Jemen: Journalister blir ansett som terrorister, løslatelsen av Abdulelah Haider Shaye

I føljetongen "nyheter som får stor oppmerksomhet internasjonalt, men lite oppmerksomhet i Norge" er vi kommet til nyheten om at den jemenittiske journalisten Abdulelah Haider Shaye endelig er løslatt fra fengsel. I fjor vår skrev jeg en lengre artikkel om Shaye som høyst sannsynlig ble fengslet siden han avslørte at et amerikansk droneangrep i Jemen rammet kvinner og barn. Ønsker du bakgrunn for Shaye-saken så bør du lese den før du går videre.

Shaye har blitt støttet av mange menneskerettighetsorganisasjoner som har krevd hans løslatelse i tre år og nå er han endelig en fri mann. Eller fri mann er å dra det litt langt. Han har fått husarrest de neste to årene, i tillegg til et tre års reiseforbud. Det innebærer at han ikke kan utøve yrket sitt og heller ikke kan reise ut av hovedstaden Sanaa. De fleste har applaudert at President Hadi har løslatt Shaye, men det er også blitt påpekt av blant annet Amnesty at det ennå er en del ting som er ubesvart. Det er allikevel noen som ikke er fornøyd med at en journalist er løslatt, nemlig USA.

Ironisk nok har USA flere ganger offentlig uttalt at rettsystemet i Jemen ikke holder mål og at hele landet er korrupt. Allikevel er de skuffet og bekymret over at en journalist som er dømt i dette korrupt og uholdbare rettsystemet er løslatt. Jeremy Scahill som jeg tidligere har nevnt her på bloggen har i en liten twittertirade sammenfattet paradoksene

Fortiden leser jeg boken "Dirty Wars" av nevnte Scahill, som slakter amerikansk utenrikspolitikk de siste 20 årene. Om bare 20 % av innholdet i boken er korrekt så er det ganske sjokkerende lesning. Scahill har også laget en dokumentarfilm med samme navn og i den filmen berøres arrestasjonen av Shaye. I dagens Democracy Now blir Scahill intervjuet om både filmen og Shaye og om det som påstas er sant så er det en ganske sjokkerende historie.

Det er en historie om en tøff journalist som på egenhånd avslører amerikanske angrep på sivile jemenitter, som blir truet med fengsel om han ikke holder kjeft og som til slutt havner i fengsel grunnet sin journalistiske gjerninger. I tillegg blir han holdt innesperret fordi president Obama personlig grep inn og ba tidligere president Saleh om det (Linken viser telefonsamtalen mellom de to). Jeg anbefaler alle å se innslaget fra Democracy Now under her og gjøre opp deres egen mening:

Kort sagt er arbeidsvilkårene for kritisk journalistikk blitt verre. Saken til Shaye viser hvor tøft det kan være å jobbe for sannheten når man har en mektig fiende som Det hvite hus i nakken.

Saudi-Arabia: Gjestearbeideres stilling forverres i et forsøk på å få flere saudiere i arbeid

Gjestearbeideres situasjon i Saudi-Arabia har vært en gjenganger her på bloggen. Dette har ofte sin bakgrunn i historier om mishandlede hushjelper eller andre graverende forhold. Saudi-Arabia er i en merkelig situasjon ved at de er den største økonomien i Gulfen, men allikevel har en veldig høy arbeidsledighet blant sin egen befolkning. Offisielt ligger den på 12,5%, men det reelle tallet er trolig en god del høyere. I 2011 gikk kongefamilien inn for å forsøke å få ned arbeidsledigheten og innførte det såkalte «niqat-systemet» hvor det nå blir minimumskrav for hvor mange saudiere man må ha ansatt i bedrifter med over 30 ansatte. Som et neste steg i denne «Saudifiseringsprosessen» annonserte Kong Abdullah i april at alle ulovlige immigranter og alle som jobbet ulovlig i Saudi-Arabia hadde frem til 4 juli 2013 til å ordne papirene sine ellers ville de risikere å bli arrestert og deportert ut av landet. Det har ført til et salig kaos i Saudi-Arabia de siste månedene.

I god gammel saudisk ånd så ble denne fristen ikke så absolutt som mange hadde fryktet. I går gikk Kongen ut og utvidet fristen frem til 4 november siden det har vist seg praktisk umulig for alle berørte parter å fremskaffe dokumentasjonen innen fristen. Hovedgrunnen oppgis å være at ambassader og konsulater ikke har hatt kapasitet til å saksbehandle alle papirer og dermed er fristen utsatt. Det er i hovedsak asiatiske arbeidere fra land som India, Pakistan, Filipinene, Indonesia, Sri Lanka, Bangladesh og Nepal som er rammet, i tillegg til arbeidere fra Jemen og Egypt. Erklæringen om utsettelsen ble publisert i Arab News i går og sjeldent har det vel fantes et mer samstemt kommentarfelt som hyller en sak. Selv med denne utsettelsen så har denne «amnesti-perioden» satt fokus på gjestearbeideres rettigheter i Saudi-Arabia, rettigheter som er ikke-eksisterende. 

Avisen The National hadde i går en artikkel om de fortvilede arbeiderne som fryktet å bli kastet ut av landet. Her kommer det frem at mer enn 1,5 millioner ulovlige arbeidstakere hadde registrert seg i løpet av amnestiperioden. Man antar at over 2 millioner jobber ulovlig i Saudi-Arabia. Ved «ulovlig» er det ikke slik at de har sneket seg over grensen og jobber i skjul. Det betyr rett og slett at de enten jobber uten en sponsor eller at de jobber for andre enn sin egen sponsor. For det er slik at alle som skal jobbe i Saudi-Arabia må ha en sponsor (lokal bedrift, stor bedrift, privatperson) for å få jobbe i kongedømmet. Det å leie ut arbeidskraft som man sponser har blitt en stor forretning, siden sponsoren kan kreve deler av lønnen i «avgift» fra en arbeidstaker som jobber for andre. I følge den nye niqatloven så kan nå gjestearbeidere kun jobbe for sin egen sponsor, noe som ha ført til kaos. Mange har derfor forsøkt å finne en sponsor som kan ansette dem eller de har rett og slett forsøkt å få reisetillatelse fra sin nåværende sponsor så de kan komme seg ut av landet. Det er nemlig slik at sponsoren din tar vare på passet ditt og kan bestemme om du skal få lov til å forlate landet eller ikke.  

Redselen for mange fattige gjestearbeidere er at de vil bli arrestert uten gyldige papirer eller gyldige sponsorer og som en konsekvens bli utvist fra landet. Det vil føre til at de aldri vil ha muligheten til å returnere, noe som vil føre til økonomiske problemer for mange. Mange har kritisert denne kjappe tidsfristen satt av Kong Abdullah, så det er ingen overraskelse at kongen nå har utvidet fristen. Spesielt siden statlige eide aviser den siste uken har kjørt mange reportasjer om konsekvensen av fristen, noe de aldri ville fått lov til om ikke man viste at de ville komme en uttalelse fra kongen. 

En del saudiske økonomiske eksperter er uansett kritisk til denne «opprenskningen» i arbeidsmarkedet. De peker på at det i en del sektorer vil bli prekær mangel på arbeidskraft om det blir vanskeligere å få inn gjestearbeidere. I bygningsindustrien vil det bli vanskelig å rekruttere saudiere fordi disse jobbene ikke er "attraktive for saudiere". Det er i det hele et stort problem for saudiere at de ikke ønsker fysisk krevende jobber, en holdning som går helt opp til arbeidsministeren i Saudi som jeg har skrevet om tidligere. 

Det er antatt at rundt 350 000 gjestearbeidere og ulovlige immigranter har dratt eller allerede blitt utvist fra Saudi-Arabia i løpet av året. Til sammen er det over 8 millioner gjestearbeidere som jobber i Saudi-Arabia, hvor som sagt rundt 2 millioner av disse jobber «ulovlig» i landet. Målet til de saudiske myndighetene er å redusere antall gjestearbeidere gjennom «Niqat-systemet» med 30 %. Trolig vil det bare føre til at noen sektorer vil bli underbemannet, mens arbeidsløsheten blant saudierne vil forbli like høy. Det er i alle fall min spådom.

Qatar: Emiren av Qatar overlater makten til sin sønn emiren

Qatar sitt nye overhode 33 år gamle Sjeik Tamim bin Hamad al-Thani

Det har blitt en stund siden siste oppdatering, mye grunnet at jeg har hatt andre prosjekter å fokusere på. Men i dag kom det en såpass stor nyhet, sett fra Gulfen iallefall, at en liten oppdatering var på tide. Qatar, det rikeste landet på den arabiske halvøyen, har fått et nytt overhode: Sjeik Tamim bin Hamad al-Thani.

Emiren Hamad bin Khalifa al-Thani holdt en TV-overført tale hvor han erklærte at han ville abdisere fra tronen og overlate makten til sin sønn Tamim al-Thani. Hele talen kan du lese her om det er av interessse. Avtroppende Emir Hamad har styrt Qatar siden 1995 (27 juni) da han tok makten fra sin far i et "kupp" innad i familien. Morsomt nok er Qatar nå det eneste landet i verden hvor det befinner seg tre regjerende monarker, siden faren til Hamad ennå er i live. Det er sjeldent statsoverhoder i de arabiske monarkiene abdiserer, noe som gjør avgjørelsen til Emir Hamad ennå mer spesiell. Hovedregelen i andre arabiske monarkier som Saudi-Arabia, Kuwait, Jordan og Marokko er at kongen holder det gående til han dør før han blir erstattet. Avgangen til Hamad har vært spådd en god stund, men ble altså endelig bekreftet i dag. De fleste mener at Hamad går av på grunn av sviktende helse og at dette har vært avgjort innad i familien en god stund allerede. Men dette er ikke bekreftet offisielt.

Så hva er arven Emir Hamad bin Khalifa al-Thani etterlater seg? Først og fremst etterlater han seg et land som i løpet av de 18 årene han har sittet med makten har vokst til å bli et av verdens rikeste om man ser på BNP per innbygger. Landet har enorme gassreserver, bare Russland og Iran har større reserverer, og økonomien vokser år for år. Kanskje den største arven sett her fra vesten er oppstarten av Al-Jazeera i 1996 som totalt endret medielandskapet i den arabiske verden. Al Jazeera og Qatar har etterhvert fått mange fiender blant diktatorene i den arabiske verden, men har også fått mye skryt for sin grundige journalistikk. (Det skal sies at å se på Al-Jazeera i dag er en prøvelse når de later som om de er "nøytrale" mens de hyller deres skaper og øverste sjef. Ikke helt bra det.) Et annet kjennetegn til den avgåtte emiren er fokuset på å gjøre lille Qatar til en aktør i verden. Det er blitt investert enorme summer i ulike prosjekter i utlandet, landet har jobbet hardt med å få fotball-VM og de har vært en aktiv aktør i de regional konfliktene i etterkant av den arabiske våren.

Qatar er blitt styrt av Al-Thani familien i 130 år og de har ennå et fast grep om makten. Det er få muligheter for vanlig folk å påvirke beslutningsprosesser. Nå er det neste mann i rekken Sjeik Tamim bin Hamad al-Thani som skal styre det lille landet på østkanten av den arabiske halvøy. Sjeik Tamim er født i 1980 og utdannet ved Sanhurst militærakademi i England som mange andre president- og kongesønner i den arabiske verden. En av de første endringene som vil bli gjennomført, i følge Qatarkjennere, er at den profilerte statsministeren Hamad bin Jassim Al Thani vil bli erstattet. Jassim Al Thani har i stor grad vært det offentlige ansiktet til Qatar de siste årene.

Så hvem er dette nye statsoverhodet og hva kan vi forvente vil skje med Qatar fremover? I følge Gulf News så er Sjeik Tamim bin Hamad al-Thanien en erfaren mann tatt i betraktning hans unge alder. 

Since his appointment as heir apparent a decade ago, Shaikh Tamim has held top security and economic posts, as well as overseeing Qatar’s ambitious plans to use sports to raise its international profile.

As National Olympic Committee chairman, the prince, who is himself a keen player of both tennis and football, supervised Qatar’s successful bid to bring the 2022 FIFA World Cup to the desert nation of just 250,000 citizens.

The British-educated prince is also chairman of the board of Qatar Investment Authority, the emirate’s sovereign wealth fund, which has invested billions of dollars in some of Britain’s best-known landmarks and businesses.

The fund owns large stakes in Barclays Bank and supermarket chain Sainsbury’s, as well as famed London department store Harrods and the European Union’s tallest building, the Shard.

The sports-mad prince also oversaw the purchase of leading French football club Paris Saint-Germain, and the QIA has investments in other Western capitals.

I følge Wall Street Journal er det spådd at Qatar sitt overhode i større grad vil fokusere på innenrikspolitiske problemstillinger og ikke ha et like internasjonalt fokus som faren. I følge flere analytikere vil trolig Sjeik Tamim bruker mer penger på prosjekter i Qatar som jorbruksutvikling, infrastruktur og foreberedelse frem mot forballVM 2022. Utenlandske børser har allerede reagert positivt på nyheten om maktovergang i Qatar. For dere som har en spesiell interesse for Fotball VM i Qatar 2022 så vil jeg anbefale dere å lese denne teksten jeg skrev for fotballbloggen Materazzia for en stund siden. Her får dere en kort innføring i Qatar og min statusrapport fra Qatar 9 år før mesterskapet skal gå av stabelen. Det er ikke bare lystig lesning.

I går ble det klart at dagen i dag ville bli en offentlig helligdag for å feire den avtroppende monarken. Sosiale medier har i dag også vært fylt med nyheter og tanker etter avgangen til Emir Hamad. På twitter er det opprettet en egen hashtag #ThankyouHamad hvor blant annet dette bildet ble lagt ut som symboliserer den materielle utviklingen Qatar og Doha har gjennomgått på 20 år.  

 

Trolig vil ikke dette maktskiftet ha mye å si for Qatar de neste årene. Det er samme familie som trekker i trådene og pengene vil fortsette å fosse inn så lenge det er like stor etterspørsel etter olje og gass i verdensøkonomien. Så får vi se om den nye emiren vil være like populær som sin far når han har sittet ved roret noen år.

Oppdatert: 
Den arabiske halvøy ble invitert til Nrk P3 og programmet "Verdens rikeste land" for å prate litt uformelt om Qatar og den nye emiren blant annet. For å høre det innslaget er det bare å følge denne linken. 

Presseklipp: (U)dannet og Den arabiske halvøy

En meget klok og intelligent mann, og i tillegg en god bekjent av meg, Knut Melvær har tatt initiativet til å starte en podcastserie han har kalt (u)dannet. I samme ånd som "Hva er" bøkene, så er (u)dannet en podcastserie som ønsker å gi lytteren en innføring i ulike temaer, temaer som man ofte kunne ønske å vite litt mer om. Fremover vil det kommer podcaster om middelalderen, Sri Lanka, Melodi Grand Prix og Ludvig Holberg, men første episode er dedikert til denne bloggen. Ja temaet er enkelt og greit Den arabiske halvøy.

Om du har interesse i å høre litt lett samtale om ulike temaer knyttet til Den arabiske halvøy så sjekk ut (u)dannet her:

God fornøyelse! 

Saudi-Arabia: Menneskerettighetsaktivister blir behandlet som terrorister

Saudi Arabia’s Specialized Criminal Court, created five years ago to handle terrorism suspects, would seem a strange venue to try two of the country’s foremost human rights champions. The case against them reads not like a terror plot but a mission statement for a civil liberties group. 

But the court ruled last month that their Saudi Civil and Political Rights Association, which called for peaceful change, the rule of law, free elections and a parliament, was “like al Qaida” because it challenged the legitimacy of the absolute monarchy.

Read more here: http://www.mcclatchydc.com/2013/04/30/190034/in-saudi-arabia-advocating-peaceful.html#storylink=misearch#storylink=cpy

Det har aldri vært lett å være en forkjemper for demokrati, menneskerettigheter og et rettsystem i Saudi-Arabia. Allikevel er det flere tøffe sjeler som i flere år har jobbet for at Saudi-Arabia skal gi sine egne borgere elementære rettigheter. Dessverre ser det ut til at staten har vunnet første slag i kampen om mer frihet, men kampen er på ingen måte over. Bare spør Mohammad Fahad Al-Qathani, Abdullah al Hamid og Ibrahim Al-Mugaiteeb. 

Norske medier dekker sjeldent saker fra Saudi-Arabia. De siste ukene har det heldigvis vært en liten endring i akkurat det. På grunn av Ola Borten Moe sitt besøk i landet fikk flere norske journalister mulighet til å ta seg inn i dette lukkede landet, og de fleste har benyttet muligheten meget godt. Fra NRK og Sidsel Wold har vi fått saker om Saudi-Arabias første film, mens Aftenpostens Jørgen Lohne har rapportert om både et helsvart motebilde og tvitrende saudiske journalister. Det er allikevel en sak som heldigvis har fått mer oppmerksomhet enn film og mote, nemlig saudiske myndigheters reaksjoner mot menneskerettighetsaktivister.

Selv har jeg forsøkt å gi dette temaet mye oppmerksomhet her på bloggen ved flere anledninger, og det er tilfredsstillende at norske medier også velger å gjøre det samme når de har sjansen. For et par dager siden var det en lengre reportasje om ACPRA og Mohammed Fahad Al-Qathani på Urix (fra 11.30). I tillegg har spesielt Jørgen Lohne gjort en strålende jobb ved å sette dette på dagsordenen med flere gode reportasjer. I en av reportasjene intervjuer han Ibrahim Al- Mugaiteeb leder av Human Rights First Society en av få menneskerettighetsorganisasjoner i Saudi-Arabia. I intervjuet kommer det klart frem at de saudierne som ønsker å endre styresettet i landet møter stadig tøffere vilkår. De siste månedene har saudiske myndigheter slått hardt ned på individer eller organisasjoner som fremmer demokrati og menneskerettigheter, eksemplifisert gjennom dommen mot grunnleggerne av ACPRA (The Saudi Civil and Political Rights Association). Organisasjonen ble krevd nedlagt og Mohammad Fahad al-Qathani og Abdullah al-Hamid ble dømt til fengsel. Dessverre er ikke denne dommen enestående.

I går kom det en pressemelding fra Amnesty International hvor de forlangte at saudiske myndigheter måtte tillate menneskerettighetsorganisasjoner. En nylig opprettet gruppe, Union For Human Rights, har blitt siktet for å opprette en organisasjon uten godkjenning. Det som gjør alt til en farse er at stifterne av organisasjonen ble tiltalt etter at de henvendte seg til myndighetene for å be om tillatelse til å opprette organisasjonen. Forstå det den som kan. Organisasjonen brøt med prinsippene til den saudiske staten fordi de ville, 

 - Spread and defend the culture of human rights, enforce its principles and values, and promote the Universal Declaration of Human Rights
 - to reinforce the role of women in political participation and social activities in accordance with Islamic Sharia [law]
 - to abolish punitive death penalties
 - to achieve its objectives by all legally and morally legitimate means by resorting to the judiciary when deemed necessary and by activating the rule of law.

Det er på mange måter historien om ACPRA en gang til. McClatchy Newspaper har skrevet en meget interessant artikkel om rettsaken mot ACPRA og går grundigere til verks en norsk media. For fem år siden ble Saudi-Arabia sin egen domstol for terrormistenkte åpnet, en domstol som fikk ansvaret for saken mot ACPRA-grunnleggerne. Myndighetene mente at Mohammad Fahad al-Qathani og Abdullah al-Hamid "var akkurat som Al-Qaida" fordi de utfordret legitimiteten til kongedømmet i landet ved å be om en fredelig overgang til demokrati og ønske om en rettsstat. McClatchy fulgte hele rettsaken og siterer blant annet Al-Qahtani på at de er stolte over å ha blitt dømt for å kjempe for menneskerettigheter og at dommen er "a badge of honor". Tøffe karer dette. 

For å få et innblikk i hvordan en parodi av en rettssak fortoner seg i Saudi-Arabia så bør du lese saken fra McClatchy. Den gir et godt bilde av kampen David fører mot Goliat, og hvor redd Goliat er for at David skal greier å påvirke opinionen. Nå skal det sies at grupper som ACPRA og Human Rights First Society ikke har bred støtte i befolkningen. De er en minoritet som våger å ta kampen for at alle innbyggere i Saudi-Arabia skal få like rettigheter. Det er menn som Mohammad Fahad al-Qathani og Abdullah al-Hamid som fører til forandring i verden, selv om de ofrer sine egne liv for å få dette til. I mine øyne er disse modige mennene kandidater til både Raftoprisen og Nobels Fredspris og dette er mitt bidrag til å gi dem den oppmerksomheten de fortjener. Kampen for rettigheter i Saudi-Arabia har ikke kommet langt, men det er derfor viktig å støtte opp rundt denne typen organisasjoner og denne typen individer for å gi dem den drahjelpen man kan. Derfor jeg ikke helt enig med Hanne Skartveit som kritiserer Ola Borte Moe for å ikke nevne "kvinner" og "menneskerettigheter" i samtaler med energiministeren i Saudi-Arabia. Det Borten Moe bør kritiseres for er at han ikke møtte disse gruppene, disse individene og de miljøene som jobber for å styrke demokratiske rettigheter for den saudiske befolkningen. Å gå disse i møte, høre på hva de har å si og lytte til hvilke rolle de mener Norge kan spille er uendelig mye viktigere enn å nevne to ord i en samtale.

Mohammad Fahad al-Qathani og Abdullah al-Hamid kommer trolig til å sitte innesperret og bli behandlet som fiender av staten fordi de ønsker at innbyggerne i Saudi-Arabia skal ha mulighet til å påvirke sin egen hverdag. Det er derfor opp til alle oss andre å tale deres sak når de ikke kommer til orde. Dette er mitt bidrag!