Jemen: Et år etter nobelprisen er kvinner ennå usynliggjort

Det er litt over et år siden Nobels Fredspris ble utdelt til den jemenittiske journalisten og menneskerettighetsforkjemperen Tawakkul Karman. En velfortjent pris mye på grunn av at Karman er en meget atypisk jemenittiske kvinne, som både er meget synlig i offentligheten, og har en ektemann og familie som støtter henne fullt ut. Jeg skrev for et år siden et innlegg om Tawakkul Karman, som fortsatt er et av de mest leste her på bloggen, hvor jeg forsøkte å beskrive denne modige og bemerkelsesverdige kvinnen fra Jemen. I forrige uke ble det trykket en meget ærlig reportasje i nettavisen The Daily Beast tittulert After the Arab Spring, Yemen’s Women Are Left Behind. Det er en reportasje som bør leses og jeg tenkte å diskutere noe av innholdet som blir presentert der, spesielt med tanke på at det i dag er to år siden Den arabiske våren "offisielt" startet ved at Mohamed Bouazizi satte fyr på seg selv. 

The Daily Beast har tatt turen til Al-Hudaydah som ligger på vestkysten i Jemen i tilllegg til at de besøker noen småsteder i områdene rundt. Vi blir kjent med Aisha, 12 år, som nettopp har blitt gift med en 30 år gammel slektning og som har traumer etter en bryllupsnatt hun ikke har gode minner fra. I teorien er ekteskap ulovlig for kvinner under 17 år i Jemen, men reglene blir ikke håndhevet. Jeg har tidligere skrevet om dette med barneekteskap i Jemen og hvor mye dette ødelegger for hele samfunnet på lang sikt ved kvinner ikke får muligheten til å utdanne seg. Historien om Aisha bare bekrefter dette. Moren til Aisha, som selv ble giftet bort da hun var kun ni år gammel, var forkjemperen for giftemålet.  I et land som Jemen hvor folk på landsbygden ikke kjenner annet enn tradisjoner så blir gale valg gjentatt generasjon etter generasjon.

Situasjonen for kvinner i Jemen har dessverre ikke bedret seg de siste årene, selv med økt oppmerksomhet rundt landet som feks. Nobels Fredspris. 

According to the World Economic Forum, Yemen consistently ranks at the bottom in the global gender gap in terms of access to education, health, economic opportunities, and decision making. A quarter of the women between the ages of 15 and 49 are severely malnourished, and girls, who are seen as an economic burden, are often married off early. There is no law specifying the age of marriage in Yemen, and more than one in two girls have been married off by the time they turn 18. In addition to denying them an education, these early marriages keep girls and women away from the rest of society, stuck in mud huts, out of sight of any men but their husbands. More than 80 percent of Yemeni women are illiterate, and less than 20 percent work outside the home, according to the antipoverty organization Oxfam.

Det er en ekteskapslov i Jemen, sitatet ovenfor tar feil der, men som nevnt så blir den ikke håndhevet. I et fattig land som Jemen er kvinner, dessverre, ofte en byrde som familien må kvitte seg med slik at man ikke trenger å forsørge dem mer. Dermed blir jenter, ofte med en gang de får mensen, giftet bort. Da slipper man å forsørge dem og i tillegg får familiene ofte penger i retur. Jentene, som ofte ikke har lært hva sex er før giftemålet, må følge sine ektemenns ønsker siden de nå er å betrakte som mannens eiendom. Ofte blir de gravide uten å riktig vite hvordan og det finnes få jordmødre til å hjelpe. Prosentvis er barnedødeligheten og mødre som dør under fødselen skyhøyt sammenlignet med de fleste andre land. 

I fjor steg håpet blant mange av Jemens kvinner i kampen under opprøret mot Saleh og myndighetene. Kvinnene var instrumentelle i kampen for frihet og kampen mot Saleh, og Tawakkul Karman ble symbolet på den sterke jemenittiske kvinnens kamp for rettigheter. Saleh forsvant og situasjonen normaliserte seg, og dermed ble kvinnene igjen satt på sidelinjen. Mye av grunnen er nok menn i maktposisjoner som ikke har jobbet for å fremme kvinner stilling og rettigheter, men den største faktoren er dessverre fattigdom. Det er få som har mulighet til å kjempe for sine rettigheter når man ikke har vann, mat eller penger. 

Velger man å gjøre opprør, enten mot staten eller mot sin voldelige ektemann, da risikerer man å havne i fengsel. Som kvinne i Jemen har man ingen rettsikkerhet siden kvinnen betraktes som mannens eiendom. The Daily Beast har i samme artikkel møtt en av disse kvinnene, nå fengslet for mord på sin ektemann. Det finnes blant annet en bildekarrusell her som er verdt å kikke på. Det er i det hele trist å lese hvordan kvinner, grunnet fattigdom, tradisjon og religion, mister sine helt grunnleggende rettigheter. Så lenge kvinner er en økonomisk og familiær byrde, så vil nok dette bare fortsette. Om det finnes muligheter for å gi disse jentene en utdannelse og familiene en økonomisk gevinst (både kortsiktig og langsiktig) om de fikk denne muligheten, så ville Jemen gradvis endret seg i positiv retning. Problemet er at jeg personlig ikke greier å se helt hva som kan føre til en slik utvikling i det fattigste landet i den arabiske verden. Det gjør meg ikke optimistisk for fremtiden. 

Hvorfor er det ingen som beskytter Saudi-Arabia sine barnebruder?

I gårsdagens The Guardian stod det er leserinnlegg på trykk, om en sak som fortjener den oppmerksomheten den kan få. Kommentaren Why is no one protecting Saudi Arabia's child brides? setter fokus på giftemålspraksisen i Saudi-Arabia hvor det ikke finnes noen minimumsalder for å gifte bort jenter. Og forfatteren, Ali-al-ahmed, stiller spørsmålet om hvorfor land i Vesten som prater høyt om både menneskerettigheter og kvinners stilling, i stor grad unnlater å sette fokus på dette problemet. 

Ahmed bruker et forstående bryllup i Qassim hvor en 10 årig og en 8 årig jente skal giftes bort denne uken. Bryllupet er arrangert fordi faren deres sliter økonomisk og unge jenter kan innbringe opp mot $40 000 i medgift som familien får. Menneskehandel ville jeg kalt det, men i Saudi-Arabia er dette ganske normalt. Det bør allikevel understrekes at Qassim er kjent som den mest konservative byen i hele Saudi-Arabia, stedet hvor Wahhabismen har sitt opphav. Slike "barnebryllup" er mindre utbredt i større urbane sentra, men det eksisterer også der.

Hoveddelen av artikkelen er en kritikk av USA, Europa og FN-organisasjonene som i stor grad har holdt kjeft om dette problemet, mens de i andre forumer hyler høyt om menneskerettigheter og barns rettigheter. For det er tross alt barn vi har med å gjøre her.  

At a public conference, I asked a former senator, Chuck Hagel (seated next to Prince Turki al-Faisal, a former head of Saudi intelligence), if he personally or the US would accept the friendship and alliance of a family that allows child marriage. The answer was nothing short of shocking: "We cannot decide for other countries what is appropriate or not," he said.

So far, no UN body, such as Unicef or the human rights council, has issued a single statement condemning child marriages in Saudi Arabia. In fact, not one country has made a statement in the human rights council on this issue, and not a single western government has asked the Saudi monarchy to stop the practice. The ugly tradition of child marriage thus continues with the help of the monarchy and its apologists in the west.

Selv om det selvfølgelig er realpolitiske vurderinger bak mange vestlige lands unnlatelsessynder når det kommer til kritikk av barneekteskap, så har Ahmed et poeng. Ingenting vil endres om man ikke får frem at dette ikke er akseptabelt.

Og dette er ikke hele historien. Det som nesten er verre er at noen rike saudiere utnytter fattige arabiske familier når de er på ferie. Det finnes utallige historier som saudiere på besøk i Jemen, Egypt eller andre arabiske land og som "gifter seg midlertidig" med unge jenter, mot betaling til familien, og deretter skiller seg etter noen uker, når ferien er over. Mannfolkene drar hjem, mens jentene på kanskje 12-13 år er utstøtt av familien siden de er skilt, og ikke lenger jomfruer, og må finne egne måter å forsørge seg på.

Barneekteskap er et problem mange andre steder enn i Saudi-Arabia. Journalist Cynthia Gorney har i en artikkel for National Geographic reist rundt i verden og dokumentert ekteskap mellom barn og voksne menn. Tøff lesning, men artikkelen anbefales sterkt. Barnebruder i Jemen og India. Det er også lagt ut et bildegalleri som du kan se under:

Child Brides - Photo Gallery - Pictures, More From National Geographic Magazine

Fotografen Stephanie Sinclair har også satt sammen en film, basert på bildene hun har tatt, hvor hun har samlet intervjuer med ulike unge jenter som har blitt giftet bort i all for ung alder hentet fra denne siden. Videoen ser du under:

Som det sies i videoen så er dette en praksis som kun kan endres om det legges press på at alle jenter skal gå på skolen. Det store problemet er at disse jentene ofte blir tatt ut av skolen når de blir giftet bort og dermed ikke får en utdanning eller lærer hvordan verden fungerer. Noe som også skjedde med mødrene deres. En ond spiral med andre ord. Mange av jentene vet rett og slett ikke hva sex er før de blir utsatt for overgrep og få skjønner hvordan man blir gravid. Så utdanning må vektlegges, i tillegg til at det innføres en minstealder for giftemål. I Jemen er den lovfestet til 17 år, men på bygda følges ikke loven.

Men et lite lyspunkt til slutt. Historien om Nujood Ali gir håp. Den da ti år gamle jenten skulle giftes bort, men nektet, og dro inn til Sana'a for å prøve saken for en domstol. Og den saken vant hun. I etterkant har Hillary Clinton kalt Nujood en av hennes helter og saken har fått stor nyhetsdekning. Dessverre er dette bare en av de få lyspunktene, men det viser iallefall at samfunnet kan endres. Bildet under er tatt av Stephanie Sinclair som møtte Nujood i etterkant av at hun hadde vunnet saken og fått begynt på skolen. Et nydelig bilde.