Da var det snart helg igjen og det er tid for å finne noe å lese på sammen med lørdagskaffen og helgefrokosten. Og denne uken har jeg i hovedsak lyst å fokusere på en artikkel som ble publisert for noen dager siden, som har fått stående applaus fra alle jemenkjennere på sosiale medier.
Jeremy Scahill (@jeremyscahill) slapp denne uken en artikkel kalt "Washington's War in Yemen Backfires" som er obligatorisk å lese for alle med interesse for Jemen. Scahill har skrevet en veldokumentert artikkel og i motsetning til skrivebordssynsere (som meg selv) så har han vært tilstede i de konflikområdene han omtaler. I det store og det hele oppsummerer Scahill Jemens komplekse natur og hvordan USA kan ha bidratt til å øke rekruteringen og oppslutningen til grupper som AQAP, gjennom handlinger som hadde som uttalt mål om akkurat det motsatte.
Om du ikke orker å lese alt som jeg går igjennom under, så anbefaler jeg å se intervjuet med Scahill på Democracy Now, hvor han i stor grad peker på alle poenger jeg fokusere på under. Flink kar!
Den feilslåtte anti-terror politikken
Scahill har dratt sør i Jemen, blant annet til Abyan provisen hvor det har vært harde kamper mellom islamister som kaller seg Ansar Al-Sharia og jemenittiske myndigheter siden mai i fjor. Det har siden den tid nesten ikke vært journalister i området, men Scahill fikk muligheten til å bli med helt til frontlinjen med en general i den jemenittiske hæren. En general som på mange måter kjemper en tapt kamp, men som ikke vil gi opp.
In all, more than 230 Yemeni soldiers have been killed in battles with the militants since last May. “These guys are incredibly brave,” the general concedes, speaking of the militants. “If I had an army full of men with that bravery, I could conquer the world.”
Det Scahill viser er at disse islamistiske gruppene ser ut til å vinne stadig mer sympati blant folk i mer rurale områder, fordi jemenittiske styresmakter og amerikanerne har feilet i sin anti-terror politikk. Og det som kanskje er det skumle, som Scahill viser, er hvordan Ali Abduallah Saleh sitt regime har lurt amerikanske styresmakter trill rundt, ved å prate dem etter munnen. Et av problemene på landsbygden er at de kun ser jemenittiske styresmakter når de blir angrepet eller når amerikanske droner flyr over husene deres. Derimot har de islamske militante organisasjonene, som Ansar Al-Sharia, tatt på seg rollen som sikkerhetsbeskytter. Men det har også sin pris for noen.
Ansar al Sharia repaired roads, restored electricity, distributed food and began security patrols inside the city and its surroundings. It also established Sharia courts where disputes could be resolved. “Al Qaeda and Ansar al Sharia brought security to the people in areas that were famous for insecurity, famous for thefts, for roadblocks,” says Abdul Rezzaq al Jamal, an independent Yemeni journalist who regularly interviews Al Qaeda leaders and has spent extensive time in Zinjibar. “The people I met in Zinjibar were grateful to Al Qaeda and Ansar al Sharia for maintaining security.” While the militants in Abyan may be bringing law and order, this is, at times, enforced with horrifying tactics such as limb amputations against accused thieves and public floggings of suspected drug users.
Det har blitt hevdet AQAP har styrket seg er på grunn av at det ikke er en sterk president eller sentralmakt i Jemen etter opprøret det siste året. Det Scahill viser er at det trolig ikke er hovedårsaken til at islamistene har bygget seg opp. Derimot kan det tyde på at den økende støtten til AQAP sin ideologi er det økende raseriet fra ulike stammer i Jemen mot USA sin anti-terror politikk og støtten som er blitt gitt til Saleh sitt regime. For USA har i flere år drevet opplæring, trening og støttet opprettelsen av anti-terror styrker (CTU) i Jemen økonomisk. Disse styrkene har blitt ledet av familiemedlemmer av Saleh. Det som har provosert mange stammergrupperinger er at disse styrkene, som ble satt sammen for å kjempe mot terroristgrupperinger som AQAP i stedenfor har blitt flyttet til Sana'a for å beskytte presidenten og hans regime. Dermed har det ofte bare vært den regulære jemenittiske hæren igjen, en hær som er dårlig trent og med dårlig moral. På den måten så har USA vært med å finansiere godt trente militære styrker, som det siste året har kjempet mot sitt eget folk. Slik ting fører ikke til popularitet.
Og det blir verre. Det var under Bush administrasjonen dette samarbeidet med jemenittiske myndigheter ble startet. På den tiden var det kun finansiell og militær støtte som ble gitt, men Obama administrasjonen har tatt det et steg lenger. For i 2009 begynte man å sende ubemmanede droner inn i Jemen for å ta ut mistenkte terrorister. Informasjonen om hvor disse befant seg fikk man av jemenittiske myndigheter, som flere ganger feilinformerte for at USA skulle bombe motstandere av regimet. Noen angrep har tatt ut målene, mens andre kun har rammet sivile.
Some of the unilateral strikes have killed their intended targets, such as the CIA attack on Awlaki. But others have killed civilians—at times, a lot of civilians. And many of these have been in Abyan and its neighboring province of Shebwa, both of which have recently seen a substantial rise of AQAP activity. President Obama’s first known authorization of a missile strike on Yemen, on December 17, 2009, killed more than forty Bedouins, many of them women and children, in the remote village of al Majala in Abyan. Another US strike, in May 2010, killed an important tribal leader and the deputy governor of Marib province, Jabir Shabwani, sparking mass anger at the United States and Saleh’s government. “I think these airstrikes were based on false intelligence from the regime, because that is the nature of the contractor,” Qahtan charges. “The contractor wants to create more work in return for earning more money.”
I tillegg ble sønnen til Awlaki, en 16 åring, senere drept i et droneangrep. Sønnen er amerikansk statsborger. Gjenntatte angrep på uskyldige sivile skaper harme i befolkningen. Det som gjør disse feilslåtte angrepene ennå verre i Jemen er at du da også rammer stammesamfunnet.
The strikes “have recruited thousands.” Yemeni tribesmen, he says, share one common goal with Al Qaeda, “which is revenge against the Americans, because those who were killed are the sons of the tribesmen, and the tribesmen never, ever give up on revenge.” Even senior officials of the Saleh regime recognize the damage the strikes have caused. “People certainly resent these [US] interventions,” Qirbi, the foreign minister and a close Saleh ally, concedes.
Dermed har de amerikanske droneangrepene, som var ment å svekke AQAP, bidratt til å gjøre det motsatte. Stammer som tidligere kjempet mot AQAP eller iallefall ikke støttet dem, ser nå i økende grad en allianse med samme gruppering som den beste løsningen i kampen mot amerikanske angrep. Og dermed er vi fremme med hovedpoenget til Scahill. At USA rett og slett har gjort en for dårlig jobb på bakken i Jemen og ikke har tatt hensyn til de spesielle samfunnsforholdene (stammesamfunnet) som landet er preget av.
The key to accomplishing anything in Yemen is navigating its labyrinthine tribal system. For years, a tribal patronage network helped bolster Saleh’s regime. Many tribes have had a neutral view of AQAP or have seen it as a minor nuisance; some have fought against Al Qaeda forces, while others have given them safe haven or shelter. The stance of many tribes toward Al Qaeda has depended on how they believe AQAP can forward their agenda. But US policy has enraged tribal leaders who could potentially keep AQAP in check and has, over the past three years of regular bombings, taken away the motivation for many leaders to do so.
Scahill viser dette ved å henvise til en intervju med en stammelder sør i Jemen:
Several southern leaders angrily told me stories of US and Yemeni attacks in their areas that killed civilians and livestock and destroyed or damaged scores of homes. If anything, the US airstrikes and support for Saleh-family-run counterterrorism units has increased tribal sympathy for Al Qaeda. “Why should we fight them? Why?” asks Sheik Ali Abdullah Abdulsalam, a southern tribal sheik from Shebwa who adopted the nom du guerre Mullah Zabara, he says, out of admiration for Taliban leader Mullah Mohammed Omar. “If my government built schools, hospitals and roads and met basic needs, I would be loyal to my government and protect it. So far, we don’t have basic services such as electricity, water pumps. Why should we fight Al Qaeda?” He says that AQAP controls large swaths of Shebwa, conceding that the group does “provide security and prevent looting. If your car is stolen, they will get it back for you.” In areas “controlled by the government, there is looting and robbery. You can see the difference.” Zabara adds, “If we don’t pay more attention, Al Qaeda could seize and control more areas.”
Det som kanskje er overraskende er at disse stammelederne ser på AQAP som en terroristorganisasjon, men definisjonsspørsmål er ikke det som opptar disse lederene mest.
“The US sees Al Qaeda as terrorism, and we consider the drones terrorism,” he says. “The drones are flying day and night, frightening women and children, disturbing sleeping people. This is terrorism.” Zabara says several US strikes in his region have killed scores of civilians and that his community is littered with unexploded cluster bombs, which have detonated, killing children. He and other tribal leaders asked the Yemeni and US governments for assistance in removing them, he says. “We did not get any response, so we use our guns to explode them.” He also says the US government should pay money to the families of civilians killed in the missile strikes of the past three years. “We demand compensation from the US for killing Yemeni citizens, just like the Lockerbie case,” he declares. “The world is one village. The US received compensation from Libya for the Lockerbie bombing, but the Yemenis have not.”
Det siste store poenget som må understrekes er at stammene ikke frykter AQAP. Rett og slett fordi stammene er mye mektigere enn islamistene. Det ville vært selvmord for enhver islamistorganisasjon å legge seg ut med stammer i Jemen, da ville de bli knust. Og stammene har tidligere vært sterke motstandere av disse organisasjonene for de har bidratt til å skape ustabilitet i deres egne områder. Men nå ser flere stammer det som en fordel å alliere seg med disse grupperingen, for det vil fremme deres egne interesser. Scahill viser frykten AQAP har for å legge seg ut med stammegrupper i et intervju med en stammeleder (som før intervjuet stopper for å kjøpe en sekser med Heiniken å drikke mens de kjører bil), som også viser at islamistene i større grad enn mange andre forstår hvordan man skal spille det politiske spillet:
“Once I got stopped by AQAP guys at one of their checkpoints, and they saw I had a bottle of Johnnie Walker,” he recalls as he guzzles his second Heineken in ten minutes and lights a cigarette. “They asked me, ‘Why do you have that?’ I told them, ‘to drink it.’” He laughs heartily. “I told them to bother another guy and drove off.” The message of the story is clear: the Al Qaeda guys don’t want trouble with tribal leaders. “I am not afraid of Al Qaeda; I go to their sites and meet them. We are all known tribesmen, and they have to meet us to solve their disputes.” Plus, he adds: “I have 30,000 fighters in my own tribe. Al Qaeda can’t attack me.
Dette ble kanskje for langt for de fleste, men for å få frem poengene som Scahill så bra viser så tenkte jeg det var riktig. Artikkelen avsluttes med å konkludere med at USA sin anti-terror politikk har vært mislykket i Jemen. De har brukt masse penger og ressurser på å bekjempe terror, men resultatet har vært at Saleh sin familie har blitt rike og organisasjonene de har kjempet mot har fått økt støtte.
The United States “should have never made counterterrorism a source of profit for the regime, because that increased terrorism,” asserts Iryani. “Saleh's regimes agenda was to keep terrorism alive, because it was their cash cow.”
Konklusjonen som er like trist, som den viser hva feilslått politikk kan føre til, er som det klart sies av en tidligere rådgiver til president Saleh.
"Jeg tror at hadde vi bare blitt overlatt til oss selv, så ville vi hatt færre terrorister i Jemen enn det vi har nå."
Det er ikke lystig lesning.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar