig, ble nektet adgang en fredag med begrunnelse at jeg ikke hadde med meg min "familie. Dette irriterer mange unge gutter, for noe av det lille man kan gjøre i helgene i Saudi er nettopp å henge på kjøpesenteret og sjekke damer. Derfor "avdekker" Arab news at flere menn kler seg i kvinneklær for å komme inn. Andre muligheter er å bestikke sikkerhetsvaktene eller betale en ukjent kvinner til å late som om hun er familie for å slippe inn. Grunnen til denne praksisen er fordi samfunnet vil beskytte kvinnene fra trakassering fra disse unge mennene. Jeg har avslutningsvis valgt ut noen av de gode sitatene fra saken, bare for moro skyld!

Under the prevailing rules, only women and families are allowed to enter malls. The young men are barred from malls because of fears that they may disturb families. The young men have considered this a challenge that they have to defeat and deal with one way or another.Many young men dress like women in order to be allowed into the malls. Others bribe the security guard who controls the gates, while a third group pays money to young girls who will give them company to gain access to malls.Most of these adventures take place over the weekends. Many young men gather at the gates of malls and shopping centers with the hope of being allowed to go inside. “Preventing young men from entering malls represents a real challenge that we have to overcome,” said Saeed Al-Amri, a young Saudi.“We feel that we have been rejected by society. This feeling causes us to be more daring and challenge the authority, which has imposed this ban on us,” he added.

Hassan Madawi, a security guard, said he was tired trying to follow young men and reveal their ploys and secret plans. “Some young men do not hesitate to tell me that their families are already inside and they want to join them,” he said.
Madawi said one girl could take about 10 young men inside the mall by accompanying them one after the other each time.

TIL SLUTT: DAGENS INTERVJU

Mishaan blamed some of the young girls who wear revealing dresses for the bad behavior of young men.
“To avoid this situation, there should be time for young men in the malls. The evenings may be left for women and families, while young men may be allowed into the shopping malls during daytime,” he suggested.
Mishaan said about 95 percent of the young men came to the malls especially to harass women. “This necessitates the creation of special entertainment facilities for young men. It is the leisure time that makes young men hang around malls,” he said.

Saudi Arabia: Hvor mye kan man kreve av en norsk journalist som dekker Gulfen? Angående VG og Aftenposten sin dekning av Saudi Arabia sin nye kronprins

I dagens VG.no og Aftenposten på nett så finnes det en artikkel om den nye kronprinsen i Saudi-Arabia som jeg omtale her for noen dager siden. I tillegg var selve artikkelen lagt opp slik at man kunne få inntrykk av at her ville avisen eller journalisten fortelle oss lesere om hvilken betydning dette ville ha for Saudi-Arabia og omverdenen. Slik artikler er en mangelvare, altså analyser av endringer i utenrikspolitiske forhold, og jeg setter pris på at landsdekkende aviser forsøker å bedrive opplysning om verden rundt oss. Men artikkelen som dukket opp var dessverre noe av det svakeste journalistiske produktet jeg har lest på en god stund.

Artikkelen var skrevet av NTB, uten at noen journalist var oppgitt som forfatter og publisert både i Vg og Ap. VG sin artikkel ser du her, Ap.no sinartikkel her.

Det er flere ting jeg føler jeg må poengtere, og som jeg mener avishusene bør tenke over før de publiserer slike artikler. Først og fremst så lurer jeg på hvor redaktøransvaret/vaktsjef ansvaret ligger når man henter artikler fra nyhetsbyråer. Stoler man fullt og helt på innholdet eller vurderer man disse artiklene på lik linje som egenproduserte artikler? I tilfellene over, så virker det ikke som om noen har lest korrektur eller gått kritisk igjennom innholdet.

Det jeg gjør på denne siden er å skrive en blogg. Det er ofte mer subjektive meninger, ispedd analyser og tanker som ofte har form av å være objektive, men som sjeldent er det. Det er derfor dette er en blogg.

Avishus, aviser og medier bør skille seg fra blogger, ved at de forsøker å formilde det som skjer i verden og sette dette inn i en kontekst, helst så objektiv som mulig. Skal man komme med argumenter eller påstander om en sak, så bør disse være veldokumenterte og ha belegg. For at avisene skal ha en troverdighet som en pålitelig nyhetsformidler så er det etter min mening viktig at de skiller seg fra mer subjektive informasjonskanaler som blogger, twitter og andre sosiale medier. Ser man på artikkelen publisert på nettsiden til de to største avisene i Norge, så mener jeg den ser ut som et dårlig skrevet blogginnlegg. Og det svekker mest av alt troverdigheten til aviser, journalister og dem som ønsker at det å være journalist er noe mer enn å skrive hva man tror. Det innebærer research, kildenettverk, belegg på påstander og et mål om å beskrive virkeligheten slik den er. Artikkelen under mangler alt dette, og jeg skal gi dere noen eksempler. 

Aldrende kronprins overtar i Saudi-Arabia

NTB

Saudi-Arabia får ny kronprins, men noen ny kurs i det erkekonservative og strengt islamske oljelandet er det ingen som venter.

I et land der kongen nærmer seg 90 år, og den forrige kronprinsen nylig døde i en alder av 80, kommer det ikke som noen stor overraskelse at valget av etterfølger falt på en 78-åring.

Kronprins Sultan døde av kreft på et sykehus i New York sist uke, etter mer eller mindre å ha styrt Saudi-Arabia siden kongen ble syk i 1995. Ved sin side har han hatt broren Nayef, som har hatt den viktige posten som innenriksminister i snart 40 år.

Dette er en påstand som er regelrett feil. Kong Fahd, den forrige kongen ble syk i 1995 og det var en maktkamp mellom Sudayri brødrene (Sultan, Nayef) og fløyen til nåværende Kong Abdullah. Når Fahd døde i 2005, tok Abdullah over og har styrt Saudi frem til nå. Sultan har stort sett vært syk de siste ti årene og har nesten ikke vært involvert i statsadministrasjonen. Nayef derimot, har allerede før han ble kronprins tatt over mye av Sultan sine oppgaver. Det er derimot korrekt at Nayef har vært innenriksminister i 40, men det er det eneste som er korrekt. Av den grunn er denne påstanden helt feil, spekulativ og har ingen belegg. 

Steil

Torsdag kom kunngjøringen om at Nayef, som er kongens halvbror, var utnevnt til kronprins. Få tror at det bærer bud om demokratiske reformer.

Nayef har opp gjennom årene markert seg som en steil motstander av å gi kvinner rettigheter, og han har vært en ivrig sjef for mutaween, religionspolitiet som med hard hånd sørger for at ingen bryter de strenge sharialovene.

Dette er i utgangspunkt riktig, men jeg forventer av en landsdekkende avis at man opplyser om hva man legger i ulike begreper. For det er helt feil at det er Mutaween som som «sørger for at ingen bryter lover». Det er det politiet som gjør. Det religiøse politiet har ingen politimyndighet, de ligner på vektere i vårt samfunn. De kan bare anholde folk om de har med seg politimenn. Og de har et meget lite ansvarsområde. I tillegg er det skummelt av en avis å bruke normative ord som «ivrig sjef» «hard hånd» «strenge lover». Det kan jeg bruke når jeg skriver en blogg, men en avis bør ikke uten å belegge sine påstander hevde slik ting i løse luften. 

Som innenriksminister har han også sørget for å plassere enhver antatt opposisjonell bak lås og slå, og han kommer neppe til å åpne fengselsportene, verken som kronprins eller om han en dag skulle bli konge.

Her må slike påstander dokumenteres. Når man skriver «enhver antatt opposisjonell» så forventer jeg som leser at dette kan dokumenteres gjennom noen form for belegg. Nå vet jeg at dette ikke er sant, for det finnes mange opposisjonelle i Saudi-Arabia som åpent uttrykker sin motstand mot styresettet. Et eksempel er @MFQahtani på twitter. Og hva menes med å «åpne fensgelseportene»? For hvem? Hadde journalisten her gjort jobben sin så hadde han fått med at Nayef er skeptisk til opposisjonelle krefter og belagt dette med dokumentasjon som er å finne andre steder enn i hans eget hode.

Ifølge fredagens kunngjøring fortsetter han i posten som innenriksminister, med sønnen prins Mohammed bin Nayef som viseminister.

Våkent øye

Mens andre regimer i araberverdenen har falt som dominobrikker i år, har det vært få tegn til uro i Saudi-Arabia.

Omverdenen holder alltid et våkent øye med verdens største oljeeksportør, men lukker det når regimet halshogger dødsdømte eller steiner kvinner som har «krenket» islam.

Les denne setningen og se om en slik argumentasjon er verdig en nyhetsartikkel i en avis. Hvem er omverdenen? Jeg forstår argumentasjonen, men her må da journalisten vise til eksempler, til land, til hendelser osv. Å komme med en slik spekulativ subjektiv påstand uten annet enn retoriske vinklinger er en bloggsport, ikke en journalistsport.

En stabil oljeforsyning har i Vestens øyne alltid vært viktigere enn menneskerettigheter, ikke minst sett fra USA som kjøper brorparten av landets oljeproduksjon.

Det samme her. Hadde dette vært skrevet i en subjektiv blogg, så hadde det vært dårlig, men det er tross alt en blogg. Men dette er en avisartikkel. Da kan du ikke hevde, uten å belegge deg at olje alltid har vært viktigere enn menneskerettigheter for Vesten. Hvem er vesten?

Smilende norske oljeministere har heller aldri hatt demokrati og menneskerettigheter høyt på dagsorden under sine besøk i Saudi-Arabia, som dermed har sluppet betydelig lettere unna enn andre land i regionen.

Hvordan vet journalisten at alle oljeministre som har vært i Saudi har vært smilende? Og aldri brydd seg om demokrati? Det går enda rykter om besøket til Aslaug Haga i Riyadh da hun i en tale høvlet over Saudi-Arabia og manglende menneskerettigheter når hun var der.. Diplomatisk sett en katastrofe, og en skikkelig bommert realpolitisk, men hun smilte lite. Jeg sier som tidligere, man kan ikke hevde slikt i en nyhetsartikkel om man ikke belegger seg bedre. 

Som vokter av islams to største helligdommer Mekka og Medina, nyter Saudi-Arabia også stor innflytelse i den muslimske verden. Landet bidrar dermed til å begrense Irans innflytelse, og de saudiske prinsene har derfor gode venner i Washington.

Nøkkelrolle

Mens prins Nayef trolig er en garantist for det bestående, knyttes det mer spenning til hvem han trekker med seg oppover i hierarkiet.

Observatører tror prins Salman kommer til å få en nøkkelrolle, slik Nayef har hatt siden 1970-tallet.

- Før eller siden blir han kronprins, sier en tidligere diplomat i landet til Reuters.

Prins Salman har som guvernør i Riyadh åpnet byen og landet for utenlandske turister og investorer, han er en sterk tilhenger av økt samarbeid med Vesten og omgir seg med unge og velutdannede teknokrater.

Selv om også han har passert 75 år, kan det resultere i et generasjonsskifte der kongens brødre i økende grad plasseres på sidelinja, til fordel for barnebarna, tror diplomaten.

Det i seg selv vil bli sett på som noe av en revolusjon i Saudi-Arabia. (©NTB)

Siste del, ja der gjør journalisten jobben sin. Han bruker kilder til å belegge sine påstander, noe som gjør den troverdige og han henter ikke argumenter ut fra sitt eget hode. Dette med Prins Salman er spennende og det er helt korrekt at man antar at Nayef er siste bror av Ibn Saud som vil sitte med makt, etter han vil det trolig bli barnebarn av grunnleggeren av Saudi Arabia Ibn Saud. 

Jeg må understreke at jeg vet at Saudia Arabia har mange svin på skogen når det kommer til menneskerettigheter, kvinners stilling, demokratiske reformer osv. Men skal man ta tak i slike problemer så hjelper det lite at aviser trykker slike ureflekterte artikler som verken bidrar til opplysning eller oppklaring av hva som skjer i landet. Samme hvor uenig man er i et lands styresett og politikk, så forventer jeg at man argumenterer imot dette som en journalist når man jobber i en avis, ikke som en trangsynt blogger. 

Mitt poeng etter at norske aviser ikke kan fortsette å skrive som subjektive bloggere om de vil bli tatt seriøst som nyhetskilder. Det må kunne forventes at folk som blir betalt som journalister også arbeider som journalister. Og eksemplet over er mest av alt et bevis på manglende kunnskap og ferdigheter om et emne. Og hva gjør en journalist da. Ja han eller hun gjør research for å finne informasjon. Eksemplet over er et bevis på hvordan man ikke gjør research, man henter ikke informasjon ut i fra sitt eget hode, men fra ulike kilder som kan bidra til å opplyse en sak grundigere.

Saudi Arabia: Prins Nayef utnevnt til ny kronprins etter Prins Sultans død. Hvordan vil det påvirke Saudi Arabia?

På lørdag ble det offentliggjort at Kronprins Sultan var død. Akkurat det kom ikke som noen overraskelse, siden Sultan for noen måneder siden hadde dratt til USA for en operasjon. Kronprinsen døde, så vidt jeg har forstått av kreft, og ryktene vil ha det til at kreften hadde spredd seg så langt at det ikke var noe man kunne gjøre. Andre rykter har tydet på at Sultan har vært holdt kunstig i live de siste månedene og derfor var det ingen overraskelse at kroppen hans ikke orket mer.


Sultan var bror av tidligere Kong Fahd og tilhører de såkalt «Sudayri-syv» som er syv brødre med samme mor, Hissa Al-Sudayri, omtalt som den «smarteste» av mange koner til grunnleggeren av Saudi Arabia Ibn Saud. Prins Nayef er også en del av Sudayri brødrene og Sudayri har vært maktbasen for hele kongedømmet i etterkant av Ibn Saud sin død. Det endret seg når Kong Abdullah tok makten, han er ikke blant Sudayri brødrene. For en klarere og populærvitenskaplig introduksjon til Saudi Arabia, og alle familieforholdene vil jeg anbefale å lese Robert Lacey sin utmerkede bok «inside the Kingdom». 


Prins Sultan satt som forsvarsminister fra 1962 og frem til sin død. I den tiden har han hatt ansvaret for alle militære innkjøp, i tillegg til forsvarssamarbeidet med ulike vestlige land, inkludert den første Gulfkrigen. Sultan sin fremste egenskap, sett fra utlandet, var hans enorme kontaktnettverk innenfor statsapparatet i Gulfen, i tillegg til stammekontakter. Det er velkjent at det er Sultan som har styrt Saudi Arabia sin politikk ovenfor Jemen, hvor SA har gode kontakter både med Saleh sitt regime, opposisjonen (hovedsaklig Islah) og ulike stammer, spesielt i nord og rundt Sana'a. Det er flere som er usikker på hvordan SA vil forholde seg til Jemen, nå som Sultan er død, men trolig vil politikken med å betale penger til stammeledere og andre støttespillere fortsette. Stabilitet i Jemen er første prioritet uansett. 


I går ble det offentliggjort at den nye kronprinsen var Prins Nayef, innenriksminister og ansvarlig for intern sikkerhet. Det vil si at han også har ansvar for det hemmelige politiet eller mabahith som det kalles, i tillegg til det religiøse politiet. I tillegg ble han utnevnt til statsminister, i tillegg til sine andre verv. Nayef seiler dermed opp som SA mektigste mann, spesielt om han også vil få ansvaret for forsvaret, en posisjon som foreløpig står ubesatt. Siden Kong Abdullah er syk og trolig ikke er i stand til å styre SA stort lenger, så vil Nayef i praksis ha ansvaret for det meste. Nayef ble utnevnt til kronprins gjennom et møte i det såkalte «troskapsrådet»opprettet av Kong Abdullah. Det viktigste å understreke med arverekkefølgen i SA er at den ikke går fra far til sønn, men har beveget seg fra bror til bror som alle har Ibn Saud, grunnleggeren av SA, som far. 


Så hvem er Nayf og hva vil dette føre til for Saudi Arabia? Akkurat dette spørsmålet har vært diskutert ganske nøye i engelskspråklig media, mens det med noen hederlige unntak nesten ikke har vært nevnt i norsk media. The Economist vektlegger SA sitt problem med at den regjerende eliten er gammel og syke, og at en 78 år gammel kronprins ikke er langsiktig tenkning. De vektlegger også Nayef sin mer konservative holdning, noe han er velkjent for, men fremhever også at han er mer pragmatisk enn hva folk tror. Huffington Post legger vekt på de ulike sidene Nayef har vist de siste ti årene. På den positive siden har han mye av æren for at militante islamister og Al Qaida ikke lenger opererer i Saudi Arabia, og på grunn av dette sterke fokuset på nasjonal sikkerhet er han sett på som en solid alliert av USA. På den andre siden er det vanskelig å glemme Nayef sin reaksjon til 11 september, hvor han var overbevist om at det var en sionistisk sammensvergelse. Dette gikk han motvillig tilbake på når bevisene for at det var saudiarabiske statsborgere som stod bak var soleklare. 


Gulf News fokuserer i større grad på den historiske personen Nayef, og hvordan han allerede i 20 års alderen ble gitt ansvar i statsadministrasjonen og hvor han fra 1975 har vært innenriksminister. Også her blir det vektlagt at Nayef står i opposisjon til Kong Abdullah og er en av dem som er motstander av reformene som er blitt innført i SA de siste årene. Al Jazzera har et meget interessant videoinnslag jeg vil anbefale alle å se under, hvor de får frem mange av de ulike sidene Nayef står for. I tillegg har de en god profil av den nye kronprinsen. 

Blant den vanlige Saudier som jeg møtte når jeg bodde i Riyadh så blir Nayef sett på med skepsis. Han styrer det forhatte  Mabahith, som fengsler dem de ser på som trusler mot rikets sikkerhet, uten å følge lovprosesser som menneskerettighetene krever. Dette er flere ganger påpekt av HRW, sist i et meget bra leserinnlegg av en av deres medarbeidere Christopher Wilcke.  Det siste eksemplet er et parjournalister som dokumenterte fattigdom blant Saudiere og som nå har sittet fengslet i flere uker, uten lov og dom. Han har også vært en klar kritikere av kvinners rettigheter og har stått ansvarlig for å slå ned kampanjen «woman2drive» som fikk mye oppmerksomhet i vår. I tillegg er han er skarp motstander av politiske reformer, som innebærer at folket får mer makt. Han har et nært forhold til de religiøse lederne i landet og støtter seg klart og tydelig på et autokratisk styre, hvor Al- Saud familien styrer statsadministrasjon og religiøse ledere styrer folkets moral og oppførsel.

Med en konge som så ut som om han var døden nær i begravelsen til Prins Sultan (møtte opp med munnbind og med gåstol etter nylig å ha gjennomført en ryggoperasjon), så ser det mer og mer ut til at Nayef konsoliderer makten rundt seg og sine sønner. Selv om det er mye negativt å si om Kong Abdullah, så har han vært en forfekter for reform i SA de årene han har styrt og jeg er redd for at Nayef vil prøve å stoppe denne fremgangen så godt han kan. Han har blant annet vært en av de skarpeste kritikerne til hva som har skjedd i den arabiske verden dette året og sendt ut sterke advarsler til sitt eget folk om å være lojale. Tiden vil vise hva som vil skje med Saudi Arabia, men jeg tror nok at Nayef ikke vil bidra med den fornyingen som SA så sårt trenger.