fredag 11. mai 2012

Saudi Arabia: Et møte med Manal Al Sharif

Denne uken har vært en spesiell uke. Veldig forsinket har jeg holdt på å lese boken "prinsessen" som er dagboknotatene til en saudisk prinsesse om hvordan det er å leve i Saudi Arabia. Dyster lesning om hvor hardt det er å leve som kvinne i et mannsdominert samfunn. I tillegg så har mange av de personene som jeg følger på twitter, og som har skrevet mye om Saudi-Arabia og Jemen, plutselig befunnet seg i Oslo på Oslo Freedom Forum. Folk som tidligere ikke har vært kjent for det offentlig Norge, får nå den oppmerksomheten de fortjener for innsatsen de har lagt inn for å fremme menneskerettigheter. Ahmed Al Omran, forfatter av den saudiske bloggen Saudi Jeans har fortalt om sine håp for fremtiden i Saudi i Dagsavisen, mens Manal Al-Sharif også er i Norge som man blant annet kunne lese i Aftenposten for noen dager siden

For min del er det ekstra spesielt fordi jeg befant meg i Riyadh når Manal for første gang ble et navn i verden, da hun satt seg i sin egen bil og kjørte, noe som ennå er forbudt i Saudi. Både i mitt miljø og blant saudierne jeg kjente ble hun sett på som en foregangsfigur. Hun ble fort et ikon i Saudi-Arabia, og i den arabiske verden generelt, og derfor var det ekstra spesielt å møte opp i går å få høre henne fortelle om sin kamp for kvinners rettigheter i Saudi-Arabia.

Det som gjør at Manal skiller seg ut fra mange andre MR aktivister i den arabiske verden er hennes fokusområde. Mens de fleste ønsker regimeskifte og politiske endringer er dette ikke fokus for henne. Alt hun vil er å gi kvinner de rettighetene de har krav på, noe som i Saudi-Arabia er en kamp mot makten og religiøse ledere. I det korte foredraget hun holdt gav hun et innblikk i livet som kvinne i Saudi, noe som for mange nok fortonet seg surrealistisk, selv om alt stemmer. Kvinner må dekke seg til, må ha tillatelse fra sin mannlige verge for å reise, føde, opprette bankkonto osv. I bunn og grunn så er kvinner ikke å betrakte som statsborgere av sitt eget land, for de er umyndiggjort.

På en veldig pedagogisk måte forklarte hun sitt liv fra å være det hun selv kalte en religiøs ekstremist, til der hun var i dag. Historien begynner i 1979 året hun ble født og et merkeår i Saudisk historie. Dette var året Profetens moske i Mekka ble beleiret, noe som ennå er risset inn i Saudisk historie som en skamplett. Juhayman al-Otaibi og hans følge beleiret moskeen i tre uker før saudiske myndigheter grep inn med våpen og fikk dem pågrepet. Grunnlaget for beleiring var at Juhayman mente at Al-Saud familien hadde mistet legitimiteten sin ved at de vendte seg for mye mot vesten og for lite mot Islam. Konsekvensen etter 1979 ble at det religiøse establishmentet fikk mer makt og kontrollen med innbyggerne ble sterkere. Og det gikk selvfølgelig ut over kvinnene.

Ønsker du å høre Manal sin egen fortelling om hennes opplevelse av Saudi fra 1979 og frem til i dag, så se talen hennes fra Oslo Freedom Forum under:


Det som gjorde møtet med Manal ekstra spesielt var at hun fremførte akkurat de samme tankene som man kan finne i boken Prinsessen. Men heldigvis så er ikke Manal en anonym figur, slik prinsesse Sultana er i boken. Hun har turt å stå frem med ansikt og fullt navn i sin kamp for sine rettigheter. Noe som har kostet henne mye. Hun fortalte oss tilhører om at hun var en aktivist ved et uhell, hun hadde ikke andre tanker enn å gjøre det hun mente hun hadde rett til, nemlig å kjøre en bil.

Det var mulig å åpne for spørsmål, noe jeg benyttet meg av. Men i motsetning til meg, så hadde ikke Manal glemt at hun skal returnere til Saudi-Arabia. For når jeg spurte om hvordan hun så på fremtiden i Saudi, etter Kong Abdullah, så beklaget hun og sa at det kunne hun ikke svare på. Noe jeg selvfølgelig burde ha skjønt på forhånd. For grunnen til at Manal er en strålende aktivist og et vanskelig problem å hanskes med for den saudiske staten er nettopp fordi hun ikke kritiserer kongefamilien og landet. Hun uttaler ofte at hun elsker Kong Abdullah, at han er en reformator og at hun elsker sitt land. Hun er klar og tydelig på at hun ikke ønsker regimeskifte og at hun derfor heller ikke kan kategoriseres som en del av den arabiske våren. Alt hun gjør er å kreve de rettighetene hun mener kvinner har krav på, nemlig likebehandling og å bli betraktet som borgere på lik linje med menn.

Det som kanskje få vet er at Manal har sterk støtte blant deler av kongefamilien. Problemet er det religiøse establishmentet som ikke vil miste sin makt og tviholder på den makten de har. De er moralpolitiet og utøver sin makt ved å stenge kvinner ute fra samfunnet. Mutawwaene er forhatte, men ennå har ikke kongefamilien turt å gå i mot dem for de frykter opprør. Og hvorfor tør de ikke ta fra dem makt? Jo da vender vi tilbake til 1979. 

For det var akkurat det som skjedde under beleiringen av Mekka. Kongefamilien forsøkte å svekke de religiøse sin makt i landet og en gruppe svarte med å angripe det uangripelige, det meste hellige i verden for en muslim, Profetens moske og Kabaaen i Mekka. Legitimiteten til Al-Saudi familien ligger i at de styrer med legitimitet fra gud og er beskyttere av av den hellige moske, Profetens moske.

 
Manal sitter til høyre, med sjal. 

Uansett var det en stor ære å få møte Manal personlig og høre henne dele sin tanker. Hele sesjonen ble avsluttet med at hun ønsket å vise en video laget av en venninne hun kalte Mia. Ikke store greiene tenkte vi, men det var det derimot. For videoen som ble vist, er MIA sin video til Bad Girls, som jeg postet her på bloggen for litt siden. Det viser at Manal inspirerer også utenfor sine grenser og har en gjennomslagskraft som man ikke skal undervurdere. Når en av verdens mest grensesprengende artister lager en video som en ren hyllest til Manal Al-Sharif da vet du at denne damen ikke forsvinner med det første. En viktig, klok og tøff stemme som fortsatt må gis rom for å bli hørt.

MIA sin video, laget som en hyllest til Manal Al-Sharif

Videoen som viser hva MIA baserer seg på, #onlyinsaudi

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar