Saudi Arabia: Prins Salman utnevnt til ny kronprins. Hvor går Saudi nå?

I går kom den ventede bekreftelsen på at Prins Salman nå er den nye kronprinsen i Saudi-Arabia etter Prins Nayef sin død.  Jeg tenkte å bruke denne posten på å beskrive hva dette kan bety for Saudi-Arabia fremover og i tillegg fortelle litt mer om den nye kronprinsen. Men aller først så må jeg ta dere med på en liten avisrunde i Saudi, for det er morsomt å lese statlig media i slike tider. 

Den statlig avisen Arab News overgår seg selv med å hylle tidligere kronprins Nayef i dag. I fire-fem artikler hylles Nayef for alle sine bragder med fokus på en viktig ting: Sikkerhet. Han er mannen som har sikret landet de siste 40 årene som sjef for innenriksdepartementet. I en av artiklene fremheves det, i tillegg til sikkerhetsfokuset, hvordan han har kjempet mot narkotika og har hjulpet pilgrimmer, i tillegg til å skremme Al-Qaida ut av landet. I en annen sies det nesten rett ut at Nayef er den som har sørget for sikkerheten i Saudi i fire tiår, nesten på egenhånd. Det nevnes selvfølgelig ikke hvordan dette har foregått med mange brudd på menneskerettigheter, mangel på en rettstat og slike ting, det hadde ikke helt gjort seg på en slik dag. Morsom lesning er det uansett når «uavhengige» aviser ensidige hyller en statsmann. 

Så over til den nye kronprinsen Salman. Etter å ha brukt mye spalteplass på den gamle kronprinsen, så er det også satt av en del tekst til å hylle den nye. Arab News har allerede argumentene klare for hvorfor Salman er perfekt i jobben og hvorfor han kommer til å gjøre det storartet. Den andre statlige avisen Saudi Gazette har, tro det eller ei, samme innstilling til Salman og legger ut om hans bragder og hvor flink han er til alt. Ikke så objektivt, men veldig artig lesning.

For å få et litt mer objektiv og analytisk bilde over prosessen så må man ta turen ut av Saudi og til aviser som ikke har de samme nasjonale interessene i saken.  FAE avisen The National er en slik en og de har skrevet en informativ sak om Salman. Salman, nå 76 år, ble utnevnt til ny forsvarsminister etter at den forrige kronprinsen Sultan døde i oktober. Før det hadde han vært guvernør for Riyadh siden 1950-tallet, med noen få års pause inne i mellom. Salman har bidratt til at Riyadh har gått fra en liten ørkenoase til å bli en storby både finansielt og fysisk, og er yngre bror av Prins Nayef. Dermed er han en av de gjenlevende Sudayri Syv, sønner av Ibn Saud sin favorittkone Hussa Ahmad Al-Sudayri. Maktbasen til det saudiske kongedømmet har ligget i denne grupperingen, selv om Kong Abdullah ikke er en del av den. Beviset på at Sudayri-gruppen ennå er viktig, ble også vist i går, da den yngste av de syv, Prins Ahmed, overtok innenriksdepartementet etter sin bror Nayef. 

Salman har en høyere anseelse enn Nayef blant befolkningen i Saudi-Arabia. Han er ikke sett på som like konservativ som sin avdøde bror og blir betraktet å støtte det samme reformsporet som Kong Abdullah, noe som taler bra for Saudi-Arabia fremover. Salman har ikke like sterke forbindelser til det religiøse maktsentret, en forbindelse Nayef pleiet litt for godt i følge mange kritikere. En av hovedgrunnene til at Salman er godt likt i Saudi er at han har tatt avstand fra korrupsjon og blir sett på som en ærlig og redelig mann, noe som ikke alltid er lett å finne i Al-Saud familien.  

På kort sikt så er stabiliteten i Saudi-Arabia sikret, men det er ikke så lenge til den kan være truet. New York Times tar nettopp opp prosessen rundt utvelgelse av etterfølgere etter Kong Abduallah. Det praktiske først. I 2006 utnevnte Kong Abduallah et «utvelgelsesråd» som skulle godkjenne alle fremtidige utvelgelser av kongelige. Det er dette rådet som nå har godkjent Salman som kronprins. Rådet består av 33 medlemmer, enten sønner av den første kongen Ibn Saud eller barnebarn (som representerer sine fedre).  Hovedpoenget i NYT sin artikkel er en problematiseringen rundt hva som vil skje når det ikke er sønner av Ibn Saud å velge i lenger. Da må Kongen velges blant barnebarna og da kan det oppstå konflikter. 

Estimates of the number of princes of the ruling clan run to more than 7,000, but critical decisions have always been tightly held among the top three or four, including the ministers of defense and the interior, who have always been sons of King Abdulaziz. Now that Prince Salman has been named crown prince, most Saudi analysts say that just two younger sons of King Abdulaziz are considered by the family to be monarch material — possessing the needed blend of shrewdness, government experience and rectitude. The roughly 10 other surviving sons are marred by ill health, a lack of ability, a whiff or worse of corruption, or a reputation for practices that violate the tenets of Islam, like drinking alcohol.

Two other potential heirs are Prince Ahmed, believed to be 71, and Prince Muqrin, in his 60s.

Det store spørsmålet som vil bli stilt oftere og oftere er hvilke barnebarn som vil bli de første som får en stilling i arverekken. Utvelgelsesrådet består av alle deler av familien og det er store muligheter for at det kan oppstå en intern maktkamp mellom ulike fraksjoner av familien når en slik utvelgelse står på trappene. Dermed er det viktig å følge med på denne typen utvelgelser, rett og slett fordi det gir indikasjoner på hvilken vei Saudi-Arabia vil gå. 

Det som man kan tolke ut av utnevelsen av Prins Salman som kronprins og Prins Ahmed som innenriksminister er at Kong Abdullah sin «sakte» reformpolitikk står sterkere nå enn når Nayef var under ham. Kongen har nå folk i arverekken som er mer populære blant befolkningen enn det som tidligere var tilfellet. På en annen side så har Saudi-Arabia mistet en mann som har viet sitt liv til å sikre Saudi-Arabia fra indre og ytre trussler, og som har hatt mye støtte blant den religiøse makteliten i Saudi-Arabia. Med Nayef borte så mister de religiøse en støttespiller og det kan i lengden føre til et høyere konfliktnivå mellom den statlige og religiøse makteliten i landet. Det er en konflikt ingen ønsker, fordi man ikke vet hvem som vil gå seirende ut av den. Bare tiden vil vise hva som vil skje og jeg skal selvfølgelig følge med.