Jemen: Den økonomiske situasjonen forverres stadig

Jemen er som mange har skjønt et komplekst land, med altfor mange problemer å løse på samme tid. I bunnen ligger økonomi og den økonomiske situasjonen i Jemen har forverret seg gradvis, i takt med opptøyene. Den uavhengige britiske tankesmien Chatham House er en av de beste resursene om man ønsker å forstå hva som foregår i Jemen og Jemengruppen deres er ledet av den eminente Ginny Hill.  I disse dager har Chatham House utgitt en liten rapport om den økonomiske situasjonen i Jemen, skrevet av Peter Salisbury og jeg tenkte å ta utgangspunkt i den for å gi en liten oversikt over hvor dårlig det står til i landet som flere spår blir den neste "failed state" i verden. Rapporten i sin helhet kan lastes ned gratis her, det anbefales!

Selve rapporten består av fire deler, med jeg tenkte å ta tak i det som muligens er mindre kjent her hjemme, den bakenforliggende økonomiske situasjonen i landet. Dette for å forsøke å gi et bilde av Jemens mange problemer, og grunnlaget for at jeg personlig er pessimistisk når det kommer til fremtiden for landet.

Tallenes tale

Rundt 43 % av befolkningen i Jemen lever på under 2$ dagen, noe som er omtrent 10 millioner mennesker. I tillegg er befolkningsøkningen på nesten 3 % årlig, noe som gjør Jemen til et av landene med høyest befolkningsøkning i verden. Kun halvparten av befolkningen kan lese og skrive, litt høyere tall for menn enn kvinner. Det er i tillegg flere millioner barn som ikke går på skole i det hele tatt. I tillegg er arbeidsledigheten skyhøy, staten mener den ligger på rundt 15 %, men det riktige tallet er trolig mellom 30-40 %. Noen observatører mener at den kan være så høy som 70 % i de urbane områdene, noe som er meget kritisk.

Jemen har olje og staten har vært avhengig av oljeeksport for å få penger inn i statskassen. Men landet er bare verdens 32. største oljeprodusent og produksjonen faller for hvert år. Råolje står for 85 % av eksportinntektene og står for 70% av inntektene til staten hvert år. Flere analytikere mener at oljen kan gå tom allerede i 2015, og selv om dette er pessimistisk, så sier det seg selv at staten må finne andre inntektskilder i den nærmeste fremtid.

I følge rapporten til Chatham House så bruker den gjennomsnittlige jemenitt 55 % av inntekten sin på vann, mat og energi, mens de fattigste kan bruke opp mot 70 %. Problemet for Jemen er at de er helt avhengig av importert mat og nærmere 80 % av maten som fortæres er importert. Dermed er man i Jemen meget utsatt for svingninger i matvareprisene. Istedenfor å dyrke matvarer, så dyrkes det qat på omtrent 50 % av den dyrkbare jorden. Det er mer lønnsomt og gir større inntekter til bøndene, siden over 70 % av mannlige jemenitter tygger qat daglig.  Problemet er at denne typen jordbruk behøver enorme mengder vann, en ressurs som Jemen har lite av. 90 % av vannressursene brukes på jordbruket, halvparten av dette da på qatdyrking. Landet er spådd av verdensbanken å bli det første landet i verden hvor hovedstaden kommer til å gå tom for vann, kanskje allerede i 2025. Av den grunn er det vanskelig å få tak i vann og vann er meget dyrt i Jemen.

Og problemene stopper ikke der. For 93 % av alle jemenitter bruker gass og kokegass som deres primærkilde til drivstoff. Noe av dette produseres i Jemen, noe importeres. På grunn av opptøyene det siste halve året så har flere raffinerier blitt ødelagt, noe som har ført til svekket produksjon og lavere tilgjengelighet, som igjen har ført til økede priser på gass. Og det rammer alltid de fattigste først. Drivstoff, som bensin og diesel, har tidligere vært subsidiert av myndighetene (som i de fleste arabiske land) en subsidie myndighetene nå har gått bort fra. 22 % av utgiftene til staten i 2009 var drivstoffsubsidier. Slike utgifter har ikke staten råd til lenger, noe som har ført til økende drivstoffpriser. Når jeg var i Sana'a i vår var en liter bensin like dyrt i Sana'a som i Oslo.

Løsninger?

Men hvor er de som skal løse dette? De utnytter systemet som bare det!

Det er en liten elite av myndighetspersoner, militærledere, stammeledere og forretningsfolk som tilnærmet styrer hele Jemens økonomi. Saleh sin familie, Ali Muhsin Al -Ahmer (den defekterte militærgeneralen), Al-Ahmer familien (ledere for Hashid) og rike foretningsfolk som Hayel-Sayed og Abdulhaq har kontroll på det meste som skjer i landet. Og for å sette det i system. Flere av disse har tjent store penger på å smugle subsidiert drivstoff til utlandet, drivstoff som staten har brukt enorme summer av befolkningens penger på å subsidiere. I følge rapporten så er enorme summer ingen overdrivelse: "In 2008, Sarah Phillips found that around 50 per cent of subsidized diesel, which cost the state $3.5bn – or 12 per cent of that year’s GDP – went to smuggling rings within Yemen. (s.12) Den rike eliten har også flyttet de fleste av sine penger til utlandet, ellers så er de regelrett "gjemt i madrassen". Dette fordi bankvesenet i Jemen nesten ikke fungerer, det kan eksemplifiseres ved at kun 4 % av befolkningen bruker banker.

Av den grunn er økonomien veldig kontantbasert og da veldig utsatt for devaluering av den jemenittiske rijalen, siden alle sitter med pengene "gjemt i madrassen". Og akkurat denne devalueringen har skjedd, rijalen har sunket fra 218 for 1$, til over 240 for 1$ på et år. Alt blir dermed dyrere, siden det meste importeres, mens inntektene synker både for befolkningen og staten. Det ser ikke lyst ut. Og mørkere blir det

Jemen er på 148 plass av 178 land i Transparency International’s 2010 Corruption Perceptions Index. Av den grunn er det få land eller privatpersoner som vil investere i landet, noe som kunne gitt Jemen er løft økonomisk. For alle selskaper eller privatpersoner som ønsker å starte opp i Jemen eller investere, må ha en lokal "kontaktperson" som enten driver selve forretningen eller "passer på den". Og for denne jobben får disse kontaktpersonene mye penger. Og de er ofte sønner, fettere eller familiemedlemmer av den eliten nevnt ovenfor. Med en slik usikkerhet så er det kanskje ikke så rart at mange tenker to ganger før de investerer i Jemen.

Opptøyene det siste halve året har bare gjort ting verre enn de var. Og det er nok ikke tilfeldig at de fraksjonene som kjemper mot hverandre er ulike eliter som alle ønsker en større del av den økonomiske kaken til Jemen. Staten er nesten tom for penger allerede og har stort underskudd på budsjettet. Handelsbalansen til Jemen gikk fra minus 1 milliard dollar i 2008, til 2,7 milliarder dollar i 2010. Og det øker fortsatt. Det er allment kjent at Saudi Arabia spytter inn mange milliarder i jemenittisk økonomi, både i form av budsjettstøtte og tilnærmet bestikkelser til stammeledere og andre allierte. Det eneste man kan spå om opptøyene i Jemen er at de som kommer seirende ut vil ha vært på Saudi-Arabia sin lønningsliste. For Saudi-Arabia er stabilitet i Jemen alfa omega og hvem som står for denne stabiliteten er mindre viktig. 

Så mens alt forverrer seg, så blir mat dyrere, vann dyrere, drivstoff dyrere. Inntektene synker og fattige jemenitter øker. Flere vil bli underernærte, flere vil flykte fra sine hjem og alle piler vil peke klarere nedover. Og FN som forsøker å hjelpe til med humanitær støtte melder om at de trenger mer penger for å kunne hjelpe alle som trenger det. Men vesten (USA, EU osv) vil ikke hjelpe ennå, de vil vente og se hva som skjer først. De krever et regimeskifte eller iallefall noe som ligner på det før de vil vurdere å hjelpe. Det høres sikkert hjerterått ut, men det er fullt forståelig. For det er en kjent sak at nødhjelp gitt til Jemen ofte forsvinner uten å nå dem som trenger det. Dette fordi man som hjelpeorganisasjon ikke kan gå inn å hjelpe alene, man er nødt å knytte seg til en lokal NGO for å få lov til å jobbe i landet. Og denne lokale NGO har som oftest bånd opp til eliten som styrer Jemen.

Nå forstår dere kanskje hvorfor pessimismen rår på denne bloggen, for jeg kan ærlig ikke se en utgang på denne konflikten som vil få Jemen opp av gjørmen, spesielt ikke økonomisk. Hva tenker dere?