Jemen: Terrortruslene mot vestlige mål: Hvem, hva, hvor om AQAP i Jemen.

Plutselig var Jemen tilbake i nyhetens interesse. Dessverre er det terrorisme og AQAP som er grunnen til det denne gangen også. Etter at amerikansk etterretning fanget opp det de mener er kommunikasjon om et potensielt angrep mellom Al-Qaida leder Ayman Al-Zawahiri og emiren av AQAP Nasir al-Wuhayshi så har hele den vestlige verden vært på alerten.

I følge en NRK skal Zawahiri beordret et angrep fra AQAP og Wuhayshi denne uken, og denne informasjon ble snappet opp av etterretningskilder. I følge New York Times skal slik kommunikasjon mellom to affilierte AQ grupperinger, spesielt diskusjon om mulige angrep, være høyst uvanlig. I tillegg hevder NYT at Wuhayshi skal ha blitt utnevnt til Al-Qaidas «General Manager», noe som innebærer at han bare har Zawahiri over seg i rekken. Long War Journal har i den anledning skrevet en lengre artikkel hvor de forklarer hvilket ansvar som ligger til «General Manager» i AQ, noe som blant annet innebærer å koordinere militære operasjoner (og mediakommunikasjon), i tillegg til å ha ansvar for å kommunisere med andre AQ-celler og deres allierte. Det er interessant lesning. 

I går offentliggjorde jemenittiske myndigheter en liste over de 25 mest ettersøkte terroristene i landet, en liste som både inneholdt den fryktede bombemakeren Ibrahim el-Assiri og Ibrahim Mohammed el-Rubaish AQAPs nr to og ideologiske leder (som jeg tidligere har omtalt her angående Inspire Magazine og trusler mot Norge). Merkelig nok er Wuhayshi ikke nevnt blant de 25 «farligste» terroristene, noe flere har reagert på som litt spesielt. Ironisk nok er AQAP, som befinner seg i Jemen, en organisasjon få jemenitter bekymrer seg over. De er derimot opptatt av vannforsyninger, fattigdom, arbeidsledighet, droneangrep og strømforsyninger som de største truslene. Vesten derimot ser ut til å se på AQAP som den nye «store» trusselen. 

I alt dette kaoset med ulike grupper, ulike navn og ulike agendaer så tenkte jeg å forsøke å gi en liten oversikt over AQAP (Al-Qaida in the Arabian Peninsula) og av Jemen, landet de opererer ut ifra for de som er interessert. Det vil bli en repetisjon av noe av det som tidligere har blitt publisert, men også en del nye analyser sett i lys av de siste ukers hendelser. 

I dagens Aftenposten har Åshild Eidem intervjuet Thomas Hegghammer om Al Qaida, en reportasje som fortjener mye skryt for sin dybde og interessante innhold. Hegghammer er en av verdens fremste eksperter på Al Qaida og jihadisme på Den Arabiske Halvøy noe han viser i den meget gode Jihad in Saudi Arabia: Violence and Pan-Islamism since 1979 (Cambridge Middle East Studies). Hegghammer peker på et par viktige poenger angående Al-Qaida. De har som regel større lokale ambisjoner enn man ofte får inntrykk av:

De sterkeste al-Qaida aktørene i dag fokuserer ikke på Vesten. Svaret på hvorfor er delvis at de ikke har interesse av det. De har lokale politiske mål i stedet. Men det skyldes også at de er avskrekket. De tør ikke. De vil ikke ha amerikanske droner og spesialstyrker etter seg, sier han.

I tillegg peker han på organiseringen av Al-Qaida som en franchise, selv om organisasjonen ofte blir omtalt som en enhetlig organisasjon:

Al-Qaida-begrepet er vannet ut, og nettverket innbefatter flere aktører som har en annen agenda. Vi kan si at de har endret organisasjonsmodell, fra å være en enhetlig organisasjon til å bli en franchise-organisasjon. Jeg tror kjerneavdelingen i Pakistan nok ser på seg selv som den eneste al-Qaida. Men for å virke større og mer forent enn de egentlig er, har de lånt ut merkenavnet til aktører de vet ikke vil akkurat det samme som dem, sier Hegghammer, og sammenligner med andre sikkerhetspolitiske allianser. Al-Qaida er i dag som et jihadistisk NATO. Den består av enkeltaktører som har sine egne interesser, men som ser seg tjent med en større allianse.

Disse to poengene er helt nødvendige å ha i bakhodet når man beveger seg mer spesifikt mot Jemen og den Al-Qaida affilierte gruppen AQAP, som nå blir sett på som den nye store trusselen.

Bakgrunnen for AQAP

Oppstarten til AQAP (Navnet AQAP ble først tatt i bruk i 2009 ) og dens historie frem til i dag kan du lese i Gregory Johnsens utmerkede bok The Last Refuge: Yemen, al-Qaeda, and America's War in Arabia. Her beskriver Johnsen en organisasjon som nesten ble utradert etter det første amerikanske droneangrepet utenfor Afghanistan i 2002 da daværende leder Abu al Harithi ble drept. Da hadde allerede gruppen gjort seg bemerket ved å stå bak bombingen av USS Cole i 2000, men i etterkant av 11 september 2001 ble Al-Qaida i Jemen pulverisert og nesten tilintetgjort. Første steg mot dagens fryktede organisasjon skjedde i 2006 da en stor gjeng med fengslede Al-Qaida medlemmer rømmet fra et høysikkerhetsfengsel i Sana’a, angivelig gjennom en tunnel de selv gravde. Blant de 23 som rømmet var både nåværende leder Wuhayshi og hans nestkommanderende Qasim Al-Raymi. Det er med basis i denne gruppen AQAP senere ble dannet.

I Hegghammer sin bok om Saudi-Arabia og Al-Qaida fokuserer han hovedsakelig på den saudiske delen av terrornettverket. Etter flere terroraksjoner i Saudi-Arabia på begynnelsen og midten av 2000 så ble gjenværende medlemmer av gruppen enten arrestert eller de flyktet til Jemen for å unnslippe. I løpet av noen år valgte disse to grupperingene, den jemenittiske og den saudiske, å formalisere samarbeidet og i 2009 ble AQAP formelt stiftet. For en grundigere bakgrunn av AQAP kan jeg anbefale denne artikkelen fra BBC.

Leder av AQAP, Nasser al-Wuhayshi (2 fra Høyre), nestkommanderende Said al-Shihri som i år ble drept i et droneangrep (2 fra venstre), feltleder, Mohammed al-Oufi (til høyre) og gruppens militære leder, Qassim al-Raymi (venstre) viste seg sammen i en sjelden video 24 januar 2009. Denne videoen regnes som starten på AQAP slik organisasjonen er i dag.

AQAP ble fort kjent utenfor Jemens grenser da de påtok seg ansvaret eller ble knyttet til flere forsøk på terrorhandlinger. De forsøkte å sprenge daværende sikkerhetssjef i Saudi-Arabia Prins Mohammed bin Nayef ved å skjule en bombe i rumpen på Ahmed al-Asiri, bror av bombemaker Ibrahim. Det endte med at Ahmed fikk sitt eget hode sprengt av, mens Nayef som stod en meter unna kom uskadet i fra det. De har også blitt knyttet til «underbuksebomberen» Umar Farouk Abdulmutallab og et forsøk på å sende bomber på amerikanske passasjerfly skjult i kasser hvor det lå printere. Dette ble oppdaget, men AQAP tok på seg skylden. Selv om de stod bak flere «spektakulære» aksjoner, så var AQAP i 2009-2010 et nettverk bestående av 200-300 personer. Disse var i stor grad kjent for myndighetene i Jemen, og ved flere tilfeller samarbeidet myndighetene og personer affiliert med AQAP i å kjempe mot Houthiene i Nord-Jemen og separatister i sør. Vestlige land og USA anså gruppen som en trussel, men ikke i nærheten av AQ i Pakistan for eksempel. Alt dette endret seg da den arabiske våren feiet over den arabiske verden våren 2011. 

Den arabiske våren, AQAP og opprettelsen av Ansar Al-Sharia

Tidligere president Ali Abdullah Saleh hadde i sin regjeringstid god kontroll på de AQAP elementene som fantes i Jemen. Ofte spilte han opp trusselen om terrorisme for å få mer økonomisk og militær støtte fra USA. Maktvakuumet som oppstod i Jemen før Saleh sin avgang ble utnyttet av AQAP affilierte, siden Saleh prioriterte å beskytte sin egen posisjon og ikke kampen mot terror. Plutselig dukker det opp en organisasjon i Sør-Jemen som kalte seg Ansar Al-Sharia og som erobret større landterritorier. Ansar Al-Sharia har tidligere blitt dekket grundig her på bloggen. I starten trodde man at det var en egen islamistisk organisasjon som ønsket å innføre sharia-lover i Jemen, men etter hvert har de blitt knyttet til Al-Qaida. Ansar al-Sharia som navn dukket først opp i Jemen i april 2011 da en av de religiøse lederne i AQAP i et intervju bekreftet at Ansar al-Sharia ble brukt av dem i et forsøk på å omdefinere (rebrand) Al Qaida og gjøre organisasjonen mer "attraktiv". Navnet kom opprinnelig fra en artikkel av Shaykh abu al-Nundhir al-Shinqiti som oppfordret muslimer til å opprette egne misjonærorganisasjoner i ulike muslimsk land og kalle dem Ansar al-Sharia. Ansar Al-Sharia navnet har som Al Qaida spredt seg rundt i den arabiske verden og tatt ulike former. De fleste jobber mot lokale politiske mål og ikke alle er direkte knyttet til Al-Qaida. 

Ansar Al-Sharia ble fort sett på som en trussel av vestlig etterretning, spesielt siden de gjorde noe jihadistiske organisasjoner tidligere sjeldent hadde gjort før dem: Erobre og styre landområder. Amerikanerne trappet opp dronekrigen mot ledere i organisasjonen, og i samarbeid med det jemenittiske militære forsøkte de å kjempe dem ned. En av de mest omtalte droneangrepene i Jemen i denne perioden var nettopp mot områder sør i Jemen hvor den amerikanske statsborgeren og terrormistenkte Anwar al Awliki ble drept. I motsetning til hva man har hørt gjennom media så hadde trolig Awliki ingen formell tilknytning til AQAP. Ansar Al-Sharia fikk mye oppmerksomhet her i Norge i en periode da det ble hevdet at en nordmann kjempet på deres side i Jemen, i tillegg til at flere dokumentarer ble laget om hvordan Al-Qaida og Ansar Al-Sharia overtok og styrte landområder sør i Jemen. 

Ansar Al-Sharia fikk fotfeste blant befolkningen av hovedsakelig av tre grunner. De hadde et lokalt fokus, vestlige interesser var uinteressante. De tilbød innbyggerne en bedre økonomisk fremtid og tilbød potensielle medlemmer våpen og $400 i måneden (mye penger i Jemen hvor halvparten lever på under $2 dagen) om de vervet seg. I tillegg kjente organisasjonens ledere de lokale skikkene og greide å alliere seg med ulike stammer gjennom blant annet giftemål. Heldigvis (vil mange si) greide jemenittiske styrker, kombinert med amerikanske rådgivere og droner å vinne tilbake kontrollen over landområdene styrt av Ansar Al-Sharia, og gruppen trakk seg tilbake. Allikevel har AQAP og AQAP affilierte grupper vokst seg sterkere og sterkere det siste året og mye av grunnen ser ut til å være amerikanske droneangrep, men ikke minst forholdene i Jemen. 

AQAP i 2013

Fra 2009 til i dag har AQAP vokst fra å ha et par hundre medlemmer til flere tusen. I fjor skrev jeg en artikkel basert på en Frontline-dokumentar hvor man forsøkte å forklare hvorfor AQAP har vokst seg så store. Gjennom flere bloggposter har det også blitt vist hvordan det amerikanske droneprogrammet trolig har hatt motsatt effekt enn det hadde som intensjon. Paradoksalt har AQAP sin økte styrke ført til flere droneangrep, noe som igjen har styrket deres stilling i Jemen. Det er spesielt droneangrepene som har rammet sivile som har ført til mye hat mot amerikanerne i Jemen. Allikevel er hovedårsaken til at AQAP kan operere så fritt i Jemen rett og slett at Jemen som stat virkelig sliter. Det finnes lite penger, lite vann, lite arbeid, lite utdanning, ingen framtidsutsikter osv. Alt dette benytter grupper som AQAP seg av og jo verre situasjonen er flere rekrutter får de. 

Ved at AQAP nå formelt knytter seg tettere til den pakistanske varianten av AQ hvor Zawahiri er leder kan tyde på at de igjen har ambisjoner om flytte fokus fra det lokale til det mer internasjonale. Det er ingen overraskelse om ambassader i Midtøsten er målet i en terroraksjon denne uken, for AQAP har tidligere stått bak flere angrep mot den amerikanske ambassaden og mot ansatte på den britiske ambassaden i Jemen. AQAP skal ha truet ikke mindre enn 7 ganger siden desember 2009 om å angripe vestlige ambassader, hele tre av disse truslene har kommet det siste året. 

Dette var en «kort» oppsummering av AQAP sin historie i Jemen. Om det er ønskelig med ytterligere oppklaringer eller utdypninger så er det bare å gi en lyd i kommentarfelt eller på twitter.

Jemen: Nytt nummer av Inspire truer med soloterrorisme mot Norge

Dagens store nyhet fra den arabiske halvøy er at AQAP har sluppet sitt nye nummer av "magasinet" Inspire, et engelskspråklig propagandamagasin som er ment å inspirere radikaliserte engelskspråklige muslimer i Vesten. De fleste hovedstadsavisene i landet har slått saken stort opp, da spesielt at Norge er nevnt en gang i bladet. Dette er det tiende nummeret av Inspire som er sluppet siden 2010 og det er ikke uten grunn at dette nummeret slippes akkurat nå. Jeg tenkte å gi en innføring i hva dette magasinet egentlig er for noe, og hva som egentlig står der.

Først en kort historisk bakgrunn. Det har tidligere vært skrevet litt om Inspire her, da i sammenheng med nordmannen som mistenktes å samarbeide med AQAP i Jemen. "Bladet" ble startet opp i 2010 og var redigert av den amerikanske muslimen Samir Khan, som flyttet til Jemen for å kjempe mot sitt hjemland. De fleste tror allikevel at hjernen bak Inspire var den amerikanske Anwar al-Awliki, kjent for å ha vært en inspirasjonskilde både for "undertøysbomberen" og skytteren på Fort Hood. Målet bak Inspire er å nå ut til engelskspråklige muslimer, hovedsaklig i USA og England, som ikke leser eller forstår arabisk og da spesielt de små radikaliserte gruppene som allerede lever i opposisjon til sitt hjemland.

I motsetning til hva mange tror så var ikke Awliki en ledende figur i AQAP mens han levde, men han var en meget viktig brikke i å få formidlet budskapet deres ut til nye grupper. For mens AQAP i Jemen de siste årene har hatt et lokalt fokus, hovedsaklig gjennom søsterorganisasjonen Ansar al-Sharia, så var fokuset for gruppen rundt Awliki rettet mot Vesten. Inspire og Awliki sin påvirkningskraft ovenfor vestlige radikaliserte muslimer er trolig også hovedgrunnen til at USA flere ganger forsøkte å drepe sin egen statsborger. De lyktes 30. september 2011, og i samme angrep ble Samir Khan også drept, noe som viser at disse samarbeidet tett. Men selv etter drapet på gallionsfiguren Awliki så har AQAP fortsatt å gi ut Inspire.

Så hva er egentlig dette magasinet? Jeg velger bevisst å ikke linke til kopien av Inspire, for jeg vil ikke bidra til å gi det mer distribusjon enn nødvendig. Men jeg skal gi et par eksempler på hva man kan finne der. Den første tanken som slår en når man leser igjennom Inspire er at bladet forsøker å være et moderne "Natt og Dag-aktig" blad (uten sammenligning forøvrig) ved at det er lagt masse arbeid i design, fonter og utseende. Det ser fancy ut. Innholdet derimot er ubehagelig, ekkelt og skremmende å lese. Starten er fylt med "en leder" fra redaktøren og reaksjoner fra vestlig media på tidligere utgaver. Hovedsaken er kampene som utspilte og utspiller seg i Mali mellom jihadister og franske styrker, i tillegg til et fokus på soloterrorisme. 

Deretter følger en såkalt "spørsmål og svar" spalte, og det er her Norge dukker opp. Spørsmålet dreier seg om soloterrorisme, og det kommer frem at AQAP oppfordrer til slike aksjoner av flere grunner. Jeg vil ikke utdype det her. I siste avsnitt står det:

We call all Muslims in the West in general, and in the USA, UK, France, Denmark, Norway and Italy in particular to embrace this new tactic. 

Det er alt som nevner Norge i hele magasinet på 32 sider. At man så åpent oppfordrer til terror i navngitte land er uansett noe å bite seg merke i. På mange måter er det vanskelig å ta dem seriøst, for mye av det som publiseres er så barnslig og i samme ånd som publiseres i nettavisenes debattseksjoner. Men så er det også noen trusler som er så åpenbare at det er skummelt. Jeg velger å publisere et eksempel bare for å vise hvor drøyt det egentlig er. Bare for å understreke, dette er avskyelig. 

 Og galskapen fortsetter.

Dette er ikke alt. Det finnes "annonser" for hvor galt det er gått i Vesten når homofile kan gifte seg, en hel side er satt av til slik propaganda. Ellers tar Inspire seg friheter og mener at oppstanden i den arabiske verden egentlig var til støtte til Osama Bin Laden, og at alle salafigrupperinger i disse landene støtter dem fullt ut. Alt er ren og skjær propaganda, og ekkelt å lese. Jeg mener allikevel at det ikke er noe vits å prøve å tie dette i hjel, det må frem i lyset og det må understrekes hvor virkelighetsfjernt dette er. På den andre siden må det også frem i lyset for at det skal tas alvorlig, for dette er ikke guttestreker fra et par menn i fjellheimen i Jemen. Dette er målrettet propaganda for å skremme, inspirere og bygge en merkevare. Merkevaren Al Qaida. 

Det er ikke uten grunn at magasinet kom akkurat nå. For en noen måneder siden ble det bekreftet at nestkommanderende i AQAP Sa'id al-Shahiri ble drept i et droneangrep. For et par dager siden ble det bekreftet at hans etterfølger er på plass. 

Rubaysh, tidligere fange på Guantanamo og Saudier akkurat som Shahiri, har den siste tiden publisert flere pamfletter på jihadiforumer hvor han legger ut tanker om AQAP sin ideologi videre. Av den grunn er det i følge flere eksperter på temaet ingen overraskelse at Inspire nå er ute med nytt nummer. Ledelsen i AQAP har blitt svekket det siste året, både gjennom droneangrep og gjennom kamper mot det jemenittiske militæret, og dette er deres forsøk på å vise styrke. Men at de er sterke utenfor Jemen er lite troverdig. 

Forsøket på å vise styrke faller igjennom ved at de gang på gang i Inspire forsøker å skape frykt med å forsøke å påstå at alle muslimer er potensielle soloterrorister. De vedlegger "oppskrifter" på hvordan man setter fyr på biler og lage trafikkulykker. Svakheten gjennomskues rett og slett fordi det virker som om hele Inspire er rettet mot oss "vantro", og er et forsøk på å skape frykt, og ikke et forsøk på å rekruttere eller inspirere. Hele magasinet er fylt med ideen om at terroristen lurer i nabohuset ditt, og det virker som om dette er det eneste midlet en svekket organisasjon kan ta i bruk. Det betyr ikke at man ikke skal ta dette blodig seriøst, men til sammenligning til tidligere nummer av Inspire som har hatt mer fokus på innhold enn design, så virker dette nummeret i større grad å være selv-promotering med et mål om å skape frykt. 

Det håper jeg de ikke greier. 

Jemen: Dokumentar om AQ i tiden da norsk terrormistenkt skal ha oppholdt seg der

For en måned siden skrev jeg en lengre sak om en dokumentar laget av Frontline, om AQAP i Jemen. Den var på dette tidspunktet ikke tilgjengelig utenfor USA, men nå ser det ut til at den er lagt ut på nettet.

Denne dokumentaren er uhyre interessant på flere måter. For det første får man et innblikk i hvordan AQAP og Ansar Al Sharia opererer i Jaar og Azzan, i tillegg til hvordan de kjemper om innflytelse i Aden. Vi blir med inn i områder som kamerateam ikke har vært før og får se hva befolkningen i Jemen møter av problemer både fra myndigheter og AQAP. For det andre er det sjeldent blitt vist nære portrett av de som allierere seg med disse gruppene. 

Med norske øyne er det en ting som stikker seg ut. Kamerateamet besøker (halveis ut i filmen) byen Azzan, som på denne tiden var helt og fullt kontrollert av Ansar Al-Sharia. I følge ulike aviser og etterretningskilder så skal dette også ha vært byen hvor den konverterte nordmannen skal ha oppholdt seg, om kildene har rett vel og merke. Det som gjør det ekstra spennende er nettopp at i følge disse kildene så skal nordmannen befinne seg her i perioden kamerateamet er der. Det som kommer klart frem er mye av det jeg pekte på i en tidligere bloggpost, nemlig at Ansar Al-sharia og AQAP i dette området først og fremst kjemper mot lokale krefter. Etter å ha sett denne filmen, så er jeg ennå mer i tvil i hva som egentlig ligger i påstandene om at denne nordmannen skal ha vært en del av Ansar Al-Sharia i Azzan. Til det virker hele organisasjonen og folkene for paranoide til å godta utenforstående. Men jeg vet jo ikke. 

Filmen ser dere under, den er virkelig interessant!

Jemen: Hva gjør en nordmann hos al-Qaida i Jemen? Noen ubesvarte spørsmål angående dagens nyhet.

De som har lest eller sett nyheter i dag har helt sikkert fått med seg nyheten om nordmannen som i følge flere etterrettningstjenester skal være trent av Al Qaida i Jemen (AQAP). NRK har hatt en bred dekning av saken og skrevet flere gode analyser, hvor flere av Norges fremste eksperter på terrorisme og Jemen har kommet til orde. I en sak uttaler Atle Mesøy seg om hvor verdifull denne nordmannen kan være for AQAP og han setter alt inn i en større kontekst ved å forklare hvorfor nyheten om en norsk terrorist i Jemen er sannsynlig. I et par andre saker fokuseres det på Al Qaida sitt mål om å rekruttere vestlige terrorister og at nordmannen er kjent fra PST fra før. Verdens Gang har også dekket saken grundig og setter fokus på noe som er ganske åpenbart, faren for at denne nordmannen kan bli drept enten i Jemen i kamper eller mer sannsynlig av amerikanske drone-angrep. 

Da jeg leste om denne saken tidligere i dag, så må jeg si jeg ble ganske overrasket, og stilte meg litt tvilende til hva som egentlig ligger i denne saken. Nå skal det sies at jeg ikke tviler på at det som skrives om denne nordmannen stemmer, men jeg har en del ting som ikke er blitt besvart. Det som synes å være et faktum er at det befinner seg en nordmann i Jemen, som er tilknyttet et ekstremistisk islamistisk miljø i Norge og som har oppholdt seg i landet i flere måneder. PST er klar over dette og kjenner til mannen. Denne personen skal være en konvertitt til Islam og etnisk norsk, med norsk pass. I tillegg så mener altså flere etterretningstjenestemenn, anonyme sådan, at denne nordmannen har fått trening av Al Qaida og nå er klar for å utføre oppdrag på vegne av organisasjonen. Ingen ting av dette betviler jeg, men jeg har en del spørsmål som bør besvares. 

I media høres det ut som om det bare er å bestille en flybillett til Jemen og deretter gå å banke på døren til Al-Qaida og spørre om å få lov til å bli med på trening. Sånn fungerer det ikke! For at denne nordmannen i det hele tatt skal greie å komme i kontakt med noe som kan ligne på Al-Qaida affilierte grupper, så må han ha hatt noen kontakter. Spørsmålet er da, fra hvor? Har han opprettet kontakt fra Norge? Eller over internett? Begge deler er mulig. 

En annen mulighet er at han har dratt til Jemen for å studere. Enten arabisk eller på en koranskole. Jeg vet at det er vanlig for mange "radikaliserte" unge menn å dra til Jemen for å studere. Det er dermed en mulighet for at han er blitt rekruttert den veien og dermed blitt innlemmet i organisasjonen. Hva som er svaret vet jeg ikke, men det har en god del å si om AQAP. For kan de rekruttere fra Norge så er det mye mer skummelt enn om dette har startet i Jemen. 

Så over til organisasjonen Al Qaida eller AQAP. Jeg har tidligere her på bloggen skrevet grundig om hvordan Al Qaida har bygget seg opp i Jemen så jeg går ikke inn på det her. Ønsker du mer informasjon om det kan du lese de tidligere postene om AQAP her (del1) og her (del2). Det som kort sagt var konklusjonen er at så lenge den jemenittiske økonomien ikke bedres og befolkningen sulter og ikke finner arbeid, så vil AQAP ha gode rekrutteringsforhold. Det er dette som har skjedd i Jemen det siste året ved at AQAP i mange områder har tatt over ansvaret som staten egentlig skal stå for. Men det er noen ting som må presiseres her.

AQAP er ikke en organisasjon som vi kjenner fra Norge, med medlemskort og kontingenter. De er heller ikke en samlet gruppe, hierarkisk bygget hvor alle kjenner alle. Man kan godt kalle dem et ideologisk felleskap, men ikke et fysisk ett. Man har det siste året sett mange ulike grupperinger av det man kaller AQAP som har bredt seg i Jemen, uten at disse gruppene alltid har klar tilknytning til hverandre. Derfor er mitt andre store spørsmål, hvilken spesifikk gruppering er det denne nordmannen befinner seg hos? Og hvor i Jemen befinner han seg? Kan det være at han har hatt tett kontakt med noen spesifikk stammer eller familier, som igjen er knyttet til Al-Qaida eller Ansar Al-sharia medlemmer? Eller befinner han seg sammen med gutta som leder organisasjonen som Nasir al-Wuhayshi som er lederen av AQAP i Jemen, men som ingen vet hvor er? Er denne nordmannen en egen celle eller er han tilknyttet en større celle? Dette bør man kunne finne ut. Det er med andre ord stor forskjell på om han oppholder seg i Shabwa, Marib, Abyan eller Aden. For det er forskjell på gruppene som befinner seg her. 

Grunnen til at jeg lurer er rett og slett fordi dette er litt viktig. De fleste husker sikkert den amerikanske statsborgeren Anwar al-Awliki som ble drept i et amerikansk drone-angrep for en stund siden. Han befant seg i Jemen sammen med Samir Khan redaktøren for magasinet Inspire Magazine da begge ble drept. Dette er et engelskspråklig magasin gitt ut for å markedsføre AQAP sin tankegang for engelskspråklige muslimer. Av den grunn ble Anwar Al-Awliki sett på som leder i AQAP, noe Atle Mesøy av en eller annen grunn også uttaler.  Dette er helt feil! Al-Awliki har aldri hatt en lederrolle i AQAP i Jemen, men har fungert som en rekrutterer mot Europa for denne typen tanker og ideer. Altså ideologiske partnere, ikke organisatoriske. Det finnes mange ulike grupper som altså støtter det ideologiske, men som ikke er underlagt det organisatoriske. Derfor er det veldig viktig å finne ut hvor denne nordmannen har vært og hvem denne gruppen som har trent ham er. Det som kan tyde på at han har en tilknytting til miljøet som Anwar al-Awliki tilhørte, og ikke den sentrale AQAP organisasjonen, er først hans etniske bakgrunn. I tillegg så rapporteres det at han var klar til å ta oppdrag, noe som tilsier at målet deres er utenfor Jemen, noe som virker til å være andre prioritet for AQAP i Jemen fortiden. 

Det er veldig mye som er uklart og mange spørsmål som nok vil bli stående ubesvart. Det siste viktige poenget jeg vil få frem er min lille skepsis om denne nordmannens klare tilknytning til AQAP. For noen dager siden leste jeg en fenomenal artikkel i CTC Sentinel, en artikkel som har blitt nevnt av flere terrorforskere i dag. Christopher Swift har i Arc of Convergence: AQAP, Ansar al-Shari`a and the Struggle for Yemen gjort et strålende arbeid med å kartlegge hva AQAP og Ansar Al-Sharia gjør i Jemen. Han har oppsummert mye av hovedpoengene i dette innlegget for Bloomberg. Om du har noen som helst interesse for Jemen, AQAP og deres utvikling så er artikkelen pensum. 

Så til poenget. I artikkelen peker Swift på tre punkter som har betydning her. Først at AQAP og deres søsterorganisasjoner som Ansar al-Sharia har et lokalt fokus. De aller fleste som nå rekrutteres jobber for lokale saker og kjemper mot det lokale militæret om kontroll over landområder. De bryr seg ikke om å skade vesten, de bryr seg om å få kontroll over egne områder.  Det leder til punkt nummer to, økonomi. I motsetning til hva du skulle tro så sier Swift at grunnen til at AQAP får større oppslutning er økonomi, ikke religiøse ideer. Unge menn trekkes til AQAP sine grupperinger fordi det gir dem håp for fremtiden, det gir dem penger og mat på bordet, og det gjør at de kan forsørge sine familier. 

Tribal leaders from Abyan, al-Jawf, Hadramout, Lahj and Marib provinces all described how insurgents lure idle young men with the promise of a rifle, a car and a salary of $400 a month --- a veritable fortune in a country where nearly half the population lives on less than $2 a day. Although tribal elders in some drought- stricken districts help AQAP recruit in exchange for new wells and food, the terrorists typically target disaffected individuals rather than tribes as a whole.

Tredje og siste punkt er at AQAP består av folk som kan de lokale skikkene, som hestehandler med stammer og gifter seg med døtrene deres for å skape allianser. De kjenner områdene bedre enn det den sentraliserte staten gjør og kan dermed forhindre at lokale stammer gjør opprør mot dem, ved å kjøpe eller forhandle seg støtte. Midt inne i dette så kommer altså denne nordmannen. Og han passer ikke inn! Det er det som irriterer meg, for jeg greier ikke helt å forstå hvilken rolle, hvilken plass og hva han da egentlig skal brukes til.

Heldigvis så hjelper Swift oss litt med dette. Ut fra hans feltarbeid så mener han at tilhengere av AQAP kan deles i fire grupper. Ideologiske puritanere, politiske pragmatikere, jemenittiske salafister og "utlendingene". Nordmannen kan da altså være en del av denne siste troppen. Jeg avslutter med konklusjonen til Swift hvor han, nesten iallefall svarer på mitt siste spørsmål angående denne nordmannen. Hvilken terroroperasjon er det AQAP ønsker at han skal utføre? (understreket)

Saudi purists and foreign fighters likely favor high profile assassination and provocation operations intended for global audiences. They see local gains as a basis for waging global jihad. Yemeni pragmatists and indigenous Salafists, by comparison, emphasize the sort of attritional operations and territorial consolidation aimed at establishing a self-sustaining insurrection. Their goal is to reestablish the caliphate, village by village, district by district.

These strategies are not necessarily in conflict. To the contrary, provocative terror can serve the pragmatists’ insurgency, particularly insofar as it disrupts or discredits the Yemeni regime. Moreover, insofar as operations such as the al-Sabin Square bombing achieve both symbolic and attritional objectives, it signals deeper convergence between these two tendencies. The question now is which tendency will prevail, particularly following the Yemeni Army’s liberation of Jaar and Zinjibar on June 12, 2012.[83] To the extent that the purists predominate, Yemen will likely witness urban violence directed at government officials, foreign embassies, and other symbols of the nexus between Yemen’s transitional government and the “infidel” West. If pragmatism prevails, however, then the insurgency could shift from the southern coastal provinces to rural highlands in a bid to preserve itself—and its influence—for years to come.[84]

Spørsmålet er dermed hvilken ideologisk retning i det ideologiske AQAP universet som greier å overleve. Og om USA velger å fokusere på puritanerne og utlendingene for å ta dem ut av spill først, siden de er den klart største trusselen for verden utenfor Jemen.

Om noen har noen gode svar på mine spørsmål eller bare innspill, gjerne legg igjen en kommentar.