Plutselig var Jemen tilbake i nyhetens interesse.
Dessverre er det terrorisme og AQAP som er grunnen til det denne gangen også.
Etter at amerikansk etterretning fanget opp det de mener er kommunikasjon om et potensielt angrep
mellom Al-Qaida leder Ayman Al-Zawahiri og emiren av AQAP Nasir
al-Wuhayshi så har hele den vestlige verden vært på alerten.
I følge en NRK skal Zawahiri beordret et angrep
fra AQAP og Wuhayshi denne uken, og denne informasjon ble snappet opp av
etterretningskilder. I følge New York Times skal slik
kommunikasjon mellom to affilierte AQ grupperinger, spesielt diskusjon om mulige angrep,
være høyst uvanlig. I tillegg hevder NYT at Wuhayshi skal ha blitt utnevnt til
Al-Qaidas «General Manager», noe som innebærer at han bare har Zawahiri over
seg i rekken. Long War Journal har i den anledning skrevet
en lengre artikkel hvor de forklarer hvilket ansvar som ligger til «General
Manager» i AQ, noe som blant annet innebærer å koordinere militære
operasjoner (og mediakommunikasjon), i tillegg til å ha ansvar for å
kommunisere med andre AQ-celler og deres allierte. Det er interessant lesning.
I går offentliggjorde jemenittiske myndigheter en liste over de 25 mest
ettersøkte terroristene i landet, en liste som både inneholdt den fryktede
bombemakeren Ibrahim
el-Assiri og Ibrahim
Mohammed el-Rubaish AQAPs nr to og ideologiske
leder (som
jeg tidligere har omtalt her angående Inspire Magazine og trusler mot
Norge). Merkelig nok er Wuhayshi ikke nevnt blant de 25 «farligste» terroristene,
noe flere har reagert på som litt spesielt. Ironisk nok er AQAP, som befinner
seg i Jemen, en organisasjon få jemenitter bekymrer seg over. De er derimot
opptatt av vannforsyninger, fattigdom, arbeidsledighet, droneangrep og
strømforsyninger som de største truslene. Vesten derimot ser ut til å se på
AQAP som den nye «store» trusselen.
I alt dette kaoset med ulike grupper, ulike navn og ulike agendaer så
tenkte jeg å forsøke å gi en liten oversikt over AQAP (Al-Qaida in the Arabian
Peninsula) og av Jemen, landet de opererer ut ifra for de som er interessert.
Det vil bli en repetisjon av noe av det som tidligere har blitt publisert, men
også en del nye analyser sett i lys av de siste ukers hendelser.
I dagens Aftenposten har Åshild Eidem intervjuet Thomas Hegghammer om Al Qaida, en
reportasje som fortjener mye skryt for sin dybde og interessante innhold.
Hegghammer er en av verdens fremste eksperter på Al Qaida og jihadisme på Den
Arabiske Halvøy noe han viser i den meget gode Jihad
in Saudi Arabia: Violence and Pan-Islamism since 1979 (Cambridge Middle East
Studies). Hegghammer peker på et par viktige poenger angående Al-Qaida. De
har som regel større lokale ambisjoner enn man ofte får inntrykk av:
De sterkeste al-Qaida aktørene i dag fokuserer ikke på Vesten. Svaret på hvorfor er delvis at de ikke har interesse av det. De har lokale politiske mål i stedet. Men det skyldes også at de er avskrekket. De tør ikke. De vil ikke ha amerikanske droner og spesialstyrker etter seg, sier han.
I tillegg peker han på organiseringen av Al-Qaida som en
franchise, selv om organisasjonen ofte blir omtalt som en enhetlig
organisasjon:
Al-Qaida-begrepet er vannet ut, og nettverket innbefatter flere aktører som har en annen agenda. Vi kan si at de har endret organisasjonsmodell, fra å være en enhetlig organisasjon til å bli en franchise-organisasjon. Jeg tror kjerneavdelingen i Pakistan nok ser på seg selv som den eneste al-Qaida. Men for å virke større og mer forent enn de egentlig er, har de lånt ut merkenavnet til aktører de vet ikke vil akkurat det samme som dem, sier Hegghammer, og sammenligner med andre sikkerhetspolitiske allianser. Al-Qaida er i dag som et jihadistisk NATO. Den består av enkeltaktører som har sine egne interesser, men som ser seg tjent med en større allianse.
Disse to poengene er helt nødvendige å ha i bakhodet når man beveger seg
mer spesifikt mot Jemen og den Al-Qaida affilierte gruppen AQAP, som nå blir
sett på som den nye store trusselen.
Bakgrunnen for AQAP
Oppstarten til AQAP (Navnet AQAP ble først tatt i bruk i
2009 ) og
dens historie frem til i dag kan du lese i Gregory Johnsens utmerkede bok The
Last Refuge: Yemen, al-Qaeda, and America's War in Arabia. Her beskriver
Johnsen en organisasjon som nesten ble utradert etter det første amerikanske
droneangrepet utenfor Afghanistan i 2002 da daværende leder Abu al Harithi
ble drept. Da hadde allerede gruppen gjort seg bemerket ved å stå bak bombingen av USS Cole i
2000, men i etterkant av 11 september 2001 ble Al-Qaida i Jemen pulverisert
og nesten tilintetgjort. Første steg mot dagens fryktede organisasjon skjedde i
2006 da en stor gjeng med fengslede Al-Qaida medlemmer rømmet fra et
høysikkerhetsfengsel i Sana’a, angivelig gjennom en tunnel de selv gravde.
Blant de 23 som rømmet var både nåværende leder Wuhayshi og hans
nestkommanderende Qasim
Al-Raymi. Det er med basis i denne gruppen AQAP senere ble dannet.
I Hegghammer sin bok om Saudi-Arabia og Al-Qaida
fokuserer han hovedsakelig på den saudiske delen av terrornettverket. Etter
flere terroraksjoner i Saudi-Arabia på begynnelsen og midten av 2000 så ble
gjenværende medlemmer av gruppen enten arrestert eller de flyktet til Jemen for
å unnslippe. I løpet av noen år valgte disse to grupperingene, den jemenittiske
og den saudiske, å formalisere samarbeidet og i 2009 ble AQAP formelt stiftet. For en grundigere
bakgrunn av AQAP kan jeg anbefale denne artikkelen fra BBC.
AQAP ble fort kjent utenfor Jemens grenser da de påtok
seg ansvaret eller ble knyttet til flere forsøk på terrorhandlinger. De
forsøkte å sprenge daværende sikkerhetssjef i Saudi-Arabia Prins Mohammed bin
Nayef ved å skjule en bombe i rumpen på Ahmed al-Asiri, bror av bombemaker
Ibrahim. Det endte med at Ahmed fikk sitt eget hode sprengt av, mens Nayef som
stod en meter unna kom uskadet i fra det. De har også blitt knyttet til «underbuksebomberen»
Umar Farouk Abdulmutallab og et forsøk på å sende
bomber på amerikanske passasjerfly skjult i kasser hvor det lå printere. Dette ble oppdaget, men AQAP
tok på seg skylden. Selv om de stod bak flere «spektakulære» aksjoner, så var
AQAP i 2009-2010 et nettverk bestående av 200-300 personer. Disse var i stor
grad kjent for myndighetene i Jemen, og ved flere tilfeller samarbeidet
myndighetene og personer affiliert med AQAP i å kjempe mot Houthiene i
Nord-Jemen og separatister i sør. Vestlige land og USA anså gruppen som en trussel, men ikke i nærheten av AQ i Pakistan for eksempel. Alt dette endret seg da den arabiske
våren feiet over den arabiske verden våren 2011.
Den arabiske
våren, AQAP og opprettelsen av Ansar Al-Sharia
Tidligere president Ali Abdullah Saleh hadde i sin
regjeringstid god kontroll på de AQAP elementene som fantes i Jemen. Ofte
spilte han opp trusselen om terrorisme for å få mer økonomisk og militær støtte
fra USA. Maktvakuumet som oppstod i Jemen før Saleh sin avgang ble utnyttet av
AQAP affilierte, siden Saleh prioriterte å beskytte sin egen posisjon og ikke
kampen mot terror. Plutselig
dukker det opp en organisasjon i Sør-Jemen som kalte seg Ansar Al-Sharia og
som erobret større landterritorier. Ansar
Al-Sharia har tidligere blitt dekket grundig her på bloggen. I starten
trodde man at det var en egen islamistisk organisasjon som ønsket å innføre
sharia-lover i Jemen, men etter hvert har de blitt knyttet til Al-Qaida. Ansar
al-Sharia som navn dukket først opp i Jemen i april 2011 da en av de religiøse
lederne i AQAP i et intervju bekreftet at Ansar al-Sharia ble brukt av dem i et
forsøk på å omdefinere (rebrand) Al Qaida og gjøre organisasjonen mer "attraktiv". Navnet kom opprinnelig fra en artikkel av
Shaykh abu al-Nundhir al-Shinqiti som oppfordret muslimer til å opprette egne
misjonærorganisasjoner i ulike muslimsk land og kalle dem Ansar al-Sharia. Ansar
Al-Sharia navnet har som Al Qaida spredt seg rundt i den arabiske verden og
tatt ulike former. De fleste jobber mot lokale politiske mål og ikke alle
er direkte knyttet til Al-Qaida.
Ansar Al-Sharia ble fort sett på som en trussel av
vestlig etterretning, spesielt siden de gjorde noe jihadistiske organisasjoner
tidligere sjeldent hadde gjort før dem: Erobre og styre landområder.
Amerikanerne trappet opp dronekrigen mot ledere i organisasjonen, og i
samarbeid med det jemenittiske militære forsøkte de å kjempe dem ned. En av de
mest omtalte droneangrepene i Jemen i denne perioden var nettopp mot områder
sør i Jemen hvor den amerikanske statsborgeren og terrormistenkte Anwar al
Awliki ble drept. I motsetning til hva man har hørt gjennom media så hadde
trolig Awliki ingen formell tilknytning til AQAP. Ansar
Al-Sharia fikk mye oppmerksomhet her i Norge i en periode da det ble hevdet at
en nordmann kjempet på deres side i Jemen, i tillegg til at flere
dokumentarer ble laget om hvordan Al-Qaida og Ansar Al-Sharia overtok og
styrte landområder sør i Jemen.
Ansar Al-Sharia fikk fotfeste blant befolkningen av
hovedsakelig av tre grunner. De hadde et lokalt fokus, vestlige interesser var
uinteressante. De tilbød innbyggerne en bedre økonomisk fremtid og tilbød
potensielle medlemmer våpen og $400 i måneden (mye penger i Jemen hvor halvparten lever på under $2 dagen) om de vervet seg. I tillegg kjente
organisasjonens ledere de lokale skikkene og greide å alliere seg med ulike
stammer gjennom blant annet giftemål. Heldigvis (vil mange si) greide
jemenittiske styrker, kombinert med amerikanske rådgivere og droner å vinne tilbake
kontrollen over landområdene styrt av Ansar Al-Sharia, og gruppen trakk seg
tilbake. Allikevel har AQAP og AQAP affilierte grupper vokst seg sterkere og
sterkere det siste året og mye av grunnen ser ut til å være amerikanske
droneangrep, men ikke minst forholdene i Jemen.
AQAP i 2013
Fra 2009 til i dag har AQAP vokst fra å ha et par hundre medlemmer til
flere tusen. I fjor skrev jeg en artikkel basert på en
Frontline-dokumentar hvor man forsøkte å forklare hvorfor AQAP har vokst seg så
store. Gjennom flere bloggposter har det også blitt vist
hvordan det amerikanske droneprogrammet trolig har hatt motsatt effekt enn det
hadde som intensjon. Paradoksalt har AQAP sin økte styrke ført til
flere droneangrep, noe som igjen har styrket deres stilling i Jemen. Det er
spesielt droneangrepene som har rammet sivile som har ført til mye hat mot
amerikanerne i Jemen. Allikevel er hovedårsaken til at AQAP kan
operere så fritt i Jemen rett og slett at Jemen som stat virkelig sliter.
Det finnes lite penger, lite vann, lite arbeid, lite utdanning, ingen
framtidsutsikter osv. Alt dette benytter grupper som AQAP seg av og jo verre
situasjonen er flere rekrutter får de.
Ved at AQAP nå formelt knytter seg tettere til den pakistanske varianten
av AQ hvor Zawahiri er leder kan tyde på at de igjen har ambisjoner om flytte
fokus fra det lokale til det mer internasjonale. Det er ingen overraskelse om
ambassader i Midtøsten er målet i en terroraksjon denne uken, for AQAP har
tidligere stått bak flere angrep mot den amerikanske ambassaden og mot ansatte
på den britiske ambassaden i Jemen. AQAP skal ha truet ikke mindre enn 7 ganger siden
desember 2009 om å angripe vestlige ambassader, hele tre av disse truslene har
kommet det siste året.
Dette var en «kort» oppsummering av AQAP sin historie i Jemen. Om det er
ønskelig med ytterligere oppklaringer eller utdypninger så er det bare å gi en
lyd i kommentarfelt eller på twitter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar